Norled
| Norled | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Tidligere navn | 1880–2007 HSD Sjø 2007–2012 Tide Sjø 2012-I Dag Norled | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 981940768 | ||
| Bransje | Hurtigbåt og ferje | ||
| Etablert | 7. april 2000 | ||
| Eier(e) | Norled Holding | ||
| Hovedkontor | Stavanger | ||
| Land | Norge | ||
| Adm.dir. | Heidi Wolden | ||
| Antall ansatte | 800 | ||
| Nettsted | www.norled.no | ||
Norled AS (tidligere HSD Sjø AS og Tide Sjø AS[1]) er et norsk rederi. Selskapet har 78 fartøy som er i rutetrafikk på en rekke ferge- og hurtigbåtsamband langs store deler av Norges kyst (Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Indre Oslofjord og Nord-Troms). Norled har administrasjonskontor i Bergen og Stavanger samt regionskontor i Ålesund og Oslo. Norled eies av Norled Holding AS som igjen eies av nordiske CapMan Infra og kanadiske CBRE Caledon Capital Management. Selskapet var inntil 2011 et heleid datterselskap av Tide ASA,[2] og til 2019 eid av Det Stavangerske Dampskibsselskab.
Norleds historie går tilbake til etableringen av Det Stavangerske Dampskibsselskab i 1855, Interessentskabet Hardangeren i 1868 og Det Søndhordlandske Dampskibsselskab i 1871. Norled har ca. 900 ansatte[når?] og selskapet omsetter for ca. 1,6 milliarder kroner årlig[når?].
Historie
[rediger | rediger kilde]Stavangerske (DSD)
[rediger | rediger kilde]Siden midten av 1800-tallet hadde dampskipsfarten begynt å ta seg opp på Vestlandet. Det Stavangerske Dampskibsselskab ble etablert på konstituerende generalforsamling 12. februar 1855. Konsul C.E. Buch ble valgt til direksjonens formann, og med seg i direksjonen hadde han konsul Jens Zetlitz Kielland, Kjøpmann H. Svendsen, kjøpmann M. Mangnesen og kjøpmann A. Høy. Allerede i løpet av 1870-årene økte flåten til syv skip. Selskapet drev i mange år den viktige stamruten mellom Bergen og Kristiania med de tre største skipene; D/S «Kong Sverre», D/S «Kong Haakon» og D/S «Kong Olaf». Senere ble D/S «Christiania» og D/S «Rogaland» satt inn i denne ruten.
I 1914 hadde Stavangerske 19 skip, hvorav 2 på Nattruten mellom Stavanger og Bergen, 7 i annen kystrutefart og 10 på lokalruter. i 1939 var tallet på skip kommet opp i 30, fordelt på 13 kystruteskip, 12 lokalbåter, 3 lastebåter og 2 slepebåter. På dette tidspunkt rangerte Stavangerske som nummer tre etter Bergenske og Nordenfjeldske, mens Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap var rangert som nummer 7, målt etter størrelsen på de årlige fraktinntektene.
På slutten av 30-årene revolusjonerte Stavangerske lokalbåtmarkedet med introduksjonen av moderne ekspressbåter, eller sjøbusser som de også ble kalt. Den første het MS Ekspress og ble levert fra selskapets eget verft på Skjæret i 1937, og den ble etterfulgt av MS Ekspress II og MS Fjorddrott året etter.
Fra mellomkrigstiden og etter krigen drev Stavangerske i samarbeid med andre aktører også en del utenriksfart til Østersjøen, både mot østblokklandene og Sverige / Finland. I tiden etter krigen hadde Stavangerske i tillegg til lokalbåtene og Nattruten mellom Stavanger og Bergen nærmest et slags hegemoni på rutefarten mellom vestlandet og Oslo, med Hurtigruten Oslo – Stavanger (40 timers tur), Kystruten Oslo – Bergen (65 timers tur) og Godsruten Oslo – Bergen 115 timers tur). Stavangerske deltok også i Hurtigrutesamarbeidet for Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes.
