Hulun Buir

Hulun Buir
pinyin: Hūlúnbèi'ěr呼伦贝尔
Land	Folkerepublikken Kina
Region	Indre Mongolia
Status	By på prefekturnivå
Adm. senter	Hailar distrikt
Tidssone	UTC+8
Postnummer	021000
Retningsnummer	0470
Areal	263 953 km²
Befolkning	2 710 000 (2004)
Bef.tetthet	10,27 innb./km²
Nettside	mgl.hlbe.gov.cn/; www.hlbe.gov.cn/;
	Posisjonskart Hulun Buir Hulun Buir (Kina)
	; Hulun Buir; 49°12′55″N 119°45′03″Ø
	Hulun Buir på Commons

Hulun Buir (Forenklet kinesisk: 呼伦贝尔; tradisjonell kinesisk: 呼倫貝爾; pinyin: Hūlúnbèi'ěr; Wade-Giles: Hū-lún-pèi-ěrh; mongolsk: ; transkripsjon: Kölün buir) er en by på prefekturnivå i nordøstre Indre Mongolia. Hulun Buir er navnet på hele regionen, dets senter er Hailar distrikt.

Inntil den 10. oktober 2001 var Hulun Buir administrert som en liga. Arealet er på 263 953 km² og befolkningen på 2 710 000 (2004) mens bruttonasjonalproduktet var på 21 326 milliarder RMB. Byens jurisdiksjonsområde er dermed større enn mange kinesiske provinser til tross for at den faktiske metropole befolkningen kun dekker en liten del av regionen. Hulun Buir er anerkjent som den største byen i verden etter areal.^{[trenger referanse]}

Historie

Tradisjonelt er Hulunbuir blitt tilregnet Mandsjuria, og deler av området var kjent som Barga. Mellom 1912 og 1949 var Hulunbuir del av provinsene Xing'an og Heilongjiang. Under det japanske herredømme ble Hulunbuir annektert til den japanske lydstaten Manchukuo, men Republikken Kinas regjering anerkjente aldri dette.

Under den kinesiske borgerkrig vant det kinesiske kommunistiske parti støtte fra innermongolske ledere som Ulanhu ved å gi løfter om indremongolsk ekspansjon inn i visse områder som der den overveiende befolkning var hankinesere eller mandsjuer.^[1] Etter den kommunistiske maktovertakelse i Kina i 1949 ble regionen annektert til Indre Mongolia, men beholdt tette økonomiske bånd med resten av Mandsjuria ved hjelp av Den kinesiske østjernbane.^[2]

Under kulturrevolusjonen ble deler av det historiske Mandsjuria innen Indre Mongolia tilbakeført til sine tidligere provinser. Slik var Hulunbuir gitt som del av Heilongjiang fra 1969 til 1979.^[2] Frem til 10. oktober 2001 var Hulunbuir administrert som en såkalt liga.

Administrative enheter

Byprefekturet Hulun Buir har jurisdiksjon over ett distrikt (区 qū), 5 byfylker (市 shì), 5 bannere (旗 qí) og 2 autonome bannere (自治旗 zìzhìqí).

Kart

#	Navn	Hanzi	Hanyu Pinyin	Befolkning (2004 est.)	Areal (km²)	Tetthet (/km²)
Distrikter
1	Hailar	海拉尔区	Hǎilā'ěr Qū	260 000	1 440	181
Byfylker
2	Manzhouli	满洲里市	Mǎnzhōulǐ Shì	160 000	696	230
3	Zhalantun	扎兰屯市	Zhālántún Shì	440 000	16 800	26
4	Yakeshi	牙克石市	Yákèshí Shì	400 000	27 590	14
5	Genhe	根河市	Gēnhé Shì	170 000	19 659	9
6	Ergun	额尔古纳市	É'ěrgǔnà Shì	90 000	28 000	3
Bannere
7	Arun	阿荣旗	Āróng Qí	320 000	12 063	27
8	Nye høyre Barag	新巴尔虎右旗	Xīnbā'ěrhǔ Yòu Qí	30 000	25 102	1
9	Nye venstre Barag	新巴尔虎左旗	Xīnbā'ěrhǔ Zuǒ Qí	40 000	22 000	2
10	Gamle Barag	陈巴尔虎旗	Chénbā'ěrhǔ Qí	60 000	21 192	3
Autonome bannere
11	Oroqin	鄂伦春自治旗	Èlúnchūn Zìzhìqí	280 000	59 800	5
12	Evenk (For evenkene)	鄂温克族自治旗	Èwēnkèzú Zìzhìqí	140 000	19 111	7
13	Morin Dawa (For daurene)	莫力达瓦达斡尔族自治旗	Mòlìdáwǎ Dáwò'ěrzú Zìzhìqí	320 000	10 500	30

Demografi (2000)

etnisk gruppe	antall	andel
Han	2 199 645	81,85 %
Mongoler	231 276	8,6 %
Mandsju	111 053	4,13 %
Daur	70 287	2,62 %
Hui	30 950	1,15 %
Evenk	25 418	0,95 %
Koreanere	8 355	0,31 %
Russere	4 741	0,18 %
Oroqen	3 144	0,12 %
Xibe	956	0,04 %
Andre	1 403	0,05 %

Referanser

^ Bulag, Uradyn (2005). «Inner Mongolia». I Rossabi, Morris. Governing China's Multiethnic Frontiers. University of Washington Press. s. 90-91.
^ ^a ^b Shabad, Theodore (1972). China's Changing Map: National and Regional Development, 1949-71. Taylor & Francis. s. 237-239.

Litteratur

Jinri Nei Menggu: Hulun Bei'er 今日内蒙古: 呼伦贝尔 (Indre Mongolia i dag: Hulun Buir). 内蒙古人民出版社 Nei Menggu renmin chubanshe, 呼和浩特 Hohhot 1997, ISBN 7204035453, 9+129 pages

Eksterne lenker

Hulunbuir regjeringshjemmeside (kinesisk)

[1] Bulag, Uradyn (2005). «Inner Mongolia». I Rossabi, Morris. Governing China's Multiethnic Frontiers. University of Washington Press. s. 90-91.

[Shabad-2] Shabad, Theodore (1972). China's Changing Map: National and Regional Development, 1949-71. Taylor & Francis. s. 237-239.

[1]

[2]