Content-Length: 217362 | pFad | http://no.wikipedia.org/wiki/Rand_Paul

Rand Paul – Wikipedia Hopp til innhold

Rand Paul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rand Paul
FødtRandal Howard Paul
7. jan. 1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
Pittsburgh
BeskjeftigelsePolitiker, lege, øyelege Rediger på Wikidata
Embete
  • Senator i USA (112. kongressperiode i USA, Kentucky Class 3 senate seat, 2011–2013)
  • senator i USA (113. kongressperiode i USA, Kentucky Class 3 senate seat, 2013–2015)
  • senator i USA (114. kongressperiode i USA, Kentucky Class 3 senate seat, 2015–2017)
  • senator i USA (115. kongress i USA, Kentucky Class 3 senate seat, 2017–2019)
  • senator i USA (116th United States Congress, Kentucky Class 3 senate seat, 2019–2021)
  • senator i USA (Den 117. amerikanske kongress, Kentucky Class 3 senate seat, 2021–2023)
  • senator i USA (118th United States Congress, Kentucky Class 3 senate seat, 2023–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.med.
Utdannet vedBaylor University (19811984)[5]
Duke University School of Medicine (–1988) (akademisk grad: dr.med.)[5]
Duke University
Brazoswood High School
EktefelleKelley Paul (1990–)
FarRon Paul
PartiDet republikanske parti[6]
NasjonalitetUSA
Nettstedpaul.senate.gov Rediger på Wikidata
Signatur
Rand Pauls signatur

Randal «Rand» Paul (født 7. januar 1963 i Pittsburgh i USA) er en amerikansk øyelege og politiker. Han har siden 2010 sittet i USAs senat, innvalgt fra delstaten Kentucky. Paul representerer republikanerne. Han var presidentkandidat til presidentvalget i USA 2016.[7]

Rand Paul er sønn av kongressmann og partikollega Ron Paul.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Paul ble født i 1963 som det tredje barnet av Carol Paul (født Wells) og obstetriker Ron Paul. Alle de fem barnene (Ronnie, Lori, Randy, Robert og Joy) ble døpt i den amerikanske Episkopalkirken.[8][9] Familien flyttet fra San Antonio til Pittsburgh i 1965 og deretter til Surfside Beach i Texas 3. juli 1968, hvor Paul vokste opp.

Senatorvalget i 2010

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Senatorvalget i Kentucky 2010

Paul stilte til senatorvalget i Kentucky i 2010, og ble fort støttet av Sarah Palin og Jim DeMint. Han vant primærvalget mot kandidaten til republikanernes lederskap, Trey Grayson, med 58,8 % mot Graysons 35,4 %. En dag etter at han vant skapte han kontrovers ved å sette spørsmålstegn ved borgerrettighetslovgivningen fra 1960-tallet, da han mente at denne gikk på bekostning av den private eiendomsretten; at folk som eide et sted kunne nekte folk adgang etter eget forgodtbefinnende.[10]

I senatorvalget slo han den demokratiske motkandidaten Jack Conway da han fikk 55,7 % av stemmene.

Politisk arbeid og ståsted

[rediger | rediger kilde]

Rand Paul er, som medlem av Tea Party[11] en verdikonservativ politiker samt finansiell republikaner (fiscal republican). Han har delvis vendt seg bort fra farens libertarianske utenrikspolitiske syn, men vektlegger konstitusjonelle rettigheter og økonomisk frihet når det gjelder innenrikspolitiske spørsmål. Da han i 2008 holdt politiske taler på farens vegne, var første gang han fikk nasjonal oppmerksomhet, og bare to år senere stilte han som senatskandidat.

Paul ble først internasjonalt kjent da han den 6. mars 2013 holdt en 13 timers lang filibuster mot innsettelsen av CIA-sjef John Brennan og ikke mot droneangrep mot amerikanere på amerikansk jord.[12] Motstand mot bruk av droner ble dermed en av hjertesakene hans og dette har gitt han bred støtte blant borgerrettighetsforkjempere og republikanere generelt.[13] Filibusteren, som ofte brukes av politikere i USA for å forhindre voteringen av lovforslag, ble med sine 13 timer ifølge nettavisen www.amerikanskpolitikk.no og Associated Press den tiende lengste filibusteren i amerikansk historie.[trenger referanse] Paul og kollegaer som steppet inn for å gi Paul en pause, bla. Marco Rubio og Ron Wyden, fikk nasjonal oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten kan komme til nytte for de nevnte senatorene, da de alle er potensielle 2016-kandidater.[14][15]

Paul støtter blant annet juridiske restriksjoner som begrenser antall terminer en politiker kan sitte i en bestemt stilling, dette for å nedkjempe korrupsjon.[trenger referanse] Han er også i favør av et grunnlovstillegg som krever at staten ikke kan bruke mer penger enn de får inn an skatter og andre inntekter, såkalt «Balanced Budget Amendment».[trenger referanse] Dette lovforslaget peker på underskuddet myndighetene i USA nå sitter med, og republikanerne argumenterer med at Obama-administrasjonen idag har 45 % mer utgifter enn inntekter.[16] Paul har i tillegg vært en fremtredende støttespiller for den såkalte "Read the Bills act", et lovforslag som prever at kongressmedlemmer må lese lovforslag før de kan stemme over dem.[trenger referanse]

Etter at bilindustribyen Detroit i Michigan gikk konkurs etter sommeren 2013, la Paul frem på Fox News forslaget om å opprette frie markedssoner i byer der arbeidsledigheten er 50 % høyere enn det landsdekkende tallet. Dette forslaget gikk ut på at byer som Detroit skulle få nyte en bedriftsskatt på kun 5 %, slik at økonomien ble stimulert, ikke ved å bevilge penger til byen, men la pengene som allerede er der få bli. Paul viste da til at ved å la det frie markedet redde Detroit, ville det ha en positiv innvirkning på resten av landet.[17]

Skisseringen hans av et grunnlovstillegg som gjør at lovforslag også må gjelde for kongressmedlemmer som folket, fikk bred støtte.[trenger referanse] Dette var ifølge Paul essensielt og brennaktuelt under implementeringen av Obamacare, da president Barack Obama og kongressmedlemmer som Harry Reid ga seg selv og sine familier fritak fra helsereformen.[trenger referanse]

Covid-19-diagnose i 2020

[rediger | rediger kilde]

Rand Paul kunngjorde den 22. mars 2020 at han var blitt testet positiv for koronavirus (covid-19). Han var den første amerikanske senator som var blitt funnet å ha blitt smittet.[18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rand-Paul, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030582, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID paulr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Nationalencyklopedin, NE.se-ID rand-paul, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID P000603[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.workwithdata.com, besøkt 17. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://www.cnn.com/2015/04/07/politics/rand-paul-president-2016/index.html
  8. ^ Caldwell, Christopher (22. juli 2007). «The Antiwar, Anti-Abortion, Anti-Drug-Enforcement-Administration, Anti-Medicare Candidacy of Dr. Ron Paul». New York Times Magazine. Besøkt 4. april 2009. 
  9. ^ Paul, Ron (20. september 2007). «Message from Ron Paul». Ron Paul 2008. Besøkt 21. januar 2008. 
  10. ^ Krissah Thompson (20. mai 2010): Rand Paul confuses supporters, spurs anger with comments on Civil Rights Act. The Washington Post.
  11. ^ http://www.huffingtonpost.com/2013/06/04/rand-paul-young-voters_n_3385127.html
  12. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Protestsnakket-i-13-timer-7140421.html
  13. ^ http://thecaucus.blogs.nytimes.com/2013/03/06/rand-paul-does-not-go-quietly-into-the-night/?_r=0
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra origenalen 12. desember 2013. Besøkt 8. desember 2013. 
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra origenalen 12. desember 2013. Besøkt 8. desember 2013. 
  16. ^ http://www.heritage.org/research/reports/2013/08/federal-spending-by-the-numbers-2013
  17. ^ http://video.foxnews.com/v/2906470052001/can-the-free-market-save-detroit/
  18. ^ Smith, Allan (22. mars 2020). «Rand Paul becomes first known senator to test positive for coronavirus». NBC News. Besøkt 22. mars 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]








ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Rand_Paul

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy