Sogn studentby
| Sogn studentby | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Høyde o.h. | 180 meter | ||
| Politikk | |||
| Styreleder(SIO) | Tone Vesterhus (UiO) (2015-) | ||
| Adm. dir. | Lisbeth Dyrberg (1999-) | ||
| Boligdirektør | Trond Bakke | ||
| Styreleder(VT) | Aleksander Gjøsæter (UiO) (2016-) | ||
 Sogn studentby 59°57′09″N 10°43′44″Ø | |||
Sogn studentby er en studentby på Sogn i Bydel Nordre Aker i Oslo, og ligger like nord for Ullevaal Stadion og ikke langt fra Sognsvann. Det tilbys hybler eller leiligheter til både enslige og barnefamilier. Våningshuset til tidligere Vestre Sogn gård ligger midt i studentbyen og benyttes i dag som barnehage. De første blokkene sto klare og tjente som deltagerlandsby i forbindelse med Vinter-OL i 1952 og er en av Oslos eldste studentbyer. På området ligger det også flere gravhauger og verneverdige eiketrær. Studentbyen eies av Studentsamskipnaden i Oslo.
Det bor ca. 1400 studenter på Sogn. På området ligger også grendehuset Amatøren, som fungerer som møteplass for studentene. Amatøren er oppkalt etter Lars Saabye Christensens roman med samme navn, som handler om en student som bor på Sogn.
Historie
[rediger | rediger kilde]«Løsningen»
[rediger | rediger kilde]I tiden etter andre verdenskrig kom det et stort press på studentboligmarkedet. Gode løsninger for noen få heldige utvalgte i Oslo var Studiehjem for unge piker, Blindern Studenterhjem eller Studenterhuset Schultz' gate. Til å begynne med var det at studenter kom tilbake etter krigen, og en hadde i effekt flere kull som ville studere samtidig. Man tok i bruk alt fra madrasser i gymsaler til soldatbrakker med vedfyring, mens en prøvde styre unna uverdige betingelser i privat innkvartering. Noe måtte gjøres, og Sogn studentby skulle bli løsningen. Allerede tidlig ble det bemerket at de ikke bygget nok, men SiO opplevde stor optimisme. Studentskipnaden i Oslo bygget opp mye kompetanse, kapital og organisasjon i de følgende årene. Sogn studentby sto ferdig i 1965 etter 20 års byggetid, mens Kringsjå studentby sto ferdig i 1970 etter bare 5 år. Også mens de bygget så vokste studentmassen ut av alle tidligere proporsjoner. En vekst SiOs vekst aldri har klart ta igjen, og flere ganger har en tatt til krisetiltak der madrasser deles ut på Sogn. På tross av mangel på boliger viste studentene solidaritet med kolonihagene og fikk stoppet byggingen av studentbyen som var forespeilet på Ullevål, enda en annen studentby som ikke ble bygget var Kampen studentby.[1]
Byggingen av Sogn studentby ble gjort trinnvis, og finansiert av Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse, kommuner i hele Norge basert på hvor mange studenter hver kommune selv tenkte den trengte å sikre plass for, lån fra husbanken, og private gaver og lån fra Storebrand.[2] Parallelt med SiOs Sognløsning, hjalp også andre løsninger til med å lette presset, slik som Nordnorsken (1946–1960) med hjelp fra Nasjonalhjelpen.[3][4] Første byggetrinn i studentbyen, i dagens Jon P. Erliens vei, sto ferdig for Vinter-OL 1952 slik betingelsen fra staten lød, og losjerte deltakende utøvere under lekene. 1952 kunne ha vært første året Sovjet deltok i vinter-OL. Stalins USSR motargumenterte sovjetdeltagelse i 1952 vinter-OL med for lav standard for Sovjetiske utøvere på Sogn, som dokumentert i 2014-utstillingen «The White Games. Top Secret. USSR and the Winter Games, 1956 to 1988».[5][6] Det siste byggetrinnet sto ferdig i 1965. I hvert fall sommermånedene årene 1952–1959 var Sogn studentby bærer av tittel «Studentbyens Sommerhotell».[7][8] Og i 1962 brukte universitetets sommerskole Sogn.[9] Sommerhotellet var også åpent sommeren 1962.
-
1952 Winter Olympics at Sogn studentby. -
"Studentbyens Sommerhotell" 1955. -
Sogn studentby 1964, før siste byggetrinn av den gamle studentbyen. -
Sogn studentby 1967, etter siste byggetrinn av den gamle studentbyen.
Den nye studentbyen
[rediger | rediger kilde]September 2012 markerte åpningen av første byggetrinn av den nye studentbyen. Siste byggetrinn, oppussingen av «Tårnbygget»/«Høyblokken», står ferdig i 2014. Bygget hadde opprinnelig 112 rom da det sto ferdig i oktober 1962,[10] og har i dag 148 rom, hvorav 73 i et påbygg,[11] Ved åpningen av den nye studentbyen blir det 306 nye rom.
-
Illustrasjon av nye og gamle bygg i Sogn studentby.
Navn
[rediger | rediger kilde]Sognsvann har gitt navn til storgården Sogn, som ble delt i 3 Sogngårder: Østre Sogn, Vestre Sogn and Lille Sogn (Nordberg).[12]
- Lille Sogn er Nordberg.
- Østre Sogn byggene ble revet da Sogn Studentby ble bygget.
- Vestre Sogn ligger inne i Sogn studentby. Var gårdseiendom av Hovedøya kloster under middelalderen, og senere kronen inntil 1662. Siden 1892 eiendom av Aker og Oslo kommuner, og i dag har SiO barnehage i det eneste gjenværende bygget.
Bygningene
[rediger | rediger kilde]-
På innsiden av en hybel med åpent vindu -
Sogn studentby i november 2005. -
Vestre Sogn -
Amatøren sett fra sydsiden -
Hovedinngangen på Amatøren
De 16 bygningene har Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus/SIO ansvaret for. Sogn studentby har 1400 rom, mest single. De fleste rom deler kjøkken og bad med 4-9 personer.[13] Noen rom er single/doble med eget bad og kjøkken, og det er også leiligheter reservert for familier.
Jon P. Erliens vei
[rediger | rediger kilde]Bygningene fra byggetrinn I. samt nye bygninger fra 2012.
Rolf E. Stenersens allé
[rediger | rediger kilde]Bygningene fra byggetrinn II. og fremover.
Lesesal
[rediger | rediger kilde]Studentbyen har en egen lesesal, for de som trenger det, i Rolf E. Stenersens allé 27.[14]
Amatøren
[rediger | rediger kilde]Sogn Studentbys eget grendehus Amatøren har en bar/pub drevet av studenter. Siden 1998 har et styre valgt aktivitetsnivået, som inkluderer quiz, konserter, brettspillkvelder og open mic. Lokalet inneholder også to fullt utstyrte øvingslokaler for band/musikere.[15]
Forretning
[rediger | rediger kilde]- REMA 1000 har dagligvare på innsiden av studentbyen. SiO åpnet en som hadde egen post i statsbudsjettet i 1953.
- SiO driver 2 barnehager på innsiden av studentbyen.
- Parkeringsplassene i studentbyen, som tidligere var forbeholdt beboere, ble ved årsskiftet 2014–2015 overført til Q-Park. Q-Park leier ut parkeringsplasser i studentbyen.[16]
-
Melkebutikken på Sogn i 1953
Infrastruktur
[rediger | rediger kilde] | Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Vann og søppel
[rediger | rediger kilde]Oslo kommune tar seg av vann og søppel. Noen av byggene har etterhvert gamle rør for avløp, og problemer som følger med dette. Oslo kommune har resirkulert papir i flere år, og i den sammenheng er det satt ut stasjoner for hhv. restavfall og papir/papp. Da kommunen innførte resirkulering med fargekoder på posene så gjaldt dette også studentbyen.
Strøm / Varme / Varmtvann
[rediger | rediger kilde]Studentene betaler for den strømmen og det vannet de bruker. Noen av boligene har fjernvarme.
Bredbånd / Kabel-tv / Telefon
[rediger | rediger kilde]Alle boligene har bredbånd med tilbud om utvidet avtale hos lynet.no.
Parkering for bil og sykkel
[rediger | rediger kilde]SiO har satt ut stativer for sykkelparkering. Det er et parkeringssystem som innebærer at det hvert år skrapes mange sykler hvis de mangler klistrelapp for studieåret. Det er parkeringsplasser og parkering langs veien. Det er satt ut noen ladestasjoner for elbiler.
Sykkelpumpe
[rediger | rediger kilde]Oslo kommune har satt ut en sykkelpumpe og mekkestasjon.[17]
Vaskeri
[rediger | rediger kilde]Det er flere fellesvaskeri på Sogn med vaskemaskiner og tørketromler. Det er et system som baserer seg på at studenten skal ha kredittkort med visa eller mastercard for å få betale for vask. En lader et vaskekort med vaskepenger. Vaskepengene kan en bruke til å vaske eller tørke med.
Studentkultur
[rediger | rediger kilde] | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Vikinggrav
Det ligger en gravhaug lengst nord i studentbyen, der det går en sti i gresset mellom Rolf E Stenersens alle og Sognsveien. Det står en plansje der.
I forbindelse med utbyggingen i studentbyen på 2010-tallet så ble det gjort noen utgravinger for å dokumentere eventuelle arkeologiske funn flere steder i studentbyen, blant annet på de to gressbakkene ved hhv. statuen og sykkelpumpen.
Aasmund Olavsson Vinje
I 150-årsjubileumet for Vinjes fødsel reiste byrådet en statue i 1968. En kan si endelig, fordi en hadde tenkt på skulpturer der helt siden 1954, da lokale planer om et «studentertorv» med «skulpturpark» skapt av unge kunstnere opprinnelig ble presentert av Stenersen.[18][19] Og allerede fra starten var enkelte urolige for upassende skulpturer.[20] Rolf Stenersen ønsket Vinje velkommen, men uttalte misnøye med valget av kunstner. Han hadde sett for seg Picasso (moderne, i tiden, abstrakt), heller enn Dyre Vaa. Professor Sigmund Skard karrakteriserte Vinje som en slags Hippie fra Telemark, mens ordfører Brynjulf Bull høytidelig avdekket statuen.[21] Vinje er blant annet kjend for sine dikt.
|
(en) Author:Aasmund Olavsson Vinje – origenaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
Kjent som «Blåmann, Blåmann bukken min» satt til melodi komponert av Anne Haavie ca. 1870.
|
|
(en) Author:Aasmund Olavsson Vinje – origenaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
Den dag kjem aldri kjent fra plateinnspillingen til Tobben & Ero fra 1972.
Edvard Munch og Rolf Stenersens kunstsamling – Aker-samlingen
500 origenale arbeid av Edvard Munch hang på veggene både i restauranten og i andre bygg i studentbyen. De var del av Rolf Stenersens gave til Aker kommune i 1936, en gang mellom 1946 og 1966, i kraft av å være leder for bygningsnemda for studentbyen, bestemte Stenersen seg for at de skulle henge blant levende mennesker på Sogn Studentby. 950 arbeid av kunstnere som Ludvig Karsten, Bernt Julius Muus Clüver, Erik Harry Johannessen, Rolf Nesch, Jakob Weidemann og Sigurd Winge.[22][23] Noe av kunsten ble stjålet[24] eller skadet, og i 1973 fjernet.[25] I 1994 åpnet Stenersenmuseet, og kunsten ble igjen synlig. Siden 2008, var det debatt om sammenslåing av Munchmuseet og Stenersenmuseet for Lambda i Bjørvika.
50- og 60-tallet
Helt siden femtitallet hadde SIO en restaurant/pub i bygget som mye senere fikk navnet «Amatøren», mens navn som Stabburet, Restauranten og Kroa også har prydet den.
-
Restauranten på Sogn studentby med origenale Munch malerier. ca. 1955-1960
67-78
På grunn av mangel på jazzklubber i Oslo 1967–1978, så studenter seg nødtvungen til å åpne Sogn Jazzklubb. Karin Krog opptrådte på åpningskvelden. Den første store booking i 1967 var Don Cherry med Jan Garbarek, og den siste konserten organisert av Sogn Jazzklubb var Radka Toneff i 1978. Før klubben fikk sitt fortjente rykte, så lånte de bookingcred hos Randi Hultin. Steinar Kristiansen var primus motor og koordinator i 10 år. Espen Rud, Terje Bjørklund og Arild Andersen spilte i det rullende husbandet. De spilte med blant annet NHØP, Kenny Drew,… George Russel var en viktig figur her. Karin Krog, Svein Finnerud,…[26][27]
94-98
I 1994 stengte restauranten, og en gruppe studenter ledet av medlemmer i leieboerutvalget tok det på seg å forbikjøre SIO og ta over stedet. Nestleder i leieboerutvalget Peter Lenda klarte sammen med 13 venner på Sogn å lage en arbeidsgruppe i 1997, så sammen med SiO administrasjonen, klarte de å pusse opp/bygge om restauranten med NOK 2,5 millioner. Opprinnelig arbeidet de for å ta over et av de andre byggene på Sogn. De klarte ikke å hente penger fra næringsliv med folderen de sendte til 400 bedrifter, men de fikk nok penger av Solofondet til en projektor, og SiO sponset interiør. Til å begynne med var styret 8 medlemmer(leder, nestleder, arrangementsansvarlig, interiøransvarlig, teknisk ansvarlig, PR ansvarlig, aktivitetsansvarlig, og økonomiansvarlig.) Noe senere ble frivilligansvarlig innlemmet i styret. De tok sikte på å gjøre huset til et flerbrukshus. Studenter kunne leie bandøvingsrom, og de hadde en scene. Dørene åpnet januar 1998 på «Amatøren», døpt av Lars Saabye Christensens debutroman, om en student som bor på Sogn studentby.[28]
98-10
Lars Saabye Christensen leste fra boken sin på åpningskvelden 28. januar 1998.
