Svenska Margaretakyrkan

Svenska Margaretakyrkan
Foto: Mahlum
Område		Oslo kommune
Plassering		Hammersborg
Byggeår		1925
Offisiell åpningsdato		1925
Arkitektur
Arkitekt		Lars Israel Wahlman
Byggemateriale		Pusset tegl
Kirkerommet
Plasser		350
Beliggenhet
Svenska Margaretakyrkan 59°55′01″N 10°44′49″Ø

Kirken fotografert ca. 1925-30

Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbibliotekets bildesamling

Svenska Margaretakyrkan er en kirke på Hammersborg i Oslo som hører til den svenske folkekirken, Svenska kyrkan. Kirken sto ferdig i 1925 og har adresse Hammersborg torg 8.

Bygningens og menighetens historie

Svenska kyrkan startet sitt arbeid i Kristiania i 1911, da den første presten, Oscar Krook, ble sendt hit. En svensk kirkeforening ble grunnlagt i 1913. Tidlig på 1900-tallet bodde det mange svensker i byen, mer enn 13 000 i 1901 av en befolkning på rundt 225 000, i 1920 rundt 9 000 (svenske statsborgere og deres barn). Byggingen av kirken startet i 1922. Oslo kommune donerte grunnen, den svenske staten bidro med 125 000 kroner, penger fra lotterier og basarer av svensker i byen.

Arkitekt var Lars Israel Wahlman, som også har tegnet den kjente Engelbrektskyrkan i Stockholm. Kirken ligger i skrånende terreng ned mot Grubbegata, og materialene er kobberplater i spiret på det sidestilte tårnet, skiferheller i taket, pusset tegl i vegger og naturstein i sokkelen. Altertavlen fremstiller Bergprekenen og er malt av Gunnar Torhamn. Kirken har takmalerier utført av Tor Hörlin. Antallet plasser er 350. I de tre sidefløyene er det boliger for prest og gjester, inntil 1990-årene også et leserom beregnet på svenske sjøfolk i havn i Oslo. Stilen er en blanding av 1920-tallsklassisisme og nybarokk.

Kirken fikk få år før den sto ferdig navn etter den daværende svenske kronprinsessen Margareta (1872–1920), gift med kronprinsen som ble kong Gustav VI Adolf av Sverige i 1950.

Kirken ble innviet i 1925 av daværende erkebiskop i den svenske kirken, Nathan Söderblom. I 1931 ble kirkebygget overført fra kirkeforeningen til den nystiftede menigheten, Svenska Margaretaförsamlingen.

Aldershjemmet Margaretahemmet tett ved kirken sto ferdig i 1940 og ble nedlagt i 1990-årene.

Kirken ble pusset opp i 1990 under ledelse av arkitekt Ove Hirdman og det tidligere våpenhuset ble da bygget om til kapell, Mariakapellet.

Ødeleggelser

Kirken, som ligger om lag 200 meter fra Regjeringskvartalet, ble skadet i terrorangrepene i Norge 2011. Alle vinduene, bortsett fra ett, ble slått inn. Glassmaleriene av Per Vigeland var bekostet av en innsamling blant foreldre til 5-6000 norske barn som under 2. verdenskrig daglig fikk suppe i kirken. Kirken vurderer restaurering og har tatt vare på enkeltdeler av glassmaleriene, som var blyinnfattet. Fire kunstnere fra Norge, Sverige og Finland ble invitert til å komme med forslag til løsning, og kirken har i dag vindu med formgiving av kunstneren Rigmor Bové med utgangspunkt i Salmenes bok salme 8: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?»

Orgler

Kirken har to større orgler samt et kisteorgel.

Orgel i romantisk stil

På galleriet i vest står det et orgel med et romantisk stilideal. Det ble bygd i 1925 av E. A. Setterquist og sønn i Ôrebro. Orglet er mekanisk med pneumatiske lader og har frie og faste kombinasjoner og ett toneomfang på 58/30. Disposisjonen består av flere transmisjoner.

Huvudverk I	Svällverk II	Pedal	Koppel
Borduna 16’	Borduna 16’	Subbas 16’	I/P
Princial 8’	Principal 8’	Violon 16’	II/P
Flûte harmonique 8’	Rörflöjt 8’	Ekobas 16'	II/I
Gedackt 8’	Salicional 8’	Borduna 8'	II 16'/II
Octava 4’	Violin 8'	Violoncell 8'	I 4'/I
Octava 2’	Voix celeste 8'	Octava 4'
Cornet 4 chor	Flûte octaviante 4'	Basun 16'
Trumpovet 16'	Salicet 4'
Trumpovet 8’	Waldflöjt 2'
	Oboe 8'

Orgel i senbarokkstil

Siden slutten av 2016 står det et orgel på den nordre veggen i kirkens kor. Orglet er bygd av den slovenske orgelbyggeren Tomaž Močnik i en senbarokk stil etter Gottfired Silbermann. Det har 19 stemmer og helmekanisk traktur. Orglet er stemt med en kammertone på 440 Hz og har et ulikesvevende temperatur etter Neidhardt. Manualomfanget er C-f3. Disposisjonen avviker noe fra Silbermanns ideal. De tilførte, gjenbrukte stemmene er hentet fra andre orgelbyggere fra Silbermanns samtid og er markert i disposisjonen nedenfor med *.

Huvudverk/Manual I C-f3	Öververk/Manual II C-f3	Pedal C-d1	Huvudverk/Manual 1 c-f3	Koppel
Borduna 16	Gedackt 8	Subbas 16	transmit Bordun 16	I/II
Principal 8	Quintadehn 8	Octavbass 8	transmit Principal 8	I/P
* Gemshorn 8	Principal 4	Flöttbass 8	transmit Doppelflött 8	II/P
* Doppelflött 8	* Holzflött 4	Octav 4	transmit Octav 4
Oktav 4	Cornet 3	Trompett 8	transmitt Trompett 8
Oktav 2	Nazard 3	Posaune 16
Sesquialtera 3	* Waldflött 2
Quint 3 (Sesquialtera 3)	Zimbeln 1
Mixtur 3 chor	Krumhorn 8
Trompett 8	Glöcklein
Rohrflött 4	Tremulant
Tremulant

Litteratur

• Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget, 1984, side 43-44. ISBN 82-00-05961-8
• Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforslaget, annen utgave 2008, side 165. ISBN 978-82-573-1945-8
• Oslo nå. Informasjonsavis fore Oslo kommune, 2/2007
• Oslo byleksikon, 2000-utgaven side 274

Eksterne lenker

• Svenska Margaretakyrkan, hjemmeside (besøkt 14. mars 2017)
• (no) «Svenska Margaretakyrkan». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.