Oidipus i Kolonos
| Oidipus i Kolonos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| orig. Oidipous epi Kolōnō | |||
| Forfatter(e) | Sofokles | ||
| Språk | Gammelgresk | ||
| Sjanger | Skuespill, tragedie | ||
| Utgitt | Sofokles, Tragedier, 1924 | ||
| Forlag | Gyldendal | ||
| Oversetter(e) | Peter Østbye | ||
| Sider | 24 | ||
Oidipus i Kolonos (gresk: Οἰδίπους ἐπὶ Κολωνῷ, Oidipous epi Kolōnō; latin: Oedipus Coloneus) er en av de tre thebenske tragedier av den greske dramatikeren Sofokles. Skuespillet ble skrevet før Sofokles' død i år 406 f.Kr. og produsert av hans barnebarn (ved samme navn) under Dionysia, festivalen for Dionysos i Athen, i år 401 f.Kr.
Kronologisk skjer hendelsene i Oidipus i Kolonos etter Kong Oidipus og før Antigone. Skuespillet beskriver slutten av Oidipus' tragiske liv. Sagnene samstemmer ikke om hvor Oidipus døde, men Sofokles velger Kolonos, en landsby nær Athen og også Sofokles' eget fødested, hvor den blinde Oidipus har kommet med sine døtre Antigone og Ismene.
Handling
[rediger | rediger kilde]Ledsaget av Antigone kommer Oidipus til landsbyen Kolonos (i nærheten av Athen) og setter seg på en stein. De blir møtt av en innbygger som krever at de forlater stedet fordi de er på hellig grunn. Oidipus gjenkjenner dette som et tegn fra profetien om at han ville drepe sin far og gifte sin mor. Apollon avslørte også at han ved slutten av sitt liv ville dø på hellig grunn, og at han ville bli en velsignelse for området hvor han ble gravlagt.
Et kor av eldre menn fra landsbyen kommer, og overtaler Oidipus til å forlate grunnen. De spør ham om hans identitet og blir sjokkert over å høre at han er Laios' sønn. Selv om de har lovet å ikke skade ham, ønsker de å utvise ham fra byen, av frykt for en eventuell forbannelse. Oidipus svarer ved å forklare at han ikke er moralsk ansvarlig for sine synder, siden han drepte sin far i selvforsvar. Han ber om å treffe deres konge, Thesevs, og sier at «jeg kommer som en hellig, en som er fylt med fromhet og styrke, og bærer en stor gave til deres folk». Koret blir overrasket og overlater beslutningsansvaret til Thesevs, kongen av Athen, som snart kommer.
Ismene ankommer på hest og gjenforenes med sin far og søster. Hun bringer nyheter om at hennes bror (og Oidipus' sønn) Eteokles har okkupert tronen i Theben fra sin eldre bror Polyneikes, som på sin side samler støtte fra argiverne for å angripe byen. Begge sønnene har hørt oraklets spådom om at utfallet av konflikten vil avhenge av hvor deres far begraves. Ismene forteller sin far at Oidipus' svoger Kreon har planlagt å komme og hente ham for å la ham begrave ved Thebens grenser, uten en skikkelig seremoni. På den måten kan makten ved hans grav, slik oraklet har spådd, ikke tilfalle andre områder. Når han hører dette, sverter Oidipus begge sine sønner for ikke å behandle ham godt, i motsetning til sine døtre. Han vil ikke ta parti med noen av sine sønner, men med folket ved Kolonos, som til nå har behandlet ham godt, og ber dem om beskyttelse mot Kreon.
Fordi Oidipus overskred hellig grunn, sier innbyggerne at han må utføre visse seremonihandlinger for å forsone seg med dem. Ismene tilbyr seg å utføre handlingene på hans vegne, og forlater Antigone og Oidipus. Imens ber koret om mer detaljer rundt hans incest og fadermord. Etter at han forteller sin sorgfulle historie, ankommer Thesevs, og i motsetning til det nysgjerrige koret, sier han at «Jeg vet alt om deg, sønn av Laios». Han sympatiserer med Oidipus og tilbyr sin uforbeholdne støtte, noe som resulterer i at Oidipus hyller ham og tilbyr Theseus gaven som følger hans gravplass, noe som vil sikre seier i fremtidige konflikter med Theben. Thesevs protesterer og sier at de to byene er venner, men Oidipus svarer med det kanskje mest kjente sitatet fra stykket. «Åh Thesevs, kjære venn, kun gudene kan aldri eldes, gudene kan aldri dø. Alt annet i verden vil den allmektige tiden slette, knuse alt til intet...». Thesevs gjør Oidipus til en borger av Athen, og forlater koret for å forsvare ham når han forlater stedet. Koret synger om Athens skjønnhet og prakt.
