100 (tall)

100
← 99 101 →
Kardinaltall		hundre / ett hundre
Ordenstall		hundrede / ett hundrede
Faktorisert		$2^{2}\cdot 5^{2}$
Divisorer		1, 2, 4, 5, 10, 20, 25, 50, 100
SI-prefiks		hekto
Romertall		C
Binærtall		1100100
Oktaltall		144
Heksadesimaltall		64
Se også årstallet 100

100 (hundre eller ett hundre) er det naturlige tallet som kommer etter 99 og før 101. Før det nye målesystemet ble tatt i bruk i Norge på 1800-tallet, ble hundre gjerne benevnt som «smalt hundre» eller «tirøtt hundre». Tirøtt hundre betyr ti raders hundre, sammenlignet med tolfrøtt hundre, tolv raders hundre. Dette fordi hundre opprinnelig betegnet tallet 120, signifikat for storhundre; forsåvidt en yngre betegnelse som følge av at titallssystemets sannsynligvis ankommer etter tyvetallsystemet, som vi kan se spor av i den danske tellemåten. Forandringen til titallssystemet kom som følge av opplysningstiden og særlig den franske revolusjon. Den samme inflasjonen, om en vil, har også skjedd med tallet tusen.

I titallsystemet er 100 kvadratet av 10 (med den vitenskapelige skrivemåten 10²). SI-prefikset for 100 er «hekto-».

Hundre er summen av de første ni primtallene, samt summen av de to primtallene (47 + 53), og summen av kubene av de første fire heltallene. Altså: 2⁶ + 6² = 100, noe som gjør 100 til et Leyland-tall.

I vitenskap

• 100 er atomnummeret til fermium, en aktinid.
• 100 grader celsius er kokepunktet til vann ved havoverflaten.

I andre sammenhenger

100 er også:

• antall år i et århundre.
• telefonnummeret til politiet i Hellas, India og Israel.
• telefonnummeret til ambulanse i Belgia.
• en sprintøvelse i friidrett (100 meter).

Se også

• Hundreårskrigen
• 100 f.Kr.
• år 100