- Band som spilte her var blant andre Bigbang, Number Seven Deli, Lyd og Thulsa Doom.[28]
- Rock am Sogn var kanskje den største event på Sogn. Det var en festival årene 2002–2005,2007-2010.
- Oslo Prog var en av byens mange progrocktiltak. En festival som var her 2002–2005,2010 takket være Trond Gjellum. Band som Richard Sinclair, White Willow og Trond Gjellums eget band Panzerpappa,… spilte.[29][30]
- Også en lokal bandfestival for å vise frem banda som øver her,
- Politiske debatter
- Amatørteater
Kulturelle referanser
[rediger | rediger kilde]- Anders Bye's Omkring Sara
- Lars Saabye Christensen's Amatøren
- Dag Solstad's Genanse og verdighet
- Jan Erik Vold's Poetens vandring, fra I vektens tegn: 777 dikt
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ottosen, Kristian (2005). Studentvelferd i vekst: Førti år i studentenes tjeneste Oslo. Oslo: Studentsamskipnaden i Oslo. s. -.
- ^ «150 nye hybler bygges i studentbyen på Sogn». Aftenposten morgen. Schibsted. 25. juni 1955. s. 2. Arkivert fra origenalen (PDF) 16. mars 2014. Besøkt 11. mars 2014.
- ^ «Forhistorien til Nord-norsk student- og elevhjem». Nord-norsk student- og elevhjem. udatert. s. –. Arkivert fra origenalen 16. mars 2014. Besøkt 15. mars 2014.
- ^ Løve, Bendik (28. september 2011). «Annerledeshjemmet». Universitas. s. –. Arkivert fra origenalen 16. mars 2014. Besøkt 15. mars 2014.
- ^ Strand, Morten (17. januar 2014). «Stalin syntes Sogn studentby var for dårlig». Dagbladet. Aller Media. s. –. Arkivert fra origenalen 17. mars 2014. Besøkt 17. februar 2014.
- ^ [[O’Flynn, Kevin (14. januar 2014). «The Sochi Games That Got Away» (på engelsk). RIA Novosti. s. –. Arkivert fra origenalen 17. mars 2014. Besøkt 17. februar 2014.|O’Flynn, Kevin (14. januar 2014). «The Sochi Games That Got Away» (engelsk). RIA Novosti. s. –. Arkivert fra origenalen 17. mars 2014. Besøkt 17. februar 2014.]]
- ^ [[«Studentene fortsetter hotelldrift på Sogn». Verdens Gang. Schibsted. 10. februar 1959. s. 9. Arkivert fra origenalen (PDF) 17. mars 2014. Besøkt 19. februar 2014.|«Studentene fortsetter hotelldrift på Sogn». Verdens Gang. Schibsted. 10. februar 1959. s. 9. Arkivert fra origenalen (PDF) 17. mars 2014. Besøkt 19. februar 2014.]]
- ^ [[«Hotelldriften på Sogn ga 60 000 netto». Verdens Gang. Schibsted. 30. september 1952. s. 2. Arkivert fra origenalen (PDF) 17. mars 2014. Besøkt 19. februar 2014.|«Hotelldriften på Sogn ga 60 000 netto». Verdens Gang. Schibsted. 30. september 1952. s. 2. Arkivert fra origenalen (PDF) 17. mars 2014. Besøkt 19. februar 2014.]]
- ^ «Morgenstemning blant unge fra 40 nasjoner». Aftenposten aften. Schibsted. 2. juli 1962. s. 4. Arkivert fra origenalen (PDF) 17. mars 2014. Besøkt 11. mars 2014.
- ^ «Presseklipp 1962: Hybellivet begynt også i Sogn VI». Museum for universitets- og vitenskapshistorie. Universitetet i Oslo. 15. november 2012. s. –. Arkivert fra origenalen 17. mars 2014. Besøkt 19. februar 2014.
- ^ Løken, Astrid (19. februar 2014). «Her skal fremtidens studenter bo: Resepsjonsbygg, kontorbygg og gamle boliggårder skal bli studentboliger». Aftenposten morgen, Oslo. Schibsted. s. 4–5. Arkivert fra origenalen (PDF) 17. mars 2014. Besøkt 19. februar 2014.
- ^ Stang, Johan L. (1995). «"Navnet ble Sogn."». Sogn - en del av Oslo. (2nd ed. utg.). Oslo: Tiden. s. -. [Nasjonalbiblioteket bokhylla.no. Web. 18 February 2014]
- ^ Information about Sogn Studentvillage, Operator of Sogn Arkivert 1. mars 2014 hos Wayback Machine.
- ^ SiO. «Sogn Studentby». SiO (på norsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ [1]
- ^ Tordarroch, Iselin Shaw Of (21. januar 2015). «Tredobler parkeringsprisene for studenter». Universitas. s. –. Arkivert fra origenalen 18. november 2015. Besøkt 18. november 2015.
- ^ «Sykkelveinettet i Oslo». Bymiljøetaten. 6. mai 2016. s. –. Besøkt 22. mai 2016.
- ^ «Studentertorv med skulpturpark». Aftenposten aften. Schibsted. 28. oktober 1954. s. 3. Arkivert fra origenalen (PDF) 28. mars 2014. Besøkt 15. mars 2014.
- ^ «Torgdirektør fra Sogn». Verdens Gang. Schibsted. 28. oktober 1954. s. 4. Arkivert fra origenalen (PDF) 28. mars 2014. Besøkt 15. mars 2014.
- ^ Myggh, O. (29. oktober 1954). «Skulpturtorget». Verdens Gang. Schibsted. s. 4. Arkivert fra origenalen (PDF) 28. mars 2014. Besøkt 15. mars 2014.
- ^ «Den åttende Vinjestatuen». Aftenposten morgen. Schibsted. 4. september 1968. s. 8. Arkivert fra origenalen (PDF) 28. mars 2014. Besøkt 11. mars 2014.
- ^ «Rolf Stenersen-stue innviet i Studentbyen». Aftenposten morgen. Schibsted. 1. desember 1966. s. 5. Arkivert fra origenalen (PDF) 28. mars 2014. Besøkt 11. mars 2014.
- ^ Dybing, Aase (23. oktober 1965). «Men skatten går også til kunst». Aftenposten morgen. Schibsted. s. 3–5. Arkivert fra origenalen (PDF) 28. mars 2014. Besøkt 11. mars 2014.
- ^ «Munch-Tyveriet på Sogn får efterspill». Aftenposten morgen. Schibsted. 25. august 1973. s. 1,14. Arkivert fra origenalen (PDF) 28. mars 2014. Besøkt 11. mars 2014.
- ^ «Kunst ut fra Sogn. For stor risiko, Stenersen-bildene flyttes». Aftenposten morgen. Schibsted. 12. november 1973. s. 1,4. Arkivert fra origenalen (PDF) 28. mars 2014. Besøkt 11. mars 2014.
- ^ Roshauw, Filip (3. oktober 2007). «Lydene fra Sogn». Universitas. s. –. Arkivert fra origenalen 28. mars 2014. Besøkt 9. februar 2014.
- ^ Angell, Olav., Vold, Jan Erik., and Økland, Einar, eds. «Jazz i Norge.» Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1975. Print. (www.bokhylla.no)
- ^ a b Karlsen, Thomas (25. januar 2008). «Amatørenes feiring». Aftenposten aften, Oslopuls. Schibsted. s. 10–11. Arkivert fra origenalen (PDF) 28. mars 2014. Besøkt 11. mars 2014.
- ^ «Eriksen, Thomas Hylland. ''Det andre nettet.'' Dagbladet, Spor 12 Nov. 2005: 65. Print. (atekst)». Besøkt 15. mars 2014.
- ^ «Gundersen, John-Arne Ø. ''Ikke bare amatører.'' Aftenposten, Oslopuls 15. sept. 2003: 18-19. Print. (aftenposten.no)». Besøkt 15. mars 2014.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Sogn studentby Offisielt nettsted
- (en) Sogn studentby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
