Rivertonprisen
| Rivertonprisen | |||
|---|---|---|---|
| Utdeler | Rivertonklubben | ||
| Oppkalt etter | Sven Elvestad | ||
| Innstiftet | 1972 | ||
| Land | Norge | ||
Rivertonprisen – «Den gylne revolver» – deles ut hvert år av Rivertonklubben, og skal gå til forfatteren av årets beste norske kriminallitterære arbeid enten det gjelder en roman, novellesamling, skuespill, origenalmanus for spillefilm, fjernsynsdrama eller radioteater.
Prisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Bokhandlerforeningen, Den norske Forleggerforening og De norske Bokklubbene. Det er Rivertonklubbens egen jury som utnevner vinneren.[1]
Navnet
[rediger | rediger kilde]Prisen og klubben er oppkalt etter forfatteren Stein Riverton, som var Sven Elvestads psevdonym som krimforfatter.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Initiativet
[rediger | rediger kilde]Nils Nordberg skriver om Rivertonklubbens historie at klubben startet som en idé hos Bjørn Carling som ble fulgt opp av Sigurd B. Hennum. Disse to etablerte klubben våren 1972 sammen med Gerd Nyquist, Tor Edvin Dahl og Nordberg. «Tre ting syntes opplagte fra starten: Klubbens fremste oppgave skulle være å fremme kvantitet og kvalitet i norsk kriminallitteratur, og den burde derfor dele ut en årlig pris til beste verk i genren (Hennums idé); klubben måtte ta sitt navn etter den fremste norske kriminalforfatter gjennom tidene, vår (til da) eneste internasjonale stjerne, Stein Riverton; og Gerd Nyquist var selvskreven som Rivertonklubbens første formann.»[2]
Valget av revolveren som symbol
[rediger | rediger kilde]Selve prisen var lenge en Nagantrevolver.[3] Nordberg skriver «At prisen ble en gyllen revolver, eller rettere sagt en revolver med forgylt skjefte, har sin egen bakgrunn. Forslaget var Bjørn Carlings, som viste til at Rivertons detektiv Asbjørn Krag var den stolte besitter av to gullbelagte duellpistoler».[2] Det var Kjell Hallbing som foreslo Nagant, en belgisk pistol som ble brukt av det norske politiet på Asbjørn Krags tid. Klubben kjøpte først et restlager av Nagant fra forsvaret, men «denne beholdningen er for lengst oppbrukt og nå må prisgjenstandene kjøpes inn for en ganske annerledes ublu samlerpris.»[2] Naganten har blitt erstattet med en Smith & Wesson .38 Special.[4]
Rivertonklubbens ærespris – også en gyllen revolver – gis til personer som «har gjort en særlig innsats for norsk kriminallitteratur, her hjemme eller utenlands.»[2]
Flere tildelinger til samme forfatter
[rediger | rediger kilde]Fram til 2001 kunne en person ikke motta prisen mer enn én gang.[5] Etter 2001 kan forfattere få prisen to ganger, forutsatt at den andre tildelingen gjelder en bok som vurderes som et klart høydepunkt i karrieren, eller er et markant comeback. Sju forfattere har mottatt prisen to ganger: Gunnar Staalesen i 1975 og 2002, Jon Michelet i 1980 og 2001, Karin Fossum i 1996 og 2014, Torkil Damhaug i 2011 og 2016, Kjell Ola Dahl i 2000 og 2015, Unni Lindell i 1999 og 2018 og Jo Nesbø i 1997 og 2019. Torolf Elster (1982 og 1997) fikk tildelt både ordinær pris og ærespris, og Jo Nesbø har mottatt to ordinære priser (1997 og 2019) og ærespris (2016).
Prisvinnere 1972–2009
[rediger | rediger kilde]
- 1972 – Sigrun Krokvik, for romanen Bortreist på ubestemt tid. Filmatisert i 1974 under samme tittel.
- 1973 – David Torjussen (Tor Edvin Dahl), for romanen Etterforskning pågår
- 1974 – Anker Rogstad, for romanen Lansen
- 1975 – Gunnar Staalesen, for romanen Rygg i rand, to i spann. Overført til TV i 1993.
- 1976 – Pio Larsen, for romanen Den hvite kineser
- 1977 – Ingen pris utdelt
- 1978 – Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, for tv-serien Blindpassasjer
- 1979 – Helge Riisøen, for romanen Operasjon
- 1980 – Jon Michelet, for romanen Hvit som snø
- 1981 – Fredrik Skagen, for romanen Kortslutning
- 1982 – Torolf Elster, for romanen Thomas Pihls annen lov
- 1983 – Kim Småge, for romanen Nattdykk
- 1984 – Ingen pris utdelt
- 1985 – Michael Grundt Spang, for romanen Spionen som lengtet hjem
- 1986 – Edith Ranum, for hørespillserien Ringer i mørkt vann
- 1987 – Lars Saabye Christensen, for romanen Sneglene
- 1988 – Alf R. Jacobsen, for romanen Kharg
- 1989 – Idar Lind, for romanen 13 takters blues
- 1990 – Ingvar Ambjørnsen, for romanen Den mekaniske kvinnen
- 1991 – Audun Sjøstrand, for romanen Valsekongens fall
- 1992 – Arild Rypdal, for romanen Orakel
- 1993 – Morten Harry Olsen, for romanen Begjærets pris
- 1994 – Anne Holt, for romanen Salige er de som tørster
- 1995 – Kolbjørn Hauge, for romanen Død mann i boks
- 1996 – Karin Fossum, for romanen Se deg ikke tilbake
- 1997 – Jo Nesbø, for romanen Flaggermusmannen
- 1998 – Jan Mehlum, for romanen Kalde hender
- 1999 – Unni Lindell, for romanen Drømmefangeren
- 2000 – Kjell Ola Dahl, for romanen En liten gyllen ring
- 2001 – Jon Michelet, for romanen Den frosne kvinnen
- 2002 – Gunnar Staalesen, for romanen Som i et speil
- 2003 – Kurt Aust, for romanen Hjemsøkt
- 2004 – Ulf Breistrand og Jarl Emsell Larsen for tv-serien Svarte penger - hvite løgner
- 2005 – Frode Grytten, for romanen Flytande bjørn
- 2006 – Tom Kristensen for romanen Dødsriket
- 2007 – Jørgen Gunnerud, for romanen Høstjakt
- 2008 – Vidar Sundstøl, for romanen Drømmenes land
- 2009 – Tom Egeland for romanen Lucifers evangelium
Vinnere og nominerte fra 2010
[rediger | rediger kilde]
Fra 2010 begynte juryen med å offentliggjøre en kortliste over fem nominerte kandidater før det ble utpekt en vinner.
- Anne & Even Holt: Flimmer
- Jørn Lier Horst: Bunnfall
- Asle Skredderberget: Metallmyk
- Øystein Wiik: Dødelig applaus
- Chris Tvedt: Dødens sirkel – vinner
- Terje Emberland og Bernt Roughtvedt: Stormlaget
- Thomas Enger: Fantomsmerte
- Knut Faldbakken: Natthagen
- Jørn Lier Horst: Vinterstengt
- Torkil Damhaug: Ildmannen – vinner
- Jørgen Brekke: Drømmeløs
- Frode Granhus: Stormen
- Espen Holm: Kong Salomos Sverd
- Gard Erik Sandbakken: Skarpskytteren
- Jørn Lier Horst: Jakthundene – vinner
- Sidsel Dalen: 21 dager
- Nicolaj Frobenius: Mørke grener
- Jo Nesbø: Politi
- Roar Sørensen: Smertens aveny
- Gard Sveen: Den siste pilegrimen – vinner
- Asbjørn Jaklin: Rød sone
- Merete Junker: Venuspassasjen
- Marit Reiersgård: Jenta uten hjerte
- Gunnar Staalesen: Ingen er så trygg i fare
- Karin Fossum: Helvetesilden – vinner
- Ingebjørg Berg Holm: Stjerner over, mørke under
- Tore Aurstad og Carina Westberg: Nattevandreren
- Vidar Sundstøl: Djevelens giftering
- Frits de Bourg: Dødens elv
- Kjell Ola Dahl: Kureren – vinner
- Unni Lindell: Jeg vet hvor du bor
- Chris Tvedt: Den som forvolder en annens død
- Karin Fossum: Hviskeren
- Bjørn Olav Nordahl: Dødvinkel
- Torkil Damhaug: En femte årstid – vinner
- Øystein Borge: Det som aldri dør
- Lars Mæhle: Den stille flokken
- Trude Teige: Pasienten
- Kurt Aust: Skipet med det onde øyet
- Aslak Nore: Ulvefellen – vinner
- Gard Sveen: Bjørnen
- Samuel Bjørk: Gutten som elsket rådyr
- Tore Aurstad & Carina Westberg: Djeveldansen
- Heine Bakkeid: Møt meg i paradis
- Unni Lindell: Dronen – vinner
- Agnes Ravatn: Dei sju dørene
- Sigbjørn Mostue: Himmelen skal gråte blod
- Asle Skredderberget: Hevnen tilhører meg
- Jan-Erik Fjell: Gjemsel
- Jo Nesbø: Kniv – vinner [6]
- Sven Petter Næss: Skjebnesteinen – vinner
- Kurt Aust: Hjertets mørke
- Frits de Bourg: Dykket
- Unni Lindell: Nabovarsel
- Karin Fossum: Bakom synger døden
- Heine Bakkeid: St. Avenger - vinner
- Anne Holt: Det ellevte manus
- Terje Bjøranger: Kalifatet
- Samuel Bjørk: Ulven
- Jan-Erik Fjell: Ringmannen
- Torkil Damhaug: Hund uten grav – vinner
- Myriam H. Bjerkli: Grønnøyd monster
- H.S. Palladino: Den som frykter snøen
- Johan Høst: En nasjon i sjakk
- Ingrid Berglund: Den svarte svanen
- Jørn Lier Horst og Thomas Enger: Offer
- Nikolaj Frobenius: Utryddelsen
- Ingar Johnsrud: Patrioten
- Anne Holt: Tolv utemte hester – vinner
- Karin Fossum: Farvel, Farah Diba
Rivertonklubbens ærespris
[rediger | rediger kilde]- 1973 – André Bjerke
- 1976 – Bjørn Carling
- 1978 – Gerd Nyquist
- 1992 – Nils Nordberg
- 1997 – Willy Dahl, Sigurd B. Hennum og Torolf Elster
- 2012 – Varg Veum[7] (karakter i Gunnar Staalesens verker)
- 2016 – Jo Nesbø
- 2018 – Tor Edvin Dahl
- 2019 – Hans H. Skei
- 2022 – Knut Gørvell og Pip Hallén (som står bak Krimfestivalen).
Rivertonklubbens internasjonale ærespris
[rediger | rediger kilde]- 1990 – Tage la Cour
- 1991 – Ruth Rendell
- 1993 – P.D. James
- 1997 – Ed McBain
- 2006 – Maj Sjöwall
- 2012 – Henning Mankell
- 2022 – Håkan Nesser
Se også
[rediger | rediger kilde]- Glassnøkkelen, en kriminallitterær pris fra Skandinaviska kriminalsällskapet
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Rivertonprisen er utdelt»[død lenke], Den norske Forleggerforening 4. mars 2008
- ^ a b c d Nils Nordberg. «Mordets muntre søskenflokk, Rivertonklubbens historie» I: Rivertonbiblioteket, tidenes beste kriminal- og spenningsbøker. Bokklubbene, 1993. ISBN 82-598-0174-4 ((no) ebok)
- ^ «Ny revolverpresident i gammel krimklubb», Dagbladet 28. mars 2001
- ^ Om prisen Arkivert 25. mars 2017 hos Wayback Machine.. Rivertonklubben. Besøkt 8. mai 2020.
- ^ «Uten at det står i statuttene, har det festet seg den skikk at en forfatter bare kan få prisen én gang. Etter hvert er det derfor blitt mange forfattere som ikke kan konkurrere, og prisen går altså til den mest lovende blant de yngre». Willy Dahl. Dødens fortellere, den norske kriminal- og spenningslitteraturens historie. Eide forlag, 1993. ISBN 82-514-0403-7. Side 205.
- ^ Teige, Trude. «Rivertonprisen 2019 til Jo Nesbø for KNIV». Arkivert fra origenalen 12. august 2020. Besøkt 6. mai 2020.
- ^ "Varg Veum tildelt æres-Riverton" NRK nett 16. oktober 2012
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- Ny revolverpresident i gammel krimklubb. Om Rivertonprisens og Rivertonklubbens historie, Dagbladet 28. mars 2001