Aaron Copland
| Aaron Copland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Aaron Copland 14. nov. 1900[1][2][3][4]  Brooklyn | ||
| Død | 2. des. 1990[1][2][3][5] (90 år) Sleepy Hollow | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, pianist, komponist, koreograf, musikkforsker, musikkpedagog, jazzmusiker, filmmusikkomponist, musikkritiker | ||
| Utdannet ved | Fontainebleau Schools Boys and Girls High School Boys High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters American Academy of Arts and Sciences Academia Nacional de Bellas Artes de Argentina | ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1925) (arbeidsområde: komposisjon)[6]
Guggenheim-stipendiet (1926) (arbeidsområde: komposisjon)[7] Oscar for beste filmmusikk (drama eller komedie) (1949) (for verk: Arvingen, tema for: 22nd Academy Awards) Rome Prize National Medal of Arts Handel Medallion Presidentens frihetsmedalje Charles E. Lutton Man of Music Award (1970) Kennedy Center Honors (1979) Grammy Trustees Award (1981) Pulitzerprisen i musikk (1945) (for verk: Appalachian Spring)[8] Kongressens gullmedalje Fulbright-programmet Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1970) Laurel Leaf Award Honorary Member of the International Society for Contemporary Music | ||
| Signatur | |||
 | |||
Aaron Copland (født 14. november 1900 i Brooklyn i New York, død 2. desember 1990 i North Tarrytown i New York) var en amerikansk komponist.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Copland ble født og vokste opp i rommene over foreldrenes butikk i Brooklyn i New York. Før faren emigrerte fra Litauen til USA hadde han mens han var i England anglifisert navnet fra Kaplan til Copland.
Copland fikk aldri noen oppmuntring hjemmefra i musikalsk retning, men da han var femten hadde han bestemt seg for å bli komponist. Han fikk timer hos Leopold Wolfsohn, Rubin Goldmark som også hadde undervist George Gershwin og Nadia Boulanger ved det amerikanske konservatoriet ved Fontainebleau School of Music i Paris i årene fra 1921 til 1924. Han oppnådde da å bli tildelt Guggenheim-stipend både i 1925 og 1926.
Copland støttet det amerikanske kommunistpartiet (Communist Party of the United States of America-CPUSA) og deres kandidat Earl Browder ved presidentvalget i 1936 (som Franklin D. Roosevelt vant suverent). Hans støtte til det kommunistiske partiet førte til at han ble etterforsket av FBI under mccarthyismen på 1950-tallet og ble som så mange andre i den amerikanske underholdningsindustrien svartelistet. Under innsettelsen av Eisenhower som president i 1953, var det planlagt at Coplands komposisjon A Lincoln Portrait skulle spilles, men dette ble strøket av programmet. Senere samme år ble Copland innkalt til høring i Kongressen hvor han vitnet på at han aldri hadde vært kommunist selv. Sjokkert over anklagene, holdt mange i det amerikanske musikkmiljøet fram nettopp Coplands musikk som et eksempel på amerikansk patriotisk musikk, særlig hans komposisjoner under andre verdenskrig. Høringene opphørte i 1955, og anklagene mot Copland kunne aldri bevises.
Copland hadde stor innflytelse på vennen Leonard Bernsteins arbeid som dirigent, og Bernstein er ansett som en av de beste dirigentene av Coplands musikk. Den britiske progrockgruppen Emerson, Lake & Palmer hadde stor suksess med innspilling av to av Coplands stykker: Fanfare for the Common Man og Hoe-Down.
Ved siden av å komponere, arbeidet Copland også som lærer og foreleser, og han skrev en rekke bøker og artikler, arbeidet som dirigent, i hovedsak for sine egne arbeider. Han hadde en rekke studenter som senere har blitt kjente komponister, blant dem Knut Nystedt og finnen Einojuhani Rautavaara. I årene 1940-1965 ledet han komposisjonsavdelingen ved Tanglewood.
Copland døde av respirasjonssvikt på Phelps Memorial Hospital i New York.
Musikalsk stil
[rediger | rediger kilde]Coplands musikk kan sies å være i balanse mellom såkalt moderne musikk og amerikansk folkemusikk, med åpne langsomt skiftende harmonier. Musikken kan tolkes som en beskrivelse av det åpne, vidstrakte amerikanske landskapet. Hans orkestrering inkluderer bruk av slagverk, polyrytme, taktskifte og flerstemte akkorder.
Han har komponert balletter, konserter for piano, en konsert for klarinett bestilt av Benny Goodman og en del filmmusikk. Blant hans mest kjente verker Appalachian Spring og Fanfare for the Common Man, begge komponert under andre verdenskrig og den siste som en hyldest til den felles, nasjonale innsatsen. I 1945 vant han Pulitzerprisen i musikk for balletten Appalachian Spring.
Liste av arbeider (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Fire motetter (1921)
- Symphony for Organ and Orchestra (1924)
- Grohg (1922–25) ballett (inspirert av filmen Nosferatu)
- Music for the Theater (1925)
- Dance Symphony (1925)
- Music for the Theatre (1925)
- Pianokonsert (1926)
- Symphonic Ode (1927–29)
- Pianovariationer (1930)
- Short Symphony (1932–33)
- Statements for orchestra (1932–35)
- El Salón México (1933–36)
- The Second Hurricane (1936) opera
- Billy the Kid (1938) ballett
- Quiet City (1940)
- Pianosonat (1941)
- Lincoln Portrait (1942)
- Fanfare for the Common Man (1942)
- Rodeo (1942) ballett
- Danzon Cubano (1942)
- Music for the Movies (1942)
- Violinsonat (1943)
- Appalachian Spring (1943–44) ballett
- Symfoni nr 3 (1944–46)
- In the Beginning (1947)
- The Red Pony (1948)
- Klarinettkonsert (bestilt av Benny Goodman) (1947–48)
- Twelve Poems of Emily Dickinson (1950)
- Pianokvartett (1950)
- Old American Songs (1952)
- The Tender Land (1954) opera
- Canticle of Freedom (1955)
- Orchestral Variations (1957)
- Piano Fantasy (1955–57)
- Dance Panels (1959) ballett
- Connotations For Orchestra (1961–62)
- Music for a Great City (1964)
- Inscape (1967)
- Duo for fløyte og piano (1971)
- Three Latin American Sketches (1972)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aaron-Copland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001429, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 36866, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15901[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID aaron-copland[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim fellows ID aaron-copland[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Aaron Copland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aaron Copland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aaron Copland på Internet Movie Database
- (sv) Aaron Copland i Svensk Filmdatabas
- (da) Aaron Copland på Filmdatabasen
- (fr) Aaron Copland på Allociné
- (en) Aaron Copland på AllMovie
- (en) Aaron Copland hos The Movie Database
- (en) Aaron Copland hos Internet Broadway Database
- (en) Aaron Copland på Apple Music
- (en) Aaron Copland på Discogs
- (en) Aaron Copland på MusicBrainz
- (en) Aaron Copland på Spotify
- (en) Aaron Copland på Songkick
- (en) Aaron Copