Sportsklubben Varg
| Varg | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sportsklubben Varg | |||||||||||||||||||||||||||||
| Stiftet | 1920 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Oppløst | 21. april 1954 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Idrettsgren(er) | Bandy, Fotball og Skisport | ||||||||||||||||||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
Sportsklubben Varg (stiftet 14. mars 1920) var et idrettslag i Oslo som i 1954 ble slått sammen med Frigg. Varg drev med bandy, fotball og ski og spilte i eliteserien i bandy på 40- og 50-tallet. Klubben fikk dessuten fram flere gode hoppere, mest kjent av disse var Arne Hoel. Varg hadde sitt nedslagsfelt i strøkene Adamstuen, Bislett og St. Hanshaugen.[1]
21. april 1954 ble Varg slått sammen med Sportsklubben Frigg, og navnet ble Frigg, mens man beholdt Vargs blåhvite draktfarger. Sammenslåingen gjorde at klubben fikk både en sterk junioravdeling og en god senioravdeling. Frigg hadde meritter og seniorlag, mens Varg hadde en stor og framgangsrik junioravdeling og mange ledere.[2] Mest kjent av disse var Kaare Schieflo som ledet mye av klubbens virksomhet fra en tobakksbutikk i Thereses gate.[3] Varg arrangerte årlige guttehopprenn i hoppbakken Idioten på Valleløkken i Oslo.[1] Denne tradisjonen ble videreført i noen år etter sammenslutningen.
Etter tre år i øverste divisjon i fotball rykket sammenslutningen ned og var ikke tilbake i det gode selskap før i 1961. Da rykket de opp i den nye 16-lagsserien og leverte sterke prestasjoner ved å ende på 4.-plass og blant annet slå seriemester Brann to ganger. Fra 70-tallet og utover har Frigg ført et elevatortilværelse mellom de tre øverste divisjonene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Jakob Vaage, red. (1956). Norske skiløpere: skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Østlandet Sør. Oslo: Skiforlaget – Erling Ranheim. s. 410.
- ^ Arne Brustad, red. (1952). Aktive fotballspillere. Bind 1. Oslo: Idrettsforlaget. s. 647.
- ^ Aftenposten Aften – 18. mai 1994.