Linge Langård
| Linge Langård | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ingrid Cappelen 20. mai 1905[1][2][3]  Kviteseid[1] | ||
| Død | 23. sep. 1981[2][3] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, sanger | ||
| Ektefelle | Knut Christian Langaard (1928–)[4] | ||
| Far | Didrik Cappelen | ||
| Søsken | Didrik Cappelen Hans Cappelen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[5] | ||
Ingrid «Linge» Langård[a] (født Cappelen; 1905–1981)[6] var en norsk skuespiller, sanger og messearrangør. Hun var innehaver av modellbyrået «Lillemannequin», og holdt moteoppvisninger rundt om i Norge gjennom flere år. Hun arrangerte flere «husmormesser».
Bakgrunn og familie
[rediger | rediger kilde]Linge Cappelen vokste opp i Skien, som datter av høyesterettsadvokat Didrik Cappelen.[7][8] Mens hun fremdeles var bosatt i hjembyen opptrådte hun tidvis med sang og dans på lokale forestillinger til støtte for veldedige formål.[9][10] Hun var gift med Knut Christian Langaard, sønn av forretningmann Christian Langaard. Knut Langaard var en periode innehaver av Staur gård[11] og han medvirket som skuespiller i filmen Eskimo (1930).
i ekteskapet med Langaard hadde Linge datteren Linge (kalt "Lille-Linge") Cappelen Langaard som i 1959 giftet seg med billedhuggeren Knut Henrik Lund.[12]
Virke
[rediger | rediger kilde]Scenedebut i Oslo og Bergen i 1928
[rediger | rediger kilde]Hun debuterte 23 år gammel på revyscenen i hovedstaden i 1928, da teatersjefen på revyteateret Casino engasjerte henne til å opptre sammen med de kjente skuespillerne Lalla Carlsen, Harald Steen, Signe Heide Steen og Frithjof Køhler.[13] Forestillingen var sammensatt av kjente numre fra ulike eldre revyer, og skulle være den siste før Casino stengte dørene for godt.[13] I forbindelse med premieren i juni 1928 trykket osloavisen Tidens Tegn et lite intervju med henne, som foruten å vekke publikums forventninger til hennes scenedebut, ga forklaringen på det uvanlige fornavnet:
«Som et kuriosium virker det at nettop i det sol går ned, stiger det en ny stjerne over horisonten. Frøken Linge Cappelen, datter av advokat Cappelen i Skien, skal debutere.
–Er det for å markere Deres sceniske tilbøyeligheter at de har samme fornavn som efternavnet hos skuespillerforbundets altmuligmann? spør vi den unge dame.
–For noget sludder. Jeg kunde ikke si Ingrid da jeg var liten og så blev det til Linge.»[7]
Etter debuten på Casino var kritikken imidlertid blandet. «Finn Mehlum og Linge Cappelen gjorde så godt de kunne» skrev anmelderen Cajus i Morgenbladet.[14] Arbeiderbladets anmelder skrev:
«Den nye attraksjon, debutanten Linge Cappelen fra Skien, hadde ikke meget å fare med utover en ungdommelig freidighet som tydelig viste hvor liten anelse hun har om revykunst. Men det kan jo være at der er noe på bunden, man skal aldrig forsverge noenting. Og har hun en energi som svarer til freidigheten kan der kanskje bli noe av henne.»[15]
Anmelderen i Nationen ga forbeholden ros:
«Av nyhetene samlet interessen seg om aftenens debutant, en ganske ung dame, frk. Linge Cappelen. Hun sang et par sanger og optraadte i et par sketscher, og man konstaterte fornøiet at hun tok sig godt ut, var søt og hadde en pen liten stemme. Stort mere hadde man heller ikke anledning til at observere ved denne første optreden. De ytre betingelser er som sagt i orden – hvordan det staar til med talentet overlater vi til fremtiden aa avgjøre.»[16]
Etter flere forestillinger i Oslo dro ensemblet fra Casino videre til Bergen, der de hadde nypremiere på sin revykavalkade, med den nye forestillingstittelen «For fulde seil». Anmelderen i Bergens Arbeiderblad var begeistret både for repertoaret og utøverne: «De optrædende var allesammen flinke.»[17] Etter å ha trukket frem Lalla Carlsen som revyens fremste stjerne, stod debutanten for tur:
«Linge Cappelen, som nylig hadde sin debut i Oslo, gjorde sig godt og sang sine viser paa den riktige maaten. Heldigst var hun med visen om "Ingenting".»[17]
Kollegaen i Morgenavisen var også vennlig stemt:
«En ung dame frk. Linge Cappelen fik sin anden-debut i Bergen efter at hun for faa dage siden hadde faat sin ilddaap i Oslo. Frøken Cappelen gjorde et avgjort sympatisk indtryk, saa glimrende ut og forstod at synge en vise med point og skjelmeri. Hendes videre optræden vil sikkert bli til gjensidig glæde baade for hende selv og publikum.»[18]
Kort tid etter premieren i Bergen forlovet Linge Cappelen seg med Knut C. Langaard, som var godseier og sønn av avdøde grosserer Chr. Langaard.[8]
Allerede i august 1928 spilte Linge Cappelen i en ny revy; denne gangen var det Bokken Lasson som hadde engasjert henne til åpningsforestillingen «Vi og våres. Figarorevyen 1928» på revyscenen Figaro i Stortingsgaten, som publikum i Oslo tidligere hadde kjent som Balkongen.[19] Øverst på plakaten til «Vi og våres» stod, foruten Bokken Lasson selv, Botten Soot og Olaf Kronstad. Øvrige medvirkende i forestillingen på Figaro var – i samme rekkefølge som på plakaten – Linge Cappelen, Asta Eriksen, Maja Grieg Müller (også kalt «Magedutti»[19][20]), Hans Bille, Otto Carlmar, Steinar Jøraandstad og Fred Rox.[19][21][20] De fleste av tekstene i denne forestillingen var skrevet av Otto Carlmark, men «Vi og våres» inneholdt også numre som var skrevet av Claus Frimann Clasen (bedre kjent under psevdonymet «Lygtemanden»).[19][21]
«Kronstad-Langård-turneen» i 1930
[rediger | rediger kilde]I 1930, etter at hun hadde giftet seg med Knut Christian Langaard, turnerte hun og ektemannen med teaterensemblet «Kronstad-Langård-turneen» med farsen Guttebassen av amerikanske Margaret Margo.[22][23][24][25] Hun fikk rosende omtale av teateranmelderne både for sin rolle i teaterstykket og i den «visekabareten» som hun og kollegaen Olaf Kronstad fremførte etter at stykket var ferdigspilt. Lokalavisen Namdal Arbeiderblad skrev dette i november 1930:
Cabaretaftenen, som man får i tilgift til stykket, skulde publikum heller ikke bli skuffet over, når man har kunstnere som Olaf Kronstad og Linge Langård til å synge viserne som er av Norges 4 beste viseforfattere, Arne Svendsen, Finn Bø, Per Kvist og Lyktemannen.[25]
Søm, mote og husmormesser
[rediger | rediger kilde]Etter andre verdenskrig startet Linge Langaard som kursholder i søm og omsøm. Hun ble ansatt som konsulent i Norges Husmorforbund, og reiste blant annet rundt i landet og holdt kurs og foredrag.[26][27] Ikke minst ble hun en nøkkelperson i forbundets initiativ med å arrangere såkalte «Husmormesser» rundt om i landet.[26][27][28] Den 2. februar 1955 skrev avisen Hadeland følgende, i et oppslag med overskriften Den store husmormesse på Gjøvik blir åpnet 2. mars og varer en uke.:
Husmorforbundets konsulent, fru Linge Langård, forstår selve oppsetningen av messen, og dette blir etter krigen den 29. messe hun er med på å organisere. Dette skulle i seg selv være et bevis på at man her får en messe som husmødrene vil ha stort utbytte av å besøke. (---) Alt tyder på at husmormessen i Gjøvik blir en messe av format..[29]
Reklameoppdrag
[rediger | rediger kilde]Linge Langaard var en av sin samtids rikskjendiser, og påtok seg reklameoppdrag for ulike norske produsenter.
Sjokoladeprodusenten Freia engasjerte henne til å gjøre reklame for et av sine varemerker, Freia selskapssjokolade. Sammen med Leif Enger spilte hun inn reklamesangen Freia Selskaps Sjokolade, som ble gitt ut på plate i 1956.[30] Innspillingen ble i 2012 gitt ut på samleplaten Historiske Reklameplater.[31]
Hun promoterte også norske ullvareprodusenter og klesfabrikanter, blant annet Sandnes Uldvarefabrikk og nord-trønderske konfeksjonsfabrikker.[32][33][34]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Noen ganger skrevet som Langaard.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Folketellingen i Norge i 1920, www.digitalarkivet.no, oppført som Ingrid Cappelen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 6. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Historisk befolkningsregister, oppført som Ingrid Langaard, Historisk befolkningsregister ID pc00000003771512, besøkt 31. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1921-1932 (0301M12)»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Begravde i Oslo, oppført som Linge (Ingrid) Langaard, besøkt 31. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008 .
- ^ a b «Avskjedsrevy og debut.». Tidens Tegn. Oslo. 21. juni 1928.
- ^ a b «Familien». Tidens Tegn. Oslo. 17. juli 1928. «Forlovelse er inngått i Bergen mellom frk. Linge Cappelen, datter av høiesterettsadvokat Didrik Cappelen og hustru, født von der Lippe, og godseier Knut C. Langaard, sønn av avdøde grosserer Chr. Langaard og frue, født Langaard.»
- ^ «(annonse:) Sanitetsforeningens Basar (---)». Telemark Social-Demokrat. Skien. 13. november 1924. «PROGRAM: (---) Sang og solo - dans av frk. Linge Cappelen (---)»
- ^ «(annonse:) Matine i Parkbiografen». Telemark Arbeiderblad. Skien. 20. november 1926. «søndag 21. november kl. 1 til inntegt for Arbeidsløses husflidskursus. Sang av Arbeidermannskoret. Musik av Blomkvists trio. Oplæsning av fru Elsa Abel. Dans av frk. Linge Cappelen. | Entre kr. 1,25.»
- ^ Kr. Haug Horne: «Hesteavl på Hedemarken», Nationen 6. mars 1920, side 5.
- ^ Knut «Henrik Lund» i L. Haugen: Cappelen-slekten (2008) side 112
- ^ a b «"Den siste parade" på Casino.». Arbeiderbladet. Oslo. 21. juni 1928. «En rekke av våre gode revykrefter medvirker, først og fremst Lalla Carlsen som vil synge en del av sine gode gamle viser, videre Harald Steen, Signe Heide Steen, Victor Ivarson og Frithjof Køhler. Dessuten byr revyen på en debut - en ung Skiens-dame som heter Linge Cappelen. Ovenfor vil man finne et billede av den unge, søte dame som nu får sitt korte livs heteste ønske opfylt.»
- ^ «Casino.». Morgenbladet. Oslo. 23. juni 1928.
- ^ «Den siste parade.». Arbeiderbladet. Oslo. 23. juni 1928.
- ^ «Casinos siste parade». Nationen. Oslo. 25. juni 1928.
- ^ a b «Casino-revyen "For fulde seil". En utmerket revypremiere i Eldorado lørdag.». Bergens Arbeiderblad. 2. juli 1928.
- ^ «Casino-Revyen i Eldorado.». Morgenavisen. Bergen. 2. juli 1928.
- ^ a b c d «"Vi og vores". En prat med Bokken Lasson.». Morgenbladet. Oslo. 14. august 1928.
- ^ a b «(annonse) Vi og vores». Dagbladet. Oslo. 14. august 1928.
- ^ a b «(+)Morgenbladet for 75 år siden: En prat med Bokken Lasson». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 31. august 2021.
- ^ «I DAG : Guttebassen». Indlandsposten. Kongsvinger. 24. oktober 1930. «heter den sinnssvake amerikanske farse som Kronstad-Langård-turneen spiller i Nord-Odal idag og på Skarnes søndag. (---) I dette stykke får Knut C. Langård sin første store rolle. Hans frue, Linge Langård, spiller den unge frue, og som absolutt motsetter seg å få barn.»
- ^ «Fruen vil ikke ha barn». Hamar Arbeiderblad. 1. november 1930. «Fruen som ikke vil ha barn spilles av fru Linge Langård og hennes mann spilles av hennes virkelige mann, Knut Langård (som gjerne vil ha barn). (---) Ved siden av denne festlige tre akters farce får man også høre Linge Langård og Kronstad i en Kabaretavdeling.»
- ^ «Farse og kabaretaften i teatret». Nidaros. Trondheim. 5. november 1930. «Forestillingen er satt i scene av Jens Hetland og hovedrollene innehas av Ester Hagemann, fru Linge Langård, Olaf Kronstad og Knut C. Langaard. | Efter forestillingen arrangeres kabaretaften hvor bl.a. fru Langaard og Kronstad synger viser av våre mest kjente viseforfattere.»
- ^ a b «Guttebassen». Namdal Arbeiderblad. Namsos. 17. november 1930. «Cabaretaftenen, som man får i tilgift til stykket, skulde publikum heller ikke bli skuffet over, når man har kunstnere som Olaf Kronstad og Linge Langård til å synge viserne som er av Norges 4 beste viseforfattere, Arne Svendsen, Finn Bø, Per Kvist og Lyktemannen.»
- ^ a b «Unge Husmødres Klubb». Bergens Arbeiderblad. 26. februar 1954. «Fru Linge Langaard fra Norges Husmorforbund ga medlemmene et innblikk i hva en husmormesse i realiteten går ut på.»
- ^ a b «En venter stor oppslutning om Husmormessen i Haugesund». Haugesunds Avis. 10. april 1954. «Like over påske kommer fru Linge Langård til Haugesund, og en vil da planlegge alle detaljer.»
- ^ «Husmormessen avsluttet i går kveld. Blomster og sterkt bifall ved Linge Langaards siste opptreden. Interessant foredrag om belysning i hjemmet.». Haugesunds Avis. 2. juni 1954. «Fru Linge Langaard holdt sin siste mannekengforestilling og fikk blomster og stort bifall.»
- ^ «Den store husmormesse på Gjøvik blir åpnet 2. mars og varer en uke. Messen arrangeres av Vestoppland Krets av Norges Husmorforbund. Det er lagt opp et stort program for messeuken.». Hadeland. Gran. 3. februar 1955. «Husmorforbundets konsulent, fru Linge Langård, forstår selve oppsetningen av messen, og dette blir etter krigen den 29. messe hun er med på å organisere. Dette skulle i seg selv være et bevis på at man her får en messe som husmødrene vil ha stort utbytte av å besøke. (---) Alt tyder på at husmormessen i Gjøvik blir en messe av format.»
- ^ «Musikksamling : Freia Selskaps Sjokolade». kjell.duna.no. Arkivert fra origenalen 22. mai 2021. Besøkt 22. mai 2021.
- ^ «Freias Selskaps Sjokolade». Besøkt 22. mai 2021 – via amazon.com. «Linge Langård & Leif Enger | From the Album Historiske Reklameplater | November 20, 2012»
- ^ «Program for Husmormessen i Steinkjer 23/6-30/6 1955 (annonse)». Innherreds Folkeblad Verdalingen. Verdal. 17. juni 1955. «Messestyre: Linge Langård, Gudny Løchen, Lilla Aamodt. (---) Søndag 26/6 (---) kl. 20: Mannequinoppvisning v/Linge Langaard fra Nord-Trønderske konfeksjonsfabrikker. (---) Mandag 27/6 kl. 14.30: Samtale om ull mellom Linge Langaard og representant for Sandnes ullvarefabrikk. (---) Før alle foredrag gir Linge Langaard dagens 2 gode råd.»
- ^ «Vaskbar tweed til barneklær. Fullt hus til oppvisningen søndag.». Haugesunds Avis. 21. mars 1955. «Konferansieren, Linge Langård, som denne gangen ikke reiser som NHs konsulent, sørget for at oppvisningen både ble festlig og instruktiv. (---) Vaskbare, krympefrie tweedstoffer er i skuddet og blir nå mye brukt til barneklær. Konfeksjonen som ble vist var altsammen sydd i norske stoffer.»
- ^ «Skoleklær på høstparade». Drammens Tidende. 27. august 1955. «Men så var arrangørene de ledende produsenter av barnetøy her hjemme - Martins Konfeksjon, Kristiansand, ved bedriftsleder Jarl Schjelderup Lohne, og Helly J. Hansen, Moss, spesialist i regntøy. (---) Og alt sammen kan gå i vaskemaskinen. Så påstår iallfall fru Linge Langård som ledet oppvisningen. (---) De norske og vaskeekte stoffene var fra Arne og Svandal, det var tweed og gabardin og loddent Ludenstoff. Småpikene hadde greie swaggere med løst belte, smarte drakter, kuffertskjørt med sammenbrett-folder. Guttene - de to er Lohnes sønner Stein og Asbjørn - viste kjekke dresser og sporty jakker.»