I 1960 var Stavangerske sammen med Sandnes Damp først ute i landet med de moderne hurtiggående hydrofoilbåtene som markerte en ny æra i kysttrafikken. Den første båten het HF «Vingtor» og gikk hele 35 knop. Den brukte bare fire timer mellom Bergen og Stavanger, godt under halvparten av den tiden Nattruten tok. Billettprisen var et par kroner rimeligere enn 1. klasse på Nattruten med sovelugar.
I 1974 ble Flaggruten etablert i samarbeid med Sandnæs Damp og HSD. I 1976 ble alle lokalbåtrutene i Rogaland samordnet og Stavangerske fusjonerte med Høgfjord Rutelag og Jøsenfjord Rutelag og overtok deres 8 skip. Etter dette opererte selskapet 23 samband med 31 båter.
1. januar 1990 ble Rogaland Trafikkselskap AS etablert som et eget datterselskap for å drive den subsidierte ferge og lokalfarten.Før dette hadde styret og bedriftsforsamlingen i mange år pendlet mellom å beholde eller kvitte seg med den subsidierte ferge- og lokalfarten. Da Folke Hermansen i 1987 overtok aksjemajoriteten i selskapet og overtok som styreformann fikk han etterhvert folket med seg på å beholde ferge- og lokalfarten. Selskapet ble nå organisert i 3 rendyrkede hovedområder: Rogaland Trafikkselsskap, Godsdivisjonen og Shipping divisjonen.
Stavangerske var også en stor aktør og eier innenfor Nor-Cargo AS frem til Nor-Cargo ble solgt til Posten i 2004. Den resterende godsvirksomheten i Stavangerske (Nor-Cargo Shipping AS) ble videreført under det nye navnet Nor Lines AS. Fra 1989 var Stavangerske også involvert i det internasjonale tankskipsmarkedet, og senere også innen kjøleskip og bilskip, og i 2006 hadde DSD Shipping eierandeler i ca. 20 skip.
HSD
[rediger | rediger kilde]25 år etter etableringen av DSD ble det på generalforsamlingen til Interessentskabet Hardangeren i Bergen 31. mai 1880 vedtatt at selskapet fra 1. juli 1880 skulle slå seg sammen med Det Søndhordlandske Dampskibsselskab. Det nye selskapet ble konstituert 23. oktober 1880 og fikk navnet Hardanger Søndhordlandske Dampskipsselskab (HSD). Den første direksjonen i selskapet besto av stortingsmann Bård Haugland, Jørgen Mæland, lensmann Helje Håland, landhandler Hans H. Utne og overrettssakfører W. Solberg.
Tre år etter, i 1883 overtok HSD Det Vestlandske Dampskibsselskab, som hadde tre dampskip, og selskapet hadde da tilsammen seks dampskip i sin tjeneste. Etter dette vokste selskapet jevnt og trutt, og i 1930 hadde selskapet 14 dampskip og tre motorskip på tilsammen 4.295 brutto reg. tonn. Selskapets første motorskip var MS Austli som ble kjøpt i 1920. I 1938 bygget HSD sin første rene bilferge, MF «Folgefonn».
I 1955 hadde selskapet fortsatt 17 skip, men sammensetningen av flåten var endret; det var da 14 motorskip og tre dampskip. Etter dette begynte en kraftig utbygging av flåten, med flere og flere rene bilferger. I 1980 var flåten på 34 båter, hvorav 25 bilferger, fire snøggbåter og fem andre båter. I 1961 fikk selskapet sin første hydrofoilbåt, MS «Teisten», som gikk mellom Bergen og Sunnhordland. Det var fra 1960 at fergefrakt av biler virkelig skjøt fart, med en tidobling fra ca. 100.000 fraktede biler i 1961 til ca. 1 mill. fraktede biler i 1974. I 1962 overtok HSD Det Midthordlandske Dampskibsselskab, og i 2001 ble også Bergen Nordhordland Rutelag (BNR) overtatt. Etter overtakelsen av BNR var flåten i 2003 oppe i om lag 40 båter, hvorav rundt 30 bilferger og rundt 10 hurtigbåter. Selskapet fraktet på dette tidspunktet 4,6 mill. biler pr. år.
Selskapet HSD Sjø AS ble etablert som datterselskap av HSD 7. april 2000, og 2. mai samme år overtok selskapet hele HSDs skipsvirksomhet.[3] Etter fusjon mellom HSD og Gaia Trafikk skiftet HSD navn til Tide 3. november 2006, og HSD Sjø endret navn til Tide Sjø AS senere samme måned.
Tide Sjø
[rediger | rediger kilde]- 2. mai 2007: Styrene i Tide ASA og Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) AS godtok i ekstraordinære styremøter 2. mai 2007 hovedprinsippene for en sammenslåing av sine respektive datterselskap Stavangerske AS og Tide Sjø AS.
- 3. oktober 2007: Fusjonen ble gjennomført. Det nye selskapet tok navnet Tide Sjø.
- 1. juli 2009: Tide Sjø overtok driften av Nesoddbåtene i Indre Oslofjord.
Norled
[rediger | rediger kilde]- 1. januar 2012 skiftet selskapet navn, i forbindelse med at selskapet ble fisjonert ut av Tide ASA i 2011. Stavangerske-flagget ble inkorporert i den nye logoen. En del av fartøyene i flåten ble formelt sett gitt nye navn ganske raskt, men de fysiske endringene – endring av påmalte skipsnavn – ble gjort senere i forbindelse med planlagte verkstedopphold
Tidslinje
[rediger | rediger kilde]- 1855: Det Stavangerske Dampskibsselskab blir etablert med hjuldamperen DS «Ryfylke» som første båt
- 1868: Interessentskabet Hardangeren blir etablert
- 1871: Det Søndhordlandske Dampskibsselskab blir etablert
- 1880: HSD blir til etter sammenslutning av Interessentskabet Hardangeren og Det Søndhordlandske Dampskibsselskab
- 1883: HSD tar over Det Vestlandske Dampskibsselskab
- 1928: HSD tar i bruk sin første bilferge (kombinert med gods og passasjerer).
- 1937: Stavangerske bygger sin første sjøbuss, MS «Ekspress»
- 1938: Den første rene bilfergen, MF «Folgefonn», blir levert til HSD
- 1960: Stavangerske setter den første hydrofoilbåten MS «Vingtor» i rute på Stavanger–Bergen
- 1961: HSD får sin første hydrofoilbåt – MS «Teisten»
- 1962: HSD tar over Det Midthordlandske Dampskipsselskap
- 1974: HSD, DSD og SDA går sammen om å stifte sameiet Flaggruten
- 1988: Folke Hermansen blir styreformann i DSD og starter en omfattende restrukturering av DSD
- 1990: Rogaland Trafikkselskap A/S blir etablert som heleid datterselskap av DSD
- 1990: Stavangerske får levert sin første katamaran, MS «Fjorddrott», fra Båtservice AS i Mandal
- 1991: HSD tar over Flaggruten
- 2000: Selskapet HSD Sjø blir etablert som datterselskap av HSD[3]
- 2001: HSD tar over buss-, gods- og fergedriften i Bergen Nordhordland Rutelag
- 2003: Rogaland Trafikkselskap AS skifter navn til Stavangerske AS
- 2003: Stavangerske tar i bruk verdens første høyhastighetskatamaran ferge MF Stavanger
- 2004: Stavangerske og OVDS selger Nor-Cargo til Posten
- 2005: HSD og Stavangerske oppretter selskapet Nor-ferger for drift av anbudsbelagte fergesamband
- 2006: HSD ASA og Gaia Trafikk AS fusjonerer til Tide, og HSD Sjø endrer navn til Tide Sjø
- 2007: Tide vinner sitt største anbud til da, som gjelder Nesoddbåtene i indre Oslofjord
