Morfin

Morfin

Systematisk (IUPAC)-navn
7,8-didehydro-4,5-epoksy-17-metylmorfinan-3,6-diol
Identifikatorer
CAS-nummer		57-27-2
ATC-nummer		N02AA01
PubChem		5288826
DrugBank		DB00295
ChemSpider		4450907
Kjemiske data
Formel		C₁₇H₁₉NO₃
Molmasse		285,136 g/mol
SMILES		CN1CCC23C4C1CC5=C2C(=C(C=C5)O)OC3C(C=C4)O
Farmakokinetiske data
Metabolisme		hovedsakelig i lever
Halveringstid		ca. 2-4 timer
Utskilling		hovedsakelig urin
Terapeutiske data
Lovlig status		A-Preparat; sterkt vanedannende legemiddel (NO)
Klassifisering		Opioid analgetikum
Virkningsmekanisme		Sentral smertelindrende effekt

Morfin er et legemiddel som blant annet brukes til smertelindring. Det er klassifisert som et alkaloid opioid-analgetikum og et narkotikum.

Morfin er en av hovedbestanddelene i opium og er grunnlaget for fremstilling av heroin, kodein og andre opiumsderivater (opioider) som brukes som smertestillende, hostedempende og stoppende midler. Noen av disse stoffene misbrukes også som rusmidler (narkotika). Det er fare for blant annet pusteproblemer ved overdosering.

Historie

Morfin ble første gang isolert fra opium i 1804 av den tyske farmasøyten Friedrich Sertürner. Han kalte stoffet Morphium etter Morfevs, en gresk gud for søvn og drømmer. Med oppfinnelsen av den medisinske sprøyte i 1853 tok en i bruk det nye stoffet, ofte for å «kurere» avhengighet til opium eller alkohol.

Stoffet ble mye brukt i den amerikanske borgerkrigen, og over 400 000 soldater pådro seg «soldatsykdommen», med andre ord morfinavhengighet.

Faren for avhengighet

På grunn av faren for avhengighet ved langtidsbruk, som skyldes stoffets sterkt vanedannende egenskap, unngår man i dag bruk av stoffet hvis mulig. Likevel regnes kortvarig bruk i en klinisk akutt situasjon som akseptabelt fordi det naturlig nok ikke er like vanedannende.

Produktnavn i Norge

• Dolcontin (Pfizer)
• Morfin, (Nycomed Pharma)
• Malfin, ([Teva])

Se også

• Psykoaktivt stoff
• Opium
• Rusmidler