Theodor Georg Ziegler
| Theodor Georg Ziegler | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. apr. 1722 Jernverket på Lesja, Oppland | ||
| Død | 22. mai 1800 (78 år) Gulstad i Hadsel, Vesterålen | ||
| Beskjeftigelse | Sorenskriver og Mineralog | ||
| Utdannelse | Juridisk embetseksamen ved Københavns Universitet | ||
| Ektefelle | Margrete Andersdatter Fallein | ||
| Far | Reinhold Ziegler | ||
| Mor | Anne Marie Flor | ||
| Søsken | 5 oppføringer
| ||
| Barn | Maria Ziegler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Theodor Georg Ziegler (født 23. april 1722 på jernverket på Lesja, død 22. mai 1800 på Gulstad i Hadsel)[1] var en norsk sorenskriver og mineralog kjent for å ha foretatt den første statlige kartleggingen av malmforekomster i Norge.
Oppvekst og utdanning
[rediger | rediger kilde]
Theodor Georg Ziegler ble født den 23. april 1722 på Lesja jernverk. Han var sønn av jernverkseier Reinhold Ziegler (1677–1729) og Anne Marie Flor, og tilhørte adelsslekten Ziegler. Enkelte grener av slekten hadde slitt under vanskelige økonomiske forhold i Sachsen på slutten av 1500-tallet, og én av grenene innvandret følgende som leiesoldater først til Danmark rundt 1640 og senere til Norge rundt 1680 med Theodor Georg Zieglers henholdsvis oldefar, oberstløytnant Gregorius (I.) Ziegler († 1659) og farfar, Heinrich Ziegler (1651–1690).[2][3]
Barndommen til Ziegler ble antakeligvis tilbrakt både på Sakslund i Stange og på jernverket på Lesja. Sakslund hadde tilhørt Zieglers morfar, kommandant på Christiansfjeld festning major Jens O. Flor, før det kom i Reinhold Zieglers besittelse.
Ziegler tok juridisk embetseksamen ved Københavns universitet den 28. juni 1752 i en alder av 26 år.[3] Han betraktet seg selv som en mineralog, og skrev i 1760:
Mineralogie og Metallurgie (...) i nogle aar have været mine Hoved-Studia.[1]
Theodor Georg Ziegler, 1760.
Han oppgir ikke hvor han har studert mineralogi, men det antas å være på Det Kongelige Norske Bergseminarium på Kongsberg som åpnet i 1757.[1]
Kartlegging av mineralforekomster i Nordland og Troms 1760–1763
[rediger | rediger kilde]I 1760 fikk Ziegler i oppdrag av Kronen å befare Nordlandene, for å kartlegge malm- og mineralforekomster. Dette fremkommer av kongelig resolusjon nr. 41, 1760:
Frederik V av Danmark og Norge, 18. August 1760.
Denne kartleggingen er den første statlige kartleggingen av malmforekomster i Norge, omtrent 100 år før opprettelsen av Norges geologiske undersøkelse.[1] Ziegler hadde blitt anbefalt til oppgaven av både amtmannen i Nordland Hans Hagerup de Gyldenpalm og geologen Peter Ascanius, som på dette tidspunktet var professor ved Naturalie-Cabinettet i København.[1]
I 1761 skrev Ziegler til rentekammeret at det burde anlegges et jernverk i Rana.[1]
Høsten 1761 rapporterte Ziegler til rentekammeret om flere funn i Helgeland og Salten, samt ved Gullfjellet i Rana. Ziegler skriver i 1761:
Theodore Georg Ziegler, 1761.
I 1763 påviste Ziegler jernmalmforekomster i Dunderlandsdalen, både ved Ørtfjellet og Ørfjellet. Dette er den første dokumentasjonen av jernmalm i områrdet som senere la grunnlaget for «Jernverksbyen» Mo i Rana.[1] I brevene til rentekammeret var Ziegler også trolig den første til å omtale fauskemarmor.[1]
Sorenskriver i Vesterålen fra 1773
[rediger | rediger kilde]Den 14. juli 1773 ble Ziegler utnevnt til sorenskriver i Lofoten og Vesterålen.[3] Han bodde i 1774 på Bitterstad på Langøya. I februar 1778 søkte Ziegler avskjed som sorenskriver. Senere det samme året fikk han avskjed i nåde med 200 riksdaler årlig og livsvarig pensjon.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k Eidsaune, Thor Helge. Malm og menn under 1700-tallet. Rana historielag.
- ^ Hirsch, J.C.W. og Hirsch, K. Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814. København: Det Kongelige Biblioteks håndskriftafd. s. 34-94, Zi.
- ^ a b c Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss.