Nidaros
Nidaros (norrønt: Niðaróss)[1] er et historisk navn på byen Trondheim, samt navn det katolske bispedømmet og erkebispedømmet før 1537, og det lutherske bispedømmet siden. Det var først og fremst helgenkongen Olav Haraldssons relikvieskrin St. Olavs skrin i Nidarosdomen som gav byen dens sentrale posisjon i Norge og Nord-Europa fram til reformasjonen i 1537. Begge sagatekstene Morkinskinna og Snorre Sturlasons Heimskringla har et likelydende avsnitt hvor kardinal Nicholas Breakspear fra Roma, den senere pave Hadrian IV, kom til Norge i Haraldssønnenes dager (1152/1153) og vigslet[2]
«Jon Birgersson til erkebiskop i Trondheim. Og han gav ham det klede som heter pallium og sa at det skulle være erkebiskopsstol i Nidaros ved Kristkirken, der Olav den hellige hviler. Men før hadde det bare vært lydbiskoper i Norge.»[2]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Nidaros har navn etter elven Nidelva som renner igjennom byen. Det er usikkert til hva første ledd, Nid, Nið(r), innebærer, men «den brusende elva» eller «den rennende elva» er forslått.[3] Det går også igjen i andre navn som Nidarholm og Nidarnes. Niðaróss ble etablert fra minst siste halvdel av 1100-tallet og fram til 1300-tallet var det også det vanlige navnet på byen. Det er antatt at det er en sammensetning av Nið og óss, sistnevnte hankjønnsord for «elvemunning».[1] Selv på 1700-tallet va navnet Nidaros kjent. Navnet Trondheim(en) peker tilbake tilbake til folket trøndere, norrønt þrǿndr, og representerte opprinnelig hele regionen (Trøndelag), ikke kun byen.[4]
Nidaros
[rediger | rediger kilde]Ifølge Snorres Heimskringla ble Trondheim grunnlagt av Olav Tryggvason (antatt i 997):
«Kong Olav for med hæren sin ut til Nidaros. Da lot han reise hus der på bredden av Nidelven og bestemte at det skulle være kjøpstad der. Han gav mennene tomter til å sette opp hus, og han lot bygge kongsgård opp fra Skipakrok.»[5]
Beliggende ved munningen av elven Nid (Nidelva) var kjøpstaden kjent under navnet kaupangen i/ved Nidaros, som betyr byen ved oset av Nid (Nidelven).
Ved opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1154 ble byens navn latinisert til Trundum[6] (dativ flertall betydning de åtte trøndelagsfylkene), genitivsformen Nidaros Trundensis = Nidaros av Trønderfylkene i Vatikanet. Ved Eirik Ivarsson fra 1192 heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og i Roma. Nidaros-navnet på byen forsvant senere av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537, men er kjent brukt helt frem til 1600-1700-tallet.
Trondheim
[rediger | rediger kilde]
Trondheim(en) var opprinnelig navnet på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens Trøndelag. I senmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trøndelag også brukt som bynavn og kortformen Trondheimen ble brukt parallelt med Nidaros. Under unionen med Danmark ble dette fordansket til Trondhjem og Trondhjems len for Trondheims len.
Navnestrid
[rediger | rediger kilde]I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige nasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: Oslo, 1927: Halden, 1930: Stavern). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen Trondhjem fra 1. januar 1930 skulle ha Nidaros som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en lokal avstemning om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og bystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.
Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen Trondheim innført, et «fornorsket» alternativ lansert av Ivar Lykke, lokal kjøpmann, statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–1935.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (2007): Norsk stanamnleksikon, 4. utg., Oslo: Det Norske Samlaget, ISBN 978-82-521-4905-0; s. 329.
- ^ a b Helle, Knut (1995): «Kirkelig riksorganisasjon», Aschehougs Norgeshistorie, bind 3, Aschehoug, ISBN 82-03-22016-9; s. 22.
- ^ Sandnes & Stemshaug (2007), s. 329-330.
- ^ Sandnes & Stemshaug (2007), s. 463.
- ^ Snorre Sturlason: «Olav Tryggvasons saga», Heimskringla (Snorres kongesagaer), kap. 70
- ^ Lockertsen, Roger (2007): «Nidaros – Trondheims hjerte», Språkrådet.
- ^ Brissach, Ingrid J. (3. januar 2007): «Født til kjøpmann», Adressa.no. Oppdatert: 18. april 2012
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lockertsen, Roger (1998): Gerhard Schøning om bynamna Nidaros og T[h]rondhiem : eit handskrift frå ca. 1760, Skrifter / Det kongelige norske videnskabers selskab; 1, ISBN 82-519-1345-4.
- Slapgard, Bjarne (1977). Omkring namnestriden Trondhjem–Nidaros–Trondheim. Trondheim: Rune forlag. ISBN 82-523-0151-7.