Content-Length: 155252 | pFad | http://no.wikipedia.org/wiki/Poker

Poker – Wikipedia Hopp til innhold

Poker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pokerspill med sjetonger.
Et spill med Texas hold'em.

Poker er et av de mest populære kortspillene i verden. Spillerne sitter med helt eller delvis skjulte kort og skal foreta veddemål i en sentral pott. Potten blir tildelt den spilleren som har den beste kombinasjonen av kort eller ved at andre spillere kaster sine kort i løpet av spillets gang.

Spillets gang

[rediger | rediger kilde]

Poker blir spilt over flere runder. Hver runde får alle spillerne utdelt kort, og må satse eller «checke» som betyr at man fortsetter å spille uten å vedde den runden, med mindre noen andre i spillet vedder. De som har kastet seg, er ute av spillet for resten av runden. De som fortsatt er med, får nå utdelt nye kort, får bytte kort, eller det blir lagt felleskort i midten, alt ettersom hvilken pokervariant som spilles. Dette gjentar seg med nye veddemål og kort, helt til siste runde, da det bare er et veddemål før kortene vises og spilleren(e) med de beste kortene vinner potten.

Alle referanser til penger kan byttes ut med sjetonger, fyrstikker eller andre enheter som spillerne blir enige om.

Spillets alternativer

[rediger | rediger kilde]

Veddemålene går på rundgang. Spilleren til venstre for utdeler starter, og hver spiller kan enten:

  • Passe (check) – hvis det ikke har blitt satset, har man alternativene; satse, checke (passe) eller folde (kaste seg).
  • Satse (bet) – legge penger i potten som første spiller.
  • Høyne (raise) – hvis en annen spiller har satset penger i potten, har man alternativene høyne (raise), syne (calle) eller kaste seg (fold). Høyne vil si å legge mer penger i potten enn hva spilleren som satset sist gjorde.
  • Syne (call) – legge like mye penger i potten som det har blitt høynet eller satset.
  • Kaste seg (fold) – kaste kortene og ikke legge mer penger i potten, og dermed miste sjansen til å vinne den.

Etter minst én runde og når alle har betalt like mye til potten (alle unntatt de som har kastet seg), er veddemålet over, og spillet fortsetter med de som har synet.

Antall runder med veddemål kan også bestemmes av spillerne. Hvis det ikke veddes, blir det redusert til et lykkespill om hvem som trekker de beste kortene. Vanligvis er det flere runder, for eksempel har Texas Hold'em fire veddemål.

Siste runde

[rediger | rediger kilde]

Siste runde er det igjen et veddemål før deltakerne viser kortene (showdown). Den som setter det siste veddemålet er den som må vise sine kort først, det fordi de eventuelle motpartene da syner den personen. Hvis de som synet ikke har en bedre hånd, har de rett til ikke å vise sine kort (muck). Den som har den beste hånden får alle pengene i potten, med mindre flere spillere har like gode kort og potten deles. Deretter begynner et nytt spill.

Å gå all in betyr å satse alt. Dette forekommer som oftest i No-limit-versjonen av poker, men kan også forekomme i limit-versjonen. Spilleren som har satset alt kan ikke vedde mer. Det er som regel ikke lov å vedde mer penger enn man har på bordet. Hvis andre spillere syner eller høyner, blir den nåværende potten lagt til side og de gjenværende spillerne som ikke har gått all in, fortsetter med en ny pott. Dermed kan en spiller som går all in (og også generelt) ikke vinne mer enn hva man har satset selv, fra hver av spillerne. I siste runde når hendene vises, får alle som er med, spille om sidepotten. Spilleren som er gått all inn har imidlertid ikke bidratt til den nye potten, og det er den beste hånden blant de andre spillerne som vinner denne nye potten.

Det trenger ikke alltid opprettes en ny pott, og det kan lages flere nye potter hvis flere spillere går all in.

Overordnet mål

[rediger | rediger kilde]

Poker blir ofte sett på som et pengespill, der det langsiktige målet er å tjene penger. Ofte blir det imidlertid ikke spilt om penger direkte. Derimot får alle spillerne utdelt et antall sjetonger, og vinneren er den som sitter igjen med alle sjetongene til slutt.

Blinds eller ante

[rediger | rediger kilde]

For å sikre en viss størrelse på potten er det vanlig at en eller flere spillere må by på forhånd uten å se kortene. Blinds betyr at de to spillerne til venstre for den som deler ut kortene legger ut en avtalt sum. Den første til venstre legger som regel ut halvparten av det den andre til venstre gjør. Man kan også legge ut «ante». Dette er en avtalt sum som alle spillere må legge ut. Dette benyttes sjelden alene, men som regel i forbindelse med blinds. Deretter får alle spillerne kort, og resten av spillerne kan velge om de vil syne, høyne eller kaste seg.

Pokervarianter

[rediger | rediger kilde]

Pokervarianter

[rediger | rediger kilde]

For å spille poker må man lære de mest grunnleggende regler og prosedyrer i spillet, verdiene av de forskjellige kombinasjonene av kortene, og reglene om veddegrenser. Det er mange varianter av poker, løst kategorisert som draw poker, stud poker, community card poker (også kjent som window game) og forskjellige andre pokerspill. De vanligste variantene er five card draw, Omaha, Seven-card stud og Texas hold’em, der hver av disse er et vanlig startpunkt for å lære spill av denne typen. Dealer’s choice er en måte å spille poker på der giveren velger hvilken pokertype som skal spilles. Badugi er en form for poker som spilles med bare fire kort.

Pokermetoder

[rediger | rediger kilde]

Det finnes hovedsakelig to forskjellige måter å spille poker på. De kalles cashgames og turneringer. I cashgames veksler du inn et beløp penger mot sjetonger. I denne metoden kan du gå og komme når som helst (hvis ikke annet er avtalt på bordet). Man spiller kun mot de andre som sitter rundt det samme bordet som man selv gjør. Det er her mange av pokerproffene tjener mesteparten av pengene sine, selv om det er mer penger i spill i turneringer. I cashgames kan man tape alle sjetongene, kjøpe seg inn igjen og fortsatt ende opp med fortjeneste. I turneringer går alle deltakerne inn med et bestemt beløp, og alle får like mange sjetonger. Her er det slik at spillerne ryker ut etter hvert som de går tom for sjetonger (med forbehold om at man eventuelt kan ha en rebuy-periode i begynnelsen av turneringen), mens de som overlever lengst (vanligvis de siste 10–15 %) får premie. I løpet av en turnering med mange spillere blir bordene vanligvis løst opp etter hvert som spillere ryker ut, slik at man hele tiden har fulle eller nesten fulle bord, og en enkelt spiller kan derfor måtte bytte bord og møte nye spillere flere ganger. Det er World Series of Poker og World Poker Tour som er de største turneringene i verden per dags dato.

Profesjonell dealer

[rediger | rediger kilde]

I kasinoer er det folk som deler ut kortene, men ikke spiller. Det tar cirka 4/6 ukers kurs. Den viktigste inntektskilden for en dealer er faktisk tips fra spillerne. I turneringer leier turneringsledelsen dealere fra andre selskaper og kasinoer. En dealer som deler ut kortene raskt får ofte mer i tips.

[rediger | rediger kilde]
ord Beskrivelse
Floor Betyr at dealeren trenger hjelp til å fikse en tvist
Ledig sete Betyr at et sete er ledig
Spiller i Betyr at et sete er tatt
Fyll Varsler en av de ansatte om å komme for å fylle dealarens skuff. Denne skuffen skal ha fullt med sjetonger hvis en spiller vil veksle
Set up Betyr at bordet trenger en ny kortstokk
Vinner Betyr at en spiller har vunnet spillet
Service Betyr at en spiller har lyst til å spise eller drikke

Pokerhender

[rediger | rediger kilde]
Eksempel på en pokerhånd

Par (42,26 % sannsynlighet) – Generer en ny hånd
Royal flush

Den beste kombinasjonen av fem kort som en spiller sitter med, kalles en hånd. Det kan være spillerens egne fem kort (som i 5-kort draw), de beste fem av spillerens syv kort (som i 7-kort stud), eller de fem beste av egne kort pluss felles kort (som i Texas hold'em). Hendene rangeres fra beste til dårligste slik:

  1. Royal flush – en straight flush med ess på topp. A♦ K♦ Q♦ J♦ 10♦
  2. Straight flush – alle på rad i samme sort, f.eks. 9♠ 8♠ 7♠ 6♠ 5♠
  3. Fire like – fire kort av samme rang, f.eks. 5♠ 5♥ 5♦ 5♣ 9♠
  4. Hus – tre like pluss to like, f.eks. 6♠ 6♦ 6♥ K♠ K♣
  5. Flush – alle i samme sort, f.eks. A♠ 10♠ 8♠ 6♠ 4♠
  6. Straight – alle kortene på rad, f.eks. 7♠ 6♥ 5♦ 4♣ 3♠
  7. Tre like – tre kort av samme rang, f.eks. 3♠ 3♥ 3♦ 9♣ 5♠
  8. To par – to forskjellige par, f.eks. K♠ K♦ 4♥ 4♠ 6♣
  9. Ett par – to kort av samme rang, f.eks. 10♠ 10♦ Q♥ 9♠ 7♣
  10. Høyt kort – ingen av de nevnte kombinasjonene, f.eks. Q♠ 10♦ 8♥ 5♠ 2♣

Royal flush er altså et spesialtilfelle av straight flush og er den beste hånden, og slår alt annet. En lavere straight flush vil slå alle hender som ikke er royal flush, fire like vil slå alle hender som ikke er straight flush, osv.

Hvis to eller flere spillere har hender av samme rangering, vinner den med det høyeste toppkortet. En straight med 10 på topp (10♠ 9♥ 8♦ 7♣ 6♠) slår en straight med 7 på topp (7♣ 6♠ 5♦ 4♣ 3♠), og et hus med 9 på topp (f.eks. 9♠ 9♦ 9♥ 4♠ 4♣) slår et hus med 7 på topp (f.eks. 7♠ 7♣ 7♥ 5♠ 5♣).

Hvis det fremdeles er uavgjort, eller ingen av spillerne har minst ett par, sammenlignes de høyeste av de øvrige kortene. Et par i 9-ere pluss en knekt (f.eks. 9♠ 9♦ J♥ 7♠ 3♣) slår et par i 9-ere pluss en 10-er (f.eks. 9♠ 9♦ 10♥ 8♠ 7♣), og en hånd med K♠ 10♦ 9♥ 7♠ 6♣ slår en hånd med K♠ 10♦ 8♥ 7♠ 6♣, da 9♥ slår 8♥.

De ulike sortene (spar (♠), hjerter (), ruter (), kløver (♣)) vurderes likt i ellers like hender, for eksempel er en straight flush i ruter med 10 på topp like mye verdt som en straight flush i spar med 10 på topp.

Hvis det etter alle disse reglene fremdeles er uavgjort, deles seieren mellom spillerne som har de beste hendene.

Poker på internett og TV

[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange kasinoerinternett som tilbyr pokerspill, og dette har blitt svært populært de senere årene. Noen lærer seg til og med å spille poker ved å begynne på internett. Den økende interessen for pokerspill gjør også at flere TV-kanaler ser muligheten for reklameinntekter fra poker, og derfor viser programmer fra pokerturneringer eller arrangerer turneringer selv.

Pokerturneringer

[rediger | rediger kilde]
  • World Series of Poker (WSOP): er en serie pokerturneringer som spilles i forskjellige pokervarianter hvert år i Las Vegas. Hovedturneringen (engelsk: main event) til WSOP spilles over flere dager og har flere tusen spillere.
  • European Poker Tour (EPT): er en serie med no limit Texas hold'em-pokerturneringer som begynte i 2004 og er sponset av nettsiden Pokerstars.com.
  • World Poker Tour (WPT): er en serie pokerturneringer der de fleste profesjonelle pokerspillerne deltar.

Kjente pokerspillere

[rediger | rediger kilde]

Blant de mest kjente pokerspillere er:

Pokerspill i Norge

[rediger | rediger kilde]

Det er straffbart med organisert pokerspill i Norge, og politiet har gjentatte ganger foretatt razziaer hos lukkede foreninger. Det er uklart hvor grensen for lovlig pokerspill går. I en tingrettsdom fra Midhordland tingrett (nå Nordhordland tingrett) legger retten til grunn at det er tillatt med poker hjemme sammen med noen venner når innsatsen ligger på noen få hundrelapper.[1] Fra 1. januar 2015 tillater Lotteriloven «lotteri som avholdes som pokerspill i private hjem mellom personer i nær omgangskrets, når lotteriet ikke har et organisert eller profesjonelt preg.»[2]

Flere nordmenn har markert seg ved turneringer på internett og i utlandet. Den norske 18-åringen Annette Obrestad vant World Series of Poker Europe (WSOPE)-turneringen i London den 17. september 2007. Seieren beløp seg til elleve millioner kroner.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Lov å spille poker i vennelag». bt.no. 1. juni 2006. Besøkt 14. desember 2012. 
  2. ^ Lotteriloven
  3. ^ «Annette (18) vant 11 mill. i poker». Dagbladet.no. 17. september 2007. Besøkt 14. desember 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]








ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Poker

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy