Vepser

Med ordet veps tenker de fleste på de gule og svarte stikkevepsene

Vepser
Bie som samler pollen. Foto: Jon Sullivan
Nomenklatur
Hymenoptera Linnaeus, 1758
Populærnavn
vepser, årevinger
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Underklasse		Holometabole insekter
Økologi
Antall arter:		+600 000 globalt, +8 000 i Norge
Habitat:		på land
Utbredelse:		kosmopolittisk
Inndelt i
Anaxyelidae bartrevepser barvepser bladvepser Blasticotomidae halmvepser klubbvepser løvtrevepser Megalodontesidae Orussidae Pergidae rosebladvepser spinnvepser stilkvepser Xyelidae

Vepser (tidligere årevinger) (Hymenoptera) utgjør en orden innen insektene og inkluderer trolig over 600 000 arter, hvorav mer enn 146 000 er beskrevet og trolig flere enn 8 000 lever i Norge. Noen av de mest kjente gruppene innen ordenen er maur, humler, bier og stikkvepser. Mange av artene spiller en viktig rolle i bestøvingen (pollinering) av planter. Flere grupper er sosiale.

Før ble gruppen kalt årevinger, men nå skal den kalles vepser. Navnet årevinger finnes ikke lenger i artsnavnebasen. Gruppen består i hovedsak av maur, bier og veps. Maur er vanligvis vingeløse vepser, med tydelig «midje». Vepsene er smale og slanke, ofte med et tydelig «midje». Bier omfatter humler og bier, de er ofte bredere og mer hårete.

Utseende

En stikkveps, hører til stilkvepsene som har en innsnevring mellom for- og bakkroppen.
Skjematisk oversikt.
A: hode,
B: bryststykke,
C: bakkropp,
1: bakhodet,
2 og 3: punkøyne (ocelli),
4: fasettøye,
5: munnskjold,
6: antenne,
7: kinn,
8: kjever,
9: legg frambein,
10: lårring,
11: lår,
12: legg mellombein,
13: spore,
14: fotledd,
15: kloledd med klør
16: legg bakbein,
17: bukplate (sternit),
18: giftbrodd,
19: bakkroppsledd/plate (tergit)
20: bakvinge,
21: framvinge

Foto: Prolific / Stannered

Maur har knekte antenner, arbeidere mangler vinger. Maur er rovdyr og har kraftige kjever.

Foto: Steve Jurvetson

Flere av artene har svarte og gule farger, men ikke alle stikker.

Foto: Soebe

Stikkevepser lever sosialt og har sekskantede celler i bolet.

Foto: Asaf

Vepser er delt inn i to grupper etter forbindelsen mellom forkroppen og bakkroppen. Hos plantevepser er de forbundet i hele bredden, mens de hos stilkvepser er de avskilt ved en innsnøring, en «midje», en tynn stilk. denne innsnøringen er egentlig mellom det første og andre bakkroppsleddet.

De som har vinger, har fire gjennomsiktige vinger, ofte med et tydelig årenett. Forvingene og bakvingene kan hektes sammen med ulike innrettninger, som kroker eller hemper. Forvingene er større enn bakvingene. Noen av årevingene mangler imidlertid vinger, som noen parasittvepser og hunnene av maurvepsene. Hos maur mangler arbeiderne vinger.

Hodet er festet til kroppen i en tynn hals og er vanligvis meget bevegelig. Humler og bier har omdannet noen av munndelene til en lang eller kortere sugesnabel eller tunge. De andre har vanligvis kraftige kjever. Hos flere arter har hunnen et kort eller langt eggleggingsrør, hos broddveps er dette omdannet til en giftbrodd.

Larver hos bladveps har et tydelig hode og vorteføtter, og er lett å forveksle med sommerfugllarver. Noen plantevepslarver lever inne i planten, de mangler bein. Hos stilkvepser er larvene pølseformet og fotløse.

Levevis

De ulike gruppene er spesialiserte noe som gir et mangfold av levevis. Flere lever enslige (solitære), noen lever i samfunn (sosiale), mens andre lever som parasitter. Mange arter er viktige for bestøvning av blomster, slik som bier og humler. Mange er predatore (rovdyr) og lever av andre mindre dyr. Enkelte, slik som parasittvepser kan ha larvestadiene i eller på andre dyr, mens de som kjønnsmodne (imago) lever av pollen og nektar.

Hunnen blir befruktet av hannen, men partenogenese forekommer. Et bemerkelsesverdig trekk er at hannindivider blir til av ubefruktede egg, mens hunnindivider blir til av befruktede egg. Dette skyldes at hanner er haploide (halvt kromosomtall) mens hunner er diploide (fullt kromosomtall).

Vepser gjennomgår fullstendig forvandling.

Systematisk inndeling

Vepser er i tradisjonelt delt i to grupper (underordener), planteveps og stilkveps.

Treliste

• Vepser (Hymenoptera) (veps, humler og maur med flere)
  • Symphyta Plantevepser (parafyletisk; har en sylindrisk kropp uten innsnøring i «midjen», disse regnes som de mest primitive vepsene. Det er (trolig) omtrent 750 arter, fordelt på 11 familier, i Norge hvorav bladvepser (Tenthredinidae) er den største med om lag 650 arter. Nyere forskning viser at gruppen plantevepser er en parafyletisk gruppe. Det vil si at stilkvepsene stammer fra en av gruppenen av plantevepser.
    • Cephoidea – (blant annet: halmvepser)
    • Megalodontoidea – (blant annet: spinnvepser; Megalodontesidae)
    • Orussoidea
    • Siricoidea (? trevepser) – (blant annet: bartrevepser; løvtrevepser)
    • Tenthredinoidea – (blant annet: bladvepser; rosebladvepser; Pergidae; barvepser; klubbvepser)
    • Xyeloidea
  • Apocrita stilkvepser; har som navnet forteller alle en «midje» med innsnøring. Det finnes trolig mer enn 7 000 arter, fordelt på 56 familier, i Norge. Gruppen deles videre inn i to delgrupper.
    • Parasitica, parasittvepser eller snyltevepser (parafyletisk); domineres av snyltevepsene (Ichneumonidae) med (trolig) noe slikt som 4 000 arter i Norge. De voksne vepsene er fredelige og kan ikke stikke mennesker. De spiser pollen og nektar. Disse vepsene er parasitter i larvestadiet. Eggene legges i andre smådyr (vertsdyr) og larvene vokser opp som parasitter i vertsdyret. De er det en kaller parasitoider, parasitter som får sin næring uten å hindre vertens normale liv i stor grad i begynnelsen, men døden er sluttresultatet for verten.
      • Ichneumonoidea – (blant annet: Darwinvepser; Braconidae)
      • Stephanoidea
      • Trigonalyoidea
      • Megalyroidea
      • Evanioidea
      • Ceraphronoidea – (blant annet: Ceraphronidae; Megaspilidae)
      • Protoctrupoidea – (blant annet: Proctotrupidae; Diapriidae)
      • Cynipoidea – (blant annet: gallevepser; Figitidae; Ibaliidae)
      • Chalcidider (Calcaoidea) – (blant annet: fikenvepser; Chalcidae; dvergsnyltevepser; Eulophidae; Torymidae; Trichogrammatidae)
      • Platygasteroidea
    • Aculeata, broddvepser; er vepser med en brodd, men ikke alle stikker. Flere av vepsene i denne gruppen er sosiale insekter som lever i store insektsamfunn. Arbeiderne i disse samfunnene er hunner som vanligvis ikke er forplantningsdyktige, eggleggningsrøret er omdannet til en stikkebrodd. Det finnes omtrent 600 arter, fordelt på 21 familier, i Norge.
      • Chrysidoidea – (blant annet: gullvepser ; Bethylidae; Dryinidae)
      • Sphecoidea – (blant annet: gravevepser)
      • Vespoidea – (blant annet: stikkvepser; maur; Sapygidae; veivepser; maurveps; Scoliidae)
      • Apoidea – (blant annet: humler; honningbier; Andrenidae; Colletidae)

Kilder

• Ottesen, P.S. (red.) 1993. Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker

• (en) Vepser – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Vepser i Encyclopedia of Life
• (en) Vepser i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Vepser hos Artsdatabanken
• (sv) Vepser hos Dyntaxa
• (en) Vepser hos Fauna Europaea
• (en) Vepser hos Fossilworks
• (en) Vepser hos ITIS
• (en) Vepser hos NCBI
• (en) Kategori:Hymenoptera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Hymenoptera – detaljert informasjon på Wikispecies

• Tree of life - Årevinger (Hymenoptera) (engelskspråklig)
• Norges veps, maur, humler og bier – foreløpig bare om maur.
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
• Vepsen som snylter - artikkel fra forskning.no 23.07.14