Thomas Heftyes gate (Oslo)
| Thomas Heftyes gate | |||
|---|---|---|---|
 Thomas Heftyes gate, sett mot syd fra krysset mot Eckersbergs gate | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Thomas Heftyes gate (1–64D) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Frogner, Gimle | ||
| Bydel | Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navnebakgrunn | Thomas Heftye | ||
| Tilstøtende | Gabels gate, Frederik Stangs gate, Sophus Lies gate, Gimle terrasse, Elisenbergveien, Thomas Heftyes plass, Bygdøy allé, Odins gate, Eckersbergs gate, Magnus Bergs gate, Solheimgata, Lindemans gate, Frognerveien, Halvdan Svartes gate, Kirkeveien, Frogner plass | ||
|
| |||
 Thomas Heftyes gate 59°54′58″N 10°42′14″Ø | |||
Thomas Heftyes gate (1-47, 2-64)[1] er en gate i Oslo som har sitt løp fra Gabels gate via «Gimletoppen», før den krysser Elisenbergveien og Bygdøy allé og fortsetter mot nord til Frogner plass. Den ligger i sin helhet på arealer som opprinnelig har tilhørt Frogner hovedgård.
Gaten ble i 1891 oppkalt etter bankier Thomas Heftye, som hadde kjøpt store arealer av Frogner. Han oppførte i 1858-59 Villa Frognæs på høyderyggen mot Frognerkilen etter tegninger av arkitektene Schirmer og von Hanno. Eiendommen med adresse Drammensveien 79 har adkomst fra Thomas Heftyes gate og har siden 1906 tilhørt Storbritannias legasjon og senere ambassade, som bruker Heftyes villa som residens. Thomas Heftye er kjent som en pådriver for friluftslivet i Norge og var medstifter og første formann i Turistforeningen.
Eiendomsprisene i gaten er blant de høyeste i landet.
Fire ambassader har adresse til gaten: Finsk i nr 1, britisk i nr 8, østerriksk i nr 19 og slovakisk i nr 24. Disse befinner seg sør for Bygdøy allé og dermed i strøket Gimle. Andre kjente bygninger i gaten er villaen i nr. 18, Heftyeterrassen i nr. 42, hjørnebygningene i nr. 45 og 47, og nr. 52-62 der Sonja Henie i sin tid bodde.
Bygninger
[rediger | rediger kilde]| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 1 |  |
Villa. Siden 1936 tilholdssted for Finlands ambassade.[2] |
| 3 |  |
Villa oppført 1917 ved arkitekt Arnstein Arneberg. Nordisk nybarokk.[3] |
| 7 |  |
Villa byggemeldt i 1890.[4] Sveitserstil. |
| 8 |  |
Storbritannias ambassade. Del av eiendommen Frognæs. |
| 13 |  |
Villa (ark. Harald Aars) i svingen oppe på Gimlehøyden oppført 1906–07 for Evelyn Kiærulf. Halvannen etasje med delvis valmet tak. Avdempet jugendstil.[5] |
| 14B og 14C |  |
To frittliggende leiegårder (ark. Trygve Nissen) oppført 1934 og 1933. Pusset fasade. Funkis.[6] |
| 18 |  |
Villa oppført ved arkitekt Olaf Due i 1896. To etasjer, fasader i rød tegl. Nygotikk.[7] |
| 20, 28–30 |  |
Tre boligblokker oppført på 1960-tallet. Leilighetene har Nordens høyeste kvadratmeterpris.[8][9] |
| 21 |  |
To etasjers villa i pusset tegl. Oppført 1908–09 ved arkitektene Christian Fürst og Hans Backer Fürst. Sundts premie 1910.[3] Siden 1994 Østerrikes ambassade. |
| 23 |  |
Liten, frittliggende leiegård. Oppført 1895 ved arkitekt Waldemar Hansteen. Nyrenessanse.[10] |
| 24 |  |
To etasjers villa oppført 1906 ved arkitekt Emil von Trepka. Nybarokk, innslag av jugend. Bygningen huser per 2017 Slovakias ambassade.[11] |
| 25 |  |
Villa oppført 1892 ved arkitekt Sigurd Gulbransen. To etasjers tømmerbygning. Asymmetrisk midtparti på tre etasjer.[10] |
| 29 |  |
Hjørnegård ved Gimle terrasse (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1927. Fem etasjer med pusset fasade. Balkonger mot begge gatene.[12] Nyklassisisme. |
| 32 |  |
Murvilla i 2 1/2 etasjer (ark. Thorvald Astrup) oppført 1911. Slovakias ambassadørresidens.[2] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[13] |
| 34 |  |
Leiegård oppført 1898 ved arkitekt Christian Fürst.[14] Henger sammen med Gimle terrasse 10. |
| 39 |  |
Bygård oppført 1897 ved arkitekt Marius Finstad Leyell. Hjørnebygning i fire etasjer. Nyrenessanse.[7] |
| 42 |  |
Heftyeterrassen. Boligkompleks med 31 leiligheter oppført ved arkitekt Lilla Hansen i 1913. Trekk av jugend.[15] |
| 43 |  |
Leiegård oppført 1914 ved arkitekt Gustav Guldbrandsen. Hjørnebygning i fire etasjer. Nybarokk.[16] |
| 45–47 |  |
To fire etasjers hjørnebygninger, oppført 1900 ved arkitekt Sigurd Gulbransen. Nybarokk, monumentalt utformede fasader.[17] |
| 52–62 |  |
Leiegårder oppført 1911–1912 ved arkitekt Syver Nielsen. Jugend. Sonja Henie bodde i nr. 52 fra 1916 til 1936.[2] |
| 64 |  |
Oppført 1927 ved arkitekt Henry Fearnley Coll.[18] Nyklassisistisk. |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Tvedt, Knut Are, red. (2000). «Thomas Heftyes gate». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 433. ISBN 82-573-0815-3.
- ^ a b Engh 1984, s. 138
- ^ Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
- ^ Geir Tandberg Steigan: Jugendstil i Oslo: Thomas Heftyes gate 13 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ P.D. Hofflund og Joar Nyquist (red.). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925-1945 og 1945–1955. Oslo: Fredhøi.
- ^ a b Bruun 1999, s. 107
- ^ «Se Norges dyreste gater». Aftenposten.no. 1. mars 2008. Besøkt 8. august 2010.
- ^ «Noen dyrere?». Aftenposten.no. 19. april 2009. Besøkt 8. august 2010.
- ^ a b Bruun 1999, s. 109
- ^ Bruun 1999, s. 156
- ^ Oslo gårdkalender, s. 311.
- ^ Kulturminnesøk om Thomas Heftyes gate .
- ^ Steigan, Geir Tandberg (2004). «Christian Fürst (1860-1910)». arc!. Besøkt 8. august 2010.
- ^ Engh 1984, s. 137
- ^ Bruun 1999, s. 159
- ^ Bruun 1999, s. 108
- ^ Henry F. Coll fra Artemisia
Siterte bøker
[rediger | rediger kilde]- Bruun, Ole Daniel (1999). Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0948-6.
- Engh, Pål Henry & Gunnarsjaa, Arne (1984). Oslo: en arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-05961-8.
- Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Thomas Heftyes gate, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Listeførte bygninger på kartet
- Listeførte bygninger i Kulturminnesøk[død lenke]
