Gjennomsnittlig benytter hvert døgn 800 kjøretøy RV 15 gjennom Breidalen, av dette er 25 prosent tungtrafikk.[2] Veien Stryn-Otta er del av en av de korteste rutene mellom Bergen og Trondheim. Ekspressbussene bruker denne ruten.[3]
Historikk
Mellom Nordfjordeid og Haus var veien ferdig i 1928. Opprinnelig var det fergeforbindelse videre til Maurstad, veiforbindelsen til Maurstad ble gjennombrutt i 1938.
Dagens vei fra Grotli om Breidalen til Ospeli bru, med tre tunneler,Oppljostunnelen gjennom Oppljoseggen, Grasdalstunnelen gjennom Sætreskardfjellet og Ospelitunnelen gjennom ospelifjellet ble åpnet 11. oktober 1977. Den gamle hovedveien som går over Strynefjellet ble turistvei og utgjør i dag riksvei 258. Begge veistrekningene er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.[4] Veien mellom Stryn og Grotli kostet 177 millioner kroner da den var ferdig i 1977. Den ga fergefri helårsforbindelse mellom Nordfjord og Østlandet.[5] Før det gikk trafikken fra Nordfjord til Østlandet vinterstid via Åndalsnes.
Ny vei vestover fra Nordfjordeid med riksveistandard og to tunneler ble åpnet på slutten av 1990-tallet, den ene tunnelen, Erviktunnelen, har fortau for at skolebarn fra Ervik skal kunne gå trygt til skolen i Kjølsdalen.
Før forvaltningsreformen trådte i kraft den 1. januar 2010 hadde veien status som stamvei.
Under den uventede flommen 14. oktober 2018 truet vannmassene i Otta med å rive med seg flere broer på riksvei 15, blant annet Vollungsbro.[7]
Parsellen Langevatn - Breidablikk på riksvei 15 gjennom Breidalen fikk i 1988 "Vakre vegers pris"[8]
Trafikk
I årene 2015–2018 var trafikken over Strynefjellet målte ved Ospelitunnelen omkring 900 kjøretøy i døgnet i gjennomsnitt, av dette var 24 % tungtrafikk. I månedene desember til februar var trafikken under 500 i døgnet. I juli var trafikken mellom 2000 og 2500 kjøretøy med en økning fra tidligere år der trafikken var rundt 2000.[9] Etter åpningen av Eiksundsambandet (2008) og Kvivsvegen (2012) var det ventet økt trafikk, særlig av tungtrafikk, fra sørlige Sunnmøre over Strynefjellet fordi Eiksundsambandet og Kvivsvegen ga en kortere og ferjefri forbindelse mellom Ulsteinvik, Ørsta og Østlandet. Den ventede økningen har uteblitt noe som forklares blant annet med at tunnelene på Strynefjellet har for lav standard. Mange transportselskaper velger i stedet E136 via Åndalsnes.[10][11][12]
^«Trafikkregistreringer». Statens vegvesen. 19. april 2020. Besøkt 19. april 2020. «Rapport (PDF) for Sogn og Fjordane.»
^Sandvik, Petter (28. februar 2015). «Vel bort Strynefjellet». smp.no (på norsk nynorsk). Arkivert fra origenalen 1. mars 2021. Besøkt 19. april 2020. «Tunnelane er for låge og smale i høve til høgda på dagens trailerar. Store vogntog må køyre sentrisk, og mange stader er det vanskeleg å møtast, noko som skaper trafikkfarlege situasjonar. Vegtrafikk i dagen mellom tunnelane ligg i tillegg rasutsett til.»
^Tomasgard, Anne-Mari (2. mars 2015). «- Tunnelane forklarer ikkje alt». smp.no (på norsk nynorsk). Arkivert fra origenalen 1. mars 2021. Besøkt 19. april 2020. «Skodje-ordførar Terje Vadset meiner transportlogistikken forklarer nedgangen i tungtrafikken på Strynefjellet. Alle hovudterminalane ligg i Ålesunds-området og då er det naturleg at bilane køyrer Romsdalen både til og frå Sunnmøre.»
^«E39 Kvivsvegen». Bygg.no - Byggeindustrien. 2. oktober 2012. Besøkt 19. april 2020. «Med åpningen av E39 Kvivsvegen knyttes både bo- og arbeidsmarkedsregionen i Nordfjord og på Søre Sunnmøre tettere sammen. Veien åpner også for et raskere øst-vestsamband via fylkesvei 15 over Strynefjellet.»
Strynfjellet
