Nordhordlandsbrua
Nordhordlandsbrua | |||
---|---|---|---|
Type | skråkabelbro, flytebro, veibru | ||
Sted | Bergen kommune, Alver | ||
Åpnet | 22. september 1994 | ||
Erstatter | fergesambandet Knarvik–Steinestø | ||
Strekning | Europavei 39 | ||
Lengde | 1 614,75 meter[1] | ||
Fri høyde | 32 meter | ||
Største spenn | 172 meter | ||
Krysser | Salhusfjorden, Osterfjorden | ||
Trafikk | 17 332 (2023)[2] | ||
Nordhordlandsbrua 60°31′28″N 5°15′50″Ø | |||
Nordhordlandsbrua går over Salhusfjorden/Osterfjorden og forbinder Flatøy i Alver kommune (tidl. Meland kommune) med fastlandet ved Hordvik nord for sentrum i Bergen kommune. Den ble åpnet i september 1994 og er en del av europavei 39. Med 1 610 meter er den Norges nest lengste bro. Over skipsleia er den en skråkabelbro, mens resten av anlegget er en flytebro på 1 243 meter. Fjorden er opp til 500 meter dyp og flytebroen er forankret bare i land.[3] Det gjør den til verdens lengste flytebro uten sideforankring.[trenger referanse] Broen er prosjektert av Aas-Jakobsen AS. I tillegg til selve broen ble det anlagt knapt 4 km tilførselsvei og en tunnel (Hordviktunnelen) på 795 meter.[3]
I 1997 måtte utbyggerne av broen tåle kraftig kritikk fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som følge av store budsjettoverskridelser. Budsjetter baseres vanligvis på lignende prosjekter, men dette var et spesielt prosjekt som brukte ny teknikk. Budsjettet var ved politisk beslutning i 1985 på 430 millioner, men kostnadene ble til slutt 933 millioner.[4]
Allerede på 1960-tallet var det planer om broforbindelse mellom Bergen og Nordhordland, men politisk dragkamp førte til at det tok nesten 30 år før broen sto ferdig.[trenger referanse] Opprinnelig skulle broen få navnet «Salhusbroen», men navnet ble endret kort tid før åpningen.
Den erstattet fergesambandet mellom Knarvik i daværende Lindås kommune (nå: Alver kommune) og Steinestø i Bergen kommune, som var landets største fergesamband målt i antall biler. Men siden den gang har trafikken blitt doblet. I 2004 passerte 3 443 694 biler over broen, det gir et snitt på 9 409 biler daglig. I 2009 passerte 5 364 770 biler over broen, det gir et snitt på 14 698 biler daglig.
Prosjektet er nesten utelukkende bompengefinansiert. Til en bro som har kostet rundt 1 milliard kroner, bevilget Stortinget 41 millioner kroner. Kostnadsoverslagene varierte med tiden og underveis i byggingen krevde entreprenøren ekstra betalt.[5] Allerede i 1956 begynte brukerne av fergeforbindelsen mellom Knarvik og Steinestø å betale bompenger. Den gang var det fergekaien i Knarvik, og veien mellom daværende Lindås kommune og Radøy som skulle dekkes inn. Da planene om bro over Salhusfjorden skjøt fart, ble det i 1969 avgjort at bilistene skulle fortsette å betale bompenger.
31. desember 2005 ble innkrevingen av bompenger avsluttet, og bilistene kunne reise gratis over broen. I 2019 ble det innført nye bompenger for å finansiere nye veiprosjekter i Nordhordland.
Trafikkutvikling
[rediger | rediger kilde]Årsdøgntrafikken over broen.[6]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ nasjonal vegdatabank, Wikidata Q55698494, http://vegkart.no
- ^ «Trafikkdata Ev39 Klauvaneset Nordhordlandsbrua». Statens vegvesen.
- ^ a b Nordhordlandsbrua: den lengste flytebrua i Europa krysser Salhusfjorden = The Nordhordland Bridge : Europe's longest floating bridge crosses the Salhus Fjord. Fyllingsdalen: Statens vegvesen, Hordaland. 1995.
- ^ Brev fra Statens vegvesen til Samferdselsdepartementet, datert 25. februar 1998: Stortingets høring om Nordhordlandsbrua - utfyllende opplysninger
- ^ Rødland, Kjartan (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. ISBN 8241902638.
- ^ Statens vegvesen - ÅDT nivå 1-punkt Hordaland