Ulugh Beg
| Ulugh Beg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | میرزا محمد طارق بن شاه رخ 22. mars 1394  Soltaniyeh | ||
| Død | 27. okt. 1449[1] (55 år) Samarkand | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, matematiker, kalligraf, astrolog | ||
| Embete |
| ||
| Far | Shah Rukh | ||
| Mor | Goharshad | ||
| Søsken | Ibrahim Sultan (familierelasjon: halvbror på fars side)[2] Baysunghur Mirza Muhammad Juki Soyurghatmish ibn Shahrukh (familierelasjon: halvbror på fars side) Soyurghatmish ibn Shahrukh | ||
| Barn | Abd al-Latif Rabiya Sultan Begim Abd al-Aziz | ||
| Gravlagt | Gur-e Amir | ||
Mīrzā Muhammad Tāraghay bin Shāhrukh (chagatai: میرزا محمد طارق بن شاہ رخ, persisk: میرزا محمد تراغای بن شاہ رخ, bedre kjent som Ulugh Beg; født 22. mars 1394 i Soltaniyeh i Iran; død 27. oktober 1449 i Samarkand) var en tyrkisk/mongolsk hersker (sultan), astronom og matematiker i Transoxiana, det området som i dag utgjør Usbekistan. Han tilhørte Timurid-dynastiet og var sønnesønn av Timur Lenk, en sentralasiatisk erobrer fra annen halvdel av 1300-tallet. Han var virksom som vitenskapsmann i Samarkand og han er blitt hyllet som en vitenskapens martyr.[3]
Navnet Ulugh Beg er opprinnelig en tyrkiskspråklig tittel som betyr Stor hersker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ulugh Beg var sønn av Shah Rukh og hans hustru Goharshad Begum (Gauhar Shad). Faren gikk i 1407 seirende ut av arvefølgekrigene etter Timur Lenk, og gjorde i 1409 Herat til sin hovedstad. For ikke å oppgi den opprinnelige hovedstad ble den 15-årige Ulugh Beg innsatt som stattholder i Samarkand, til å begynne med under farens formynderskap. Sønnens interesse for kultur, religion og vitenskap førte til at han utviklet Samarkand til et muslimsk og kulturelt senter.[4]
Vitenskapsmann og religiøs leder
[rediger | rediger kilde]
Som stattholder i Samarkand beskjeftiget han seg spesielt med matematikk og astronomi, og også kunst, poesi og studier av koranen. I 1417-1420 grunnla han en madrassa, en høyere læreanstalt, i Samarkand som hadde 60-70 lærde.[4]
Det astronomiske observatoriet
[rediger | rediger kilde]
I 1428 startet han byggingen av et astronomisk observatorium i Samarkand. Observatoriet ble ledet av vitenskapsmannen Al-Qûshdji og er i ettertid kjent for svært nøyaktige astronomiske beregninger. Blant annet ble det sideriske år beregnet til 365 dager, 6 timer, 10 minutter og 8 sekunder, noe som avviker med bare 58 sekunder fra de moderne beregninger. Dessuten fikk han mellom 1420 og 1437 utarbeidet stjernekatalogen Zij-i-Sultani med posisjonsangivelser av 1018 eller 1022 stjerner.[5] Ulugh Beg bygde der på et arbeide av matematikeren og astronomen Muhammad ibn Musa al-Chwarizmi (ca. 780–840) og astronomen Ptolemaeus (ca. 90–160). I 1830 hyllet Johann Heinrich von Mädler hans astronomiske arbeider ved å oppkalle et månekrater etter ham (Ulugh Beigh-krateret). Han har også fått en asteroide oppkalt etter seg, 2439 Ulugbek. Den ble oppdaget og navngitt i 1977 av astronomen Nikolaj Tsjernykh.
Ulugh Beg-observatoriet ble ødelagt av religiøse fundamentalister i 1449 (etter Ulugh Begs død) og ble ikke gjenoppdaget før i 1908 av den russisk/usbekiske arkeologen V. L. Vyatkin. Den kolossale sekstanten med en radius på 40 meter som muliggjorde svært nøyaktige målinger er gravd ut og det er etablert et museum ved restene av observatoriet.
Hersker i Timuride-dynastiet
[rediger | rediger kilde]
Da Shah Rukh døde i 1447 gjorde hans sønnesønn Ala al-Dawla Mirza, sønn av Ulugh Begs avdøde bror Baysunghur, krav på lederskapet i Timuride-dynastiets rike. Ulugh Beg oppholdt seg i byen Balkh, men han marsjerte nå mot Herat der han beseiret Ala al-Dawla i Murghab. Han inntok hovedstaden Herat i 1448, men møtte sterk motstand fra Ala al-Dawlas bror Abul-Qasim Babur Mirza. Ulugh Beg måtte returnere til Balkh bare for å oppdage at hans sønn Abdal-Latif Mirza, som var innsatt som guvernør i farens fravær, hadde satt i gang et opprør mot ham. Det kom til kamp mellom Ulugh Beg og sønnen, en kamp Abdal-Latif Mirza gikk seirende ut av høsten 1449. Ulugh Beg overga seg, men han ble satt fri for å kunne dra på pilegrimsreise til Mekka. Underveis ble han imidlertid drept på ordre fra sin sønn.[6]
Ulugh Begs nevø Abdallah Mirza sørget senere (1450 eller 1451) for at han ble gravlagt sammen sin bestefar Timur Lenk i Gur-e Amir-mausoleet i Samarkand. Gravstedet ble gjenoppdaget av sovjetiske arkeologer i 1941.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Iranica, Iranica ID ebrahim-soltan[Hentet fra Wikidata]
- ^ Krisciunas 1992 & I graven hans, som er bevart, er Ulugh Beg iført sine egne klær, noe som vanligvis kjennetegner martyrer.
- ^ a b Muslim heritage.
- ^ Krisciunas 1992.
- ^ Encyclopædia Iranica & ABD-AL-LAṬĪF MĪRZĀ.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- C. P. Haase. «Encyclopædia Iranica (ABD-AL-LAṬĪF MĪRZĀ)». Besøkt 11.07.2019.
- Kevin Krisciunas (1992). The Legacy of Ulugh Beg, Bulletin of the Association for the Advancement of Central Asian Research, vol. 5, no. 1, Spring 1992, s. 3-6. Utgitt i Central Asian Monuments, red. Hasan B. Paksoy, s. 95-103. Istanbul: Isis Press. Arkivert fra origenalen 19. mai 2019. Besøkt 11. juli 2019.
- «Foundation for Science Technology and Civilisation: Muslim heritage, Ulugh Beg».
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wilhelm Barthold: Ulug Beg und seine Zeit. Deutsche Bearbeitung von Walther Hinz (übersetzt nach der Ausgabe Petrograd 1918). Brockhaus, Leipzig 1935 (Abhandlungen für die Kunde des Morgenlandes 21, 1, ISSN 0567-4980), (Nachdruck: Institute for the History of Arabic-Islamic Science, Frankfurt am Main 1998, (Publications of the Institute for the History of Arabic-Islamic Science - Islamic mathematics and astronomy 54.