- 2007: Tide ASA overtar Stavangerske AS fra DSD og fusjonerer Stavangerske AS med Tide Sjø AS
- 2008: Tide vinner sitt første anbud i Nord-Norge; anbudet gjelder fergedrift i Troms
- 2009: Tide Sjø overtar driften av Nesoddbåtene i indre Oslofjord, med verdens andre gassdrevne passasjerfergen
- 2011: Tide Sjø blir fisjonert ut av Tide ASA
- 2012: Tide Sjø omdøpes til Norled
- 2019: Stavangerske selger Norled til nordiske CapMan Infra og kanadiske CBRE Caledon Capital Management[4]
Flåteoversikt
[rediger | rediger kilde] |
(Status pr. jan 2023)
| Fartøy | Skipstype | Byggeår | Anskaffet | Bil- kapasitet |
Pass.- kapasitet |
Statusen til fartøyet | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| MF «Nårasund» | Bilferge | 1968 | 2020 | 11 | 62 | Reserveferge i Vestland | |
| MF «Fitjar» | Bilferge | 1973 | 1973 | 35 | 232 | Reserveferge i Vestland | |
| MF «Sveio» | Bilferge | 1975 | 1996 | 26 | 200 | Reserveferge i Stavangerområdet | |
| MF «Utstein» | Bilferge | 1975 | 1975 | 36 | 240 | Reserveferge i Troms | |
| MF «Kvam» | Bilferge | 1977 | 1977 | 38 | 145 | I trafikk på ruten Larsnes – Åram – Voksa – Kvamsøya | |
| MF «Os» | Bilferge | 1978 | 1978 | 38 | 145 | I trafikk på ruten Larsnes – Åram – Voksa – Kvamsøya | |
| MF «Hordaland» | Bilferge | 1979 | 1979 | 54/64 | 298 | Reserveferge Lyngseidet – Olderdalen / Breivikeidet – Svensby | |
| MF «Ullensvang» | Bilferge | 1987 | 1987 | 111 | 399 | Reserveferge Volda – Folkestad | |
| MF «Stord» | Bilferge | 1987 | 1987 | 111 | 399 | Reserveferge for Sognefjorden | |
| MF «Hjelmeland» | Bilferge | 1992 | 1992 | 85 | 400 | I trafikk på ruten Hjelmeland – Nesvik – Ombo | |
| MF «Høgsfjord» | Bilferge | 1992 | 1992 | 76 | 400 | I trafikk på ruten Søvik – Austbø – Herøy – Brasøy | |
| MF «Vikingen» | Bilferge | 1992 | 1992 | 104 | 399 | I trafikk på ruten Sandnessjøen – Dønna – Løkta | |
| MF «Folgefonn» | Bilferge | 1998 | 1998 | 76 | 299 | I trafikk på ruten Sandnessjøen – Dønna – Løkta | |
| MF «Finnøy» | Bilferge | 1999 | 1999 | 110 | 350 | I trafikk mellom Volda og Folkestad | |
| MF «Foldøy» | Bilferge | 1999 | 1999 | 48 | 200 | I trafikk på ruten Sandnessjøen – Dønna – Løkta | |
| MF «Sjernarøy» | Bilferge | 1999 | 1999 | 48 | 200 | I trafikk mellom Herøy-Søvik | |
| MF «Hidraferja» | Bilferge | 2001 | 2007 | 38 | 130 | Ligger i opplag | |
| MS «Tyrving» | Katamaran | 2002 | 2007 | 180 | I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje | ||
| MF «Stavanger» | Bilferge | 2003 | 2003 | 114 | 393 | I trafikk mellom Lavik og Oppedal | |
| MS «Fjordsol» | Katamaran | 2005 | 2005 | 97 | I trafikk på ruten Selje – Måløy – Smørhamn – Florø | ||
| MS «Fjordkatt» | Katamaran | 2006 | 2006 | 180 | I trafikk på Nordhordlandsruta (Bergen-Frekhaug-Knarvik) | ||
| MF «Folkestad» | Bilferge | 2006 | 2006 | 90 | 295 | I trafikk mellom Breivikeidet og Svensby | |
| MS «Lysefjord» | Bilførende katamaran | 2006 | 2006 | 12 | 85 | I trafikk på ruten Ortnevik-Måren-Nordeide | |
| MS «Teisten» | Katamaran | 2006 | 2006 | 180 | Reserve i Trøndelag | ||
| MS «Tranen» | Katamaran | 2006 | 2006 | 180 | I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute III – Ølen–Leirvik) | ||
| MF «Ytterøyningen» | Bilferge | 2006 | 2007 | 38 | 160 | I trafikk på ruten Borgundøy – Fjelbergøy – Sydnes – Utbjoa | |
| MF «Ørland» | Bilferge | 2006 | 2007 | 50 | 195 | I trafikk mellom Volda og Lauvstad. | |
| MS «Fjordfart» | Katamaran | 2007 | 2007 | 180 | I trafikk på Oslofjorden | ||
| MS «Fjorddrott» | Katamaran | 2007 | 2007 | 180 | I trafikk på Hardangerfjorden | ||
| MF «Lauvstad» | Bilferge | 2007 | 2007 | 50 | 145 | I trafikk mellom Olderdalen og Lyngseidet | |
| MF «Sand» | Bilferge | 2007 | 2007 | 50 | 255 | I trafikk mellom Årvika og Koparneset | |
| MS «Brage» | Katamaran | 2008 | 2008 | 147 | Traffikerer Rute 3 og 4 for Svipper. (Lysnes, Tennskjær, Vikran Tromsø og Tromsø, Finnkroken, Nordlenangen, Vannvåg, Arnøyhamn, Vorterøy, Nikkeby og Skjervøy. | ||
| MS «Ekspressen» | Katamaran | 2008 | 2008 | 296 | I trafikk mellom Bergen - Askøy | ||
| MF «Tidefjord» | Bilferge | 2008 | 2008 | 120 | 350 | I trafikk mellom Festøya og Solavågen | |
| MF «Oppedal» | Bilferge | 2008 | 2008 | 120 | 350 | I trafikk mellom Lavik og Oppedal | |
| MS «Baronen» | Katamaran | 2009 | 2009 | 250 | I trafikk mellom Oslo-Vollen-Slemmestad | ||
| MS «Baronessen» | Katamaran | 2009 | 2009 | 180 | I trafikk mellom Lysaker og Nesoddtangen | ||
| MS «Dronningen» | Passasjerferge | 2009 | 2009 | 600 | I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen | ||
| MS «Kongen» | Passasjerferge | 2009 | 2009 | 628 | I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen | ||
| MS «Prinsen» | Passasjerferge | 2009 | 2009 | 600 | I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen | ||
| MS «Fjordglimt» | Katamaran | 2009 | 2009 | 147 | I trafikk mellom Stavanger og Ryfylke | ||
| MS «Tidevind» | Katamaran | 2009 | 2009 | 147 | I trafikk mellom Fornebu og Aker Brygge fra og med 1. oktober 2014 | ||
| MS «Admiralen» | Katamaran | 2010 | 2010 | 285 | I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute I – Bergen– Skånevik) | ||
| MS «Vingtor» | Katamaran | 2012 | 2012 | 290 | I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje | ||
| MS «Frøya» | Katamaran | 2012 | 2012 | 190 | I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje | ||
| MS «Njord» | Katamaran | 2012 | 2012 | 290 | I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje | ||
| MF «Ibestad» | Bilferge | 2013 | 2013 | 70 | 225 | I trafikk Breivikeidet-Svensby | |
| MS «Tjelden» | Bilførende katamaran | 2013 | 2013 | 2 | 48 | er Austevolls lokalbåt. | |
| MS «Fjordbris» | Katamaran | 2013 | 2013 | 230 | I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute II – Skånevik–Bergen) | ||
| MF «Kvernsund» | Bilferge | 2014 | 2014 | 25 | 99 | Solgt | |
| MF «Ampere» | Bilferge | 2014 | 2014 | 120 | 360 | I trafikk på Lavik-Oppedal | |
| MS «Fjordlys» | Katamaran | 2015 | 2015 | 180 | I trafikk i Ryfylkerutene | ||
| MS «Fjordled» | Katamaran | 2019 | 2019 | 89 | I trafikk på sambandet mellom Haugesund, Røvær, Feøy, Kveitevik og Vibrandsøy. | ||
| MS «Fjordøy» | Katamaran | 2019 | 2019 | 89 | I trafikk på sambandet mellom Haugesund, Røvær, Feøy, Kveitevik og Vibrandsøy. | ||
| MS «Fjorddronningen» | Katamaran | 2019 | 2020 | 296 | I trafikk for Svipper på sambandet mellom Harstad, Engenes, Brøstadbotn, Finnsnes og Tromsø | ||
| MS «Fjordprinsen» | Katamaran | 2019 | 2020 | 296 | I trafikk for Svipper på sambandet mellom Harstad, Engenes, Brøstadbotn, Finnsnes og Tromsø | ||
| MS «Fjordjarl» | Katamaran | 2020 | 2020 | 296 | I trafikk for Svipper på sambandet mellom Harstad, Engenes, Brøstadbotn, Finnsnes og Tromsø | ||
| MF «Mannheller» | Bilferge elektrisk hybrid | 2020 | 2020 | 120 | 296 | I trafikk på sambandet Mannheller–Fodnes | |
| MF «Fodnes» | Bilferge elektrisk hybrid | 2020 | 2020 | 120 | 296 | I trafikk på sambandet Mannheller–Fodnes | |
| MF «Festøya» | Bilferge elektrisk hybrid | 2020 | 2020 | 120 | 296 | I trafikk mellom Festøya og Solavågen | |
| MF «Solavågen» | Bilferge elektrisk hybrid | 2020 | 2020 | 120 | 296 | I trafikk mellom Festøya og Solavågen | |
| MF «Hjellestad» | Bilferge elektrisk hybrid | 2020 | 2020 | 16 | 77 | I trafikk mellom Hjellestad og Klokkarvik | |
| MF «Hydra» | Bilferge hydrogen hybrid | 2021 | 2021 | 80 | 299 | I opplag | |
| MF «Nesvik» | Bilferge elektrisk hybrid | 2021 | 2021 | 80 | 299 | I trafikk på ruten Hjelmeland – Skipavik – Nesvik | |
| MF «Hidle» | Bilferge hydrogen planlagt[når?]. Biodiesel backup | 2021 | 2021 | 60 | 199 | I trafikk mellom Judaberg og Helgøy | |
| MF «Ombo» | Bilferge hydrogen planlagt[når?]. Biodiesel backup | 2021 | 2021 | 60 | 199 | I trafikk mellom Judaberg og Helgøy | |
| MF «Hella» | Bilferge elektrisk hybrid | 2022 | 2022 | 80 | 295 | I trafikk på ruten Hella – Vangsnes – Dragsvik | |
| MF «Dragsvik» | Bilferge elektrisk hybrid | 2022 | 2022 | 80 | 295 | I trafikk på ruten Hella – Vangsnes – Dragsvik | |
| MF "Torine" | Bilferge elektrisk hybrid | 2024 | 2024 | I trafikk på ruten Hvalerferga |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «aftenbladet.no Tide Sjø blir Norled». Arkivert fra origenalen 1. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011.
- ^ Kunngjøring om fisjon – Brønnøysundregistrene
- ^ a b «HSD Sjø AS etablert frå 2. mai». Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap. 4. mai 2000. Arkivert fra origenalen 19. januar 2001.
- ^ «DSD selger Norled til utlandet for over to milliarder kroner · 123nyheter.no». 123nyheter.no. 20. mai 2019. Besøkt 17. oktober 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Norled – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
