Rostadskipet
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Rostadskipet, som ble funnet i 1751, er sannsynligvis det første vikingskipsfunnet i Norge som er dokumentert. Folkene på Skjeberg prestegård kom over restene av et stort skip, trolig på størrelse med Tuneskipet, som hadde klinkbygget skrog i eik. Knokler av mennesker og dyr i tillegg til noe gravgods ble funnet ombord[1].
Dette er den første av tre skipsgraver fra vikingtiden på Rolvsøy i Østfold. De andre to er Tuneskipet og Valleskipet.
Historien om skipsfunnet i 1751 ble skrevet ned av Søren Thestrup i en liten beretning fra 1755 om Werenskiold-Huitfeldts gravkapell fra 1753 ved Skjeberg kirke. Thestrup var opptatt av fortidsvitenskap. Han har skrevet ned en slags arkeologisk avhandling om begravelsesskikker i eldre tider som fremdeles var folkeminne.
Han nevner at et stort skip uten dekk, bygd av eikeplanker og sammenføyd med «jernbolter» var funnet i Rolvsøy i 1751[1].
Beliggenheten ble først nærmere angitt av antikvar Klüwer som i 1823 fortalte om en stor «skipshøyde» på Rostad hvor det 80-90 år tidligere var funnet et fartøy «hvor Rester af Bredderne, samt Dragspigerne endnu fandtes». Funnopplysningene om utgravningen er mangelfulle, men arbeidet må ha vært omfattende og tidkrevende. Det tiltrakk seg stor oppmerksomhet, inkludert Thestrup som beskuet skipet. Skipet var trolig blottlagt i full lengde så Thestrup kunne gjøre sine observasjoner som så ble dokumentert for ettertiden.
Allerede på det tidspunktet hadde folk sluttet seg til at det var en grav fra vikingtiden. Det er bare Thestrups beretning om skipsfunnet og utgravningen som fortalte om begivenhetene i 1751. Det fantes rikt gravutstyr om bord på skipet, også gjenstander av edelt metall som er beskrevet som «penger». Men det er ikke foretatt noen dokumentasjon utover Thestrups opplysninger som var i verseform[1].
Skipshaugen er i dag helt forsvunnet.
I 2012 søkte arkeologer på gården Rostad i forbindelse med en rørledning over jordene, og fant rester etter 79 stolpehus, datert 3000 f.kr (ca. 5000 år gamle), altså yngre steinalder.
Er Rostadskipet og Tuneskipet samme skip?
[rediger | rediger kilde]Enkelte, blant annet Jan Bill ved kulturhistorisk museum UIO, skriver i sin artikkel "Skipsgrav eller skipsgraver Rolvsøy?" om flere ting som kan tyde på at det var Båthaugen (der Tuneskipet på Haugen gård ble funnet) som ble åpnet i 1751, og deretter utgravd igjen i 1867.[2]
Det pekes i artikkelen blant annet på:
- at kildene som refererer til funnet ikke var lokalt kjent og ikke presist pekte på hvor på Rolvsøy funnet var.
- Arkeologen Olaf Rygh som gravde ut Tuneskipet ble fortalt av folkene på Haugen gård at det var gravd i Båthaugen 120-150 år før utgravingen i 1867.
- Båthaugen på Haugen gård (der Tuneskipet ble funnet) blir ikke nevt i kildene, selvom det er på nabogården til Rostad. Hvorfor gravde man ikke i Båthaugen på Haugen hvis man fant et skip med i tilsvarende haug på nabogården Rostad?
- Hvorfor heter den Båthaugen? Kan det være fordi haugen allerede var åpnet i 1751 og at man visste at det lå et skip der?
- Båthaugen ligger på grensen mellom gårdene Haugen og Rostad, og et av brukene på Rostad ligger helt inntil Båthaugen.
- Søk i matrikkelarkiv viser også at områdene med Båthaugen på Haugen gård har byttet fra å ligge under Rostad til Haugen fra 1751 til 1867. Slik at Tuneskipet dermed lå på matrikkelen til Rostad i 1751.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Pedersen; m.fl. (2003). Øst for Folden. s. 346.
- ^ «Skipsgrav eller skipsgraver på Rolvsøy».