Røyskatt
| Røyskatt | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Mustela erminea Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| røyskatt[1] (lekatt, vesel, korthalet vesel m.m.) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovdyr | ||
| Familie | Mårdyrfamilien | ||
| Underfamilie | Mustelinae | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[3] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Alaska (endemisk) | ||
 | |||
Røyskatt (Mustela erminea) er et lite rovpattedyr i mårfamilien, som til forveksling ligner snømus (Mustela nivalis). Røyskatten er imidlertid større, og halens ytterpart er sort. Røyskatten har hvit vinterpels, men beholder den sorte halen. Arten finnes blant annet i Skandinavia, herunder over store deler av Norge.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Røyskatten har en sirkumpolar utbredelse i tempererte, subarktiske og arktiske områder på den nordlige halvkule, altså i Eurasia og Nord-Amerika. Den er vanlig i det meste av Skandinavia. Siden den svømmer godt, har den også klart å ta seg til flere øyer og holmer utenfor fastlandet. I Norge finnes den blant annet på Værøy i Lofoten. Arten ble også innført til New Zealand, i et mislykket forsøk på å kontrollere kaninbestanden der. Der blir den imidlertid nå ansett som et skadedyr, ettersom den eter fugleegg og truet fuglerarter som kakapoen.
Bestanden avhenger av tilgangen på smågnagere, og er gjerne på topp i muse- og lemenår.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Røyskatten har en lang slank kropp (16–29 cm), halen er 8–12 cm lang. Hannen er større enn hunnen, hannen med en vekt på 450 gram, mens hunnen bare veier 150 gram. Sommerpelsen er lysbrun med kremgul underside og vinterpelsen som også kalles hermelin, er hvit. Halen er svart hele året. Den kan forveksles med snømus, men snømusa er mindre og har en kortere hale som er hvit om vinteren. Røyskattene som lever i sørlige strøk av utbredelsesområdet, får ikke hvit pels om vinteren.
Til tross for at den oftest lever i kalde strøk, har den en lang og smal kropp. Dette gir økt varmestråling fra kroppen. Fordelene med kroppsbygningen er likevel at den kommer inn i smale ganger og hulrom, ikke bare for å komme vekk fra kulden, men også for å forfølge byttedyr. Det er også en kompensasjon for «ugunstig» kroppsfasong i kalde strøk at den har korte ben, små ører og ikke minst en tykk pels.
Hermelin
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Hermelin (pels)
Røyskattens hvite vinterskinn har tidligere vært solgt som et svært verdifull pelsverk under navnet hermelin. Denne pelsen er blitt et symbol på aristokratiet i Europa. De seremonielle kappene for medlemmene i Storbritannias overhus var kantet med hermelin. I 1937, da kong Georg VI skulle krones i Storbritannia, ble det sendt 50 000 hermelinpelser fra Canada.
Hermelin har lenge vært ansett som et symbol på renhet. I dag er ikke hermelin så ettertraktet som tidligere. Arbeidet med å behandle de små pelsene gjør pelsverket svært dyrt.
Atferd
[rediger | rediger kilde]Røyskatten er spesialist på å fange smågnagere, men den tar også andre smådyr, fugler og egg, og iblant fisk. Den klarer å fange dyr som er mye større enn den selv. Som de fleste mårdyr dreper den byttet ved å bite det i nakken. Røyskatten er lynrask, den svømmer godt og er også flink til å klatre i trær, og klatrer nedover en trestamme med hodet først som et ekorn. I overskuddsituasjoner hamstrer den, og det kjent at røyskatt kan stjele mat eller uspiselige gjenstander fra kjellere og lignende som den lagrer.
Røyskatten danner revir. Innen sitt revir har den gjerne flere hi, ofte overtatt etter byttedyr. Hiet er gjerne i et hult tre, i en fjellsprekk, under en trestamme eller i en steinur. Den lever vanligvis alene, utenom paringstiden. Vanligvis parer den seg hvert år, og får 5-12 unger i hvert kull. Ungene fødes blinde, og åpner ikke øynene før etter en måned. Røyskatten danner en familiegruppe mens ungene er små, men ellers lever røyskatten alene. Bestandstørrelsen påvirkes av såkalte smågnagersvingninger.
Drektighetstiden er hele 11 måneder, men dette skyldes at egget ikke plasseres i livmoren før gjerne etter flere måneder etter befruktning, såkalt forsinket fosterutvikling. Den «egentlige» drektighetstiden er altså vesentlig kortere, ca. 3-4 uker. Årsaken til dette systemet hos røyskatten er tilpasning til det betydelig årstidsavhengige miljøet dyret lever under.
Røyskatten har god luktesans, men dårlig syn, selv om nattesynet er rimelig bra. Dyret er helst aktivt om natten og i skumringen.
Som nevnt ovenfor fanger røyskatt smågnagere, deriblant mus, og er av den grunn sett på som et nyttedyr blant mennesker. Smågnagere reagerer negativt på lukt av røyskatt, og dette har vært brukt til å beskytte nyttevekster mot gnagskader fra mus ved å smøre inn trestammer duftstoffer fra røyskatt.
Fotogalleri
[rediger | rediger kilde]-
Røyskatt i vårdrakt. -
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24. november 2021). «Pattedyr. Vurdering av røyskatt Mustela erminea som LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
- ^ Reid, F. & Helgen, K. 2008. Mustela erminea. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2. besøkt 2014-08-26
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) røyskatt i Encyclopedia of Life
- (en) røyskatt i Global Biodiversity Information Facility
- (no) røyskatt hos Artsdatabanken
- (sv) røyskatt hos Dyntaxa
- (en) røyskatt hos Fauna Europaea
- (en) røyskatt hos Fossilworks
- (en) røyskatt hos ITIS
- (en) røyskatt hos NCBI
- (en) Kategori:Mustela erminea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mustela erminea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Mustela erminea – detaljert informasjon på Wikispecies
- Fakta om røyskatt – nina.no