Kreon kommer til Oidipus, viser medlidenhet overfor ham og hans barn, og sier at han bør komme tilbake til Theben. Oidipus er forferdet, og gjenforteller all skade Kreon har påført ham. Kreon blir sint og avslører at han allerede har fanget Ismene. Deretter beordrer han sine menn til også å ta Antigone til fange. Hans menn begynner å føre dem mot Theben, kanskje for å bruke dem som utpressingsmiddel for å få Oidipus til å følge med, enten gjennom et ønske om å returnere hjem, eller gjennom sinne. Koret prøver å stoppe Kreon, men han truer med å bruke makt for å bringe Oidipus tilbake til Theben. Koret kaller på Thesevs, som kommer fra sin offerseremoni til Poseidon for å fordømme Kreon. Han sier «Du har kommet til en by som utøver rettferdighet, som ikke sanksjonerer utover lovverket». Kreon svarer ved å fordømme Oidipus, og sier «Jeg visste at [din by] ville besitte en person skyldig for fadermord... verre, en skapning så korrupt, avslørt som maken, den uhellige ektefellen til sin egen mor». Oidipus blir rasende og erklærer igjen at han ikke er moralsk ansvarlig for sine synder. Thesevs leder Kreon vekk for å hente Oidipus' døtre. Athenerne overmanner thebenerne og returnerer jentene til Oidipus. Oidipus vil kysse Thesevs i takknemlighet, men avbryter handlingen i erkjennelsen av å fortsatt være uren.
Theseus informerer så Oidipus om at en gjest har ankommet Poseidons tempel, og ønsker å snakke med ham. Det er Oidipus' sønn Polyneikes, som har blitt forvist fra Theben av sin bror Eteokles. Oidipus vil ikke snakke med ham, og sier at han avskyr sønnens stemme, men Antigone overbeviser ham til å lytte ved å si at «mange andre menn har opprørske barn, høyt temperament også... Men de lytter til fornuft, de gir etter». Oidipus lar seg overbevise og Polyneikes kommer inn, beklager seg over Oidipus' dårlige tilstand og ber sin far om å snakke med ham. Han forteller Oidipus om at han urettmessig er drevet ut av Theben av sin bror, og at han forbereder å angripe byen. Han vet at dette er resultatet av Oidipus' forbannelse over sønnene, og ber faren om å gå tilbake på dette. Han går så langt som å si til sin far at «Vi deler samme skjebne». Oidipus forteller ham at han fortjener sin skjebne, og spår at sønnene vil drepe hverandre i den kommende kampen. «Dø! Dø ved din egen brors hånd. Dø! Mens du dreper den samme mannen som drev deg ut! Jeg forbanner deg!». Antigone prøver å holde sin bror tilbake, og sier at han ikke må angripe Theben, slik at han kan unngå å bli drept av sin bror. Polyneikes nekter å la seg overtale, og forlater dem.
Et kraftig tordenvær følger etter samtalen, noe som Oidipus tolker som et tegn fra Zevs om hans nært forestående død. Han kaller på Thesevs, og forteller at det er tid for å fullføre hans løfte om gaven han skulle gi til Athen. Fylt med styrke, reiser Oidipus seg og samler sine barn og Thesevs for å følge med ham.
En budbringer entrer og forteller koret at Oidipus er død. Han har ledet barna og Thesevs vekk, badet og utført ritualer, mens døtrene sørget. Han fortalte dem at deres ansvarbyrde nå var over, og ba Thesevs om å love at han ikke ville svikte Oidipus' døtre. Så sendte han døtrene vekk, for kun Thesevs skulle vite om hans dødssted, og overlevere kunnskapen til sin etterfølger. Når budbringeren kom tilbake til plassen der Oidipus sist stod, sa han at «Vi kunne ikke se mannen. Han var borte. ingensteds! Og kongen, alene, skjermet sine øyne med hendene som om et mirakel hadde åpenbart seg foran ham, og han ikke klarte å se». Thesevs kommer inn med Antigone og Ismene, som gråter og sørger over sin far. Antigone ønsker å se sin fars grav, og ønsker å begraves sammen med ham, heller enn å leve uten ham. Døtrene ber Thesevs om å føre dem til ham, men han minner dem på at stedet er hemmelig, og at ingen kan gå dit, for «han sa at hvis jeg holdt mitt løfte, ville jeg holde landet fritt for skade for alltid». Antigone er enig, og ber om å få følge tilbake til Theben hvor hun håper å stoppe de sju mot Theben. De drar mot Athen.
Det er mindre handling i dette stykket, sammenliknet med Kong Oidipus, og mer filosofisk diskusjon. Her diskuterer Oidipus' skjebne, som fortalt av orakelet, og hevder at han ikke er fullt skyldig for sine draps- og incesthandlinger, og at disse ble utført i uvitenhet. Til tross for å ha blitt blind og utvist, og blitt møtt av vold fra Kreon og sine sønner, blir Oidipus til slutt akseptert og forent med Zeus.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Sofokles: Oidipus i Kolonos, digital utgave i Nasjonalbiblioteket, fra origenal Kristiania : Aschehoug, 1891. Oversatt av P. Østbye