Skorpioner

Skorpioner
	Svart skorpion, Androctonus crassicauda
	Nomenklatur
	Scorpiones; C.L. Koch, 1837
	Populærnavn
	skorpioner
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Edderkoppdyr
	Økologi
Antall arter:	ca. 1400, 23 i Europa
Habitat:	hovedsakelig på sand- og steingrunn
Utbredelse:	i varmere strøk
	Inndelt i
	Buthoidea; Chaeriloidea; Chactoidea; Iuroidea; Scorpionoidea; Vaejovoidea;

Skorpioner er en gruppe edderkoppdyr som kjennetegnes ved at pedipalpene er omdannet til kraftige klør og på at bakkroppen er langt uttrukket og ender i en giftbrodd.

Utseende

Skorpionene er middelsstore til ganske store leddyr, lengden varierer fra en centimeter eller så til over 21 centimeter for de største artene. Pedipalpene er utformet som store klør. Disse er gjerne kraftige for arter med relativt svak gift, tynne og pinsettlignende for arter med kraftig gift. Chelicerene er små og ender i en liten klo. To små øyne sitter midt oppe på hodet (det fremste leddet) på en liten knøl, men det finnes også helt blinde arter, og de bruker gjerne vel så mye sansehår (trichobothrier) som øynene for å orientere seg. Det er også 2-5 ganske små øyne på hver side av hodet. Bak hodet følger sju relativt brede ledd, hvert med sin separate ryggplate. På forkroppen sitter fire par forholdsvis tynne gangbein. På undersiden av det tredje til sjette leddet er det avlange, slisselignende åpninger inn til boklungene, skorpionenes pusteorgan. Deretter følger en smal hale av fem mer eller mindre sylindriske ledd, før det tykkere siste leddet som bærer en krum giftbrodd. På undersiden bak beina har de et særskilt, kamformet sanseorgan kalt pecten. Skorpionene har et nokså tykt og hardt skall som gir god beskyttelse mot uttørking.

Utvikling

Skorpionene hører til blant utviklingshistoriens lengsteksisterende dyregrupper, da de i løpet av nærmere 400 millioner år har utviklet seg til de dyr vi kjenner dem som i dag. Gjennom denne lange historien har skorpionene utviklet seg fra å være store dyr (inntil et par meter lange) og havlevende, til å kunne bli inntil bare et par desimeter lange og landlevende. Dyregruppen anses å være en av utviklingshistoriens mest vellykte, da den har vist en god evne til å tilpasse seg blant annet klimaendringer.

Reproduksjon

Skorpioner har to adskilte kjønn, og paring med overføring av en sædpakke (spermatofor) fra hannen til hunnen. Hannen griper tak i hunnens klør, og trekker henne inn til seg. Dette fører til en paringsdans, som går ut på at hannen søker en plass på marken som egner seg til å legge igjen en spermatofor (sædpose). Han trekker så hunnen over denne spermatoforen, og hennes reproduksjonsorganer plukker dette opp. Etter dette er akten over, og hannen bør forte seg vekk. Det forekommer at hunnen spiser ham opp etter paringen.

Mat

Skorpioner er rovdyr, og spiser det de kan fange av insekter og små dyr. Det er ikke alle skorpionarter som bruker giften sin for å drepe byttet, noen klemmer byttet med sine sterke klør. Mye av skorpionens fordøyelse foregår utenfor kroppen, skorpionen biter byttet og spytter enzymer som gjør muskler og kjøtt til væske, for så å suge i seg denne væsken. Mange skorpioner har slike enzymer i giften sin også, det betyr at allerede når et byttedyr er stukket er fordøyelsesprosessen i gang.

Selvlysende skorpioner

Alle skorpioner er nattaktive, og gjemmer seg om dagen, gjerne under steiner. Da skorpioner er nattaktive, er dette tidspunktet å lete etter dem. I lyset fra en UV-lampe vil skorpioner lyse opp, dette er måten forskere leter etter disse dyrene. Folk flest frarådes på egen hånd å gå ut og lete etter skorpioner i det fri. Selv etter at skorpionen har lagt igjen sitt gamle skall, vil dette lyse opp under en UV-lampe, men skorpionen selv vil ikke ha denne egenskapen før det nye skallet er ferdig herdet.

Farlige arter

I motsetning til hva mange tror er de færreste av skorpionartene farlige for mennesker. Av de ca. 1500 kjente skorpionartene er det 30 eller så som antas å ha et stikk som kan drepe et menneske, stikkene fra de øvrige er gjerne ikke verre enn et bistikk. Nesten alle de farlige artene er i den artsrike familien Buthidae, som kan kjennes på smale, pinsettlignende klør og en tykk hale. Særlig farlige er slektene Androctonus og Centruroides, som særlig finnes i tørre områder.

Utbredelse

Skorpionene er utbredt over det meste av Jorda, men mangler i de kaldeste områdene. I Europa finnes den nordligste bestanden i det sørlige England. Noen arter kan overleve vintertemperaturer på −25 ℃, de er likevel regnet som en varmekjær gruppe. Mange arter lever i ørkener og andre tørre områder, de unngår uttørking ved å være nattaktive og ligge nedgravd om dagen.

Systematisk inndeling

Skorpionene blir regnet som de eldste og mest primitive av de nålevende gruppene av edderkoppdyr. Familie-inndelingen synes ikke å ha satt seg i denne gruppen, denne har endret seg hyppig i de siste årene.

Treliste

rekke Leddyr, Arthropoda
- underrekke Chelicerata
  - klasse Edderkoppdyr, Arachnida – omfatter de landlevende cheliceratene
    - underklasse Dromopoda
      - orden vevkjerringer, Opiliones
      - gruppe Novogenuata
        orden skorpioner, Scorpionida (= Scorpiones)
        utdødd gruppe Cyclophthalmoidea – usikker plassering
        
        utdødd gruppe Mesoscorpionina
        
        gruppe Neoscorpionina – alle de nålevende artene hører til her
        overfamilie Archaeobuthoidea – utdødd
        
        overfamilie Buthoidea C.L. Koch, 1837 – omfatter de fleste av de farlige artene
        familie Buthidae C.L. Koch, 1837 (inkludert Microcharmidae)
        
        overfamilie Chaeriloidea Pocock, 1893
        familie Chaerilidae Pocock, 1893
        
        familie Pseudochactidae Gromov, 1998
        
        overfamilie Eoctonoidea – utdødd
        
        overfamilie Palaeopisthacanthoidea – utdødd
        
        overfamilie Palaeoeuscorpioidea – utdødd
        
        overfamilie Spongiophonoidea – utdødd
        
        gruppe Iurida
        overfamilie Chactoidea Pocock, 1893
        familie Akravidae Levy, 2007
        
        familie Chactidae Pocock, 1893
        
        familie Euscorpiidae Laurie, 1896
        
        familie Troglotayosicidae Lourenço, 1998
        
        familie Typhlochactidae Mitchell, 1971
        
        overfamilie Iuroidea Thorell, 1876
        familie Caraboctonidae Kraepelin, 1905
        
        familie Iuridae Thorell, 1876
        
        overfamilie Scorpionoidea Latreille, 1802
        familie Bothriuridae Simon, 1880 (inkludert Lisposomidae)
        
        familie Hemiscorpiidae Pocock, 1893 (= Ischnuridae, inkludert Hadogenidae og Heteroscorpionidae)
        
        familie Scorpionidae Latreille, 1802 (inkludert Diplocentridae og Urodacidae)
        
        overfamilie Vaejovoidea Thorell, 1876
        familie Superstitioniidae Stahnke, 1940
        
        familie Vaejovidae Thorell, 1876

Kilder

Jan Ove Rein: The Scorpion Files – systematics and higher phylogeny

Eksterne lenker

(en) skorpioner – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) skorpioner i Encyclopedia of Life
(en) skorpioner i Global Biodiversity Information Facility
(no) skorpioner hos Artsdatabanken
(en) skorpioner hos Fauna Europaea
(en) skorpioner hos Fossilworks
(en) skorpioner hos ITIS
(en) skorpioner hos NCBI
(en) Kategori:Scorpiones – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Scorpion – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scorpiones – detaljert informasjon på Wikispecies
Bildegalleri over nordamerikanske arter
Bildegalleri over arter fra hele verden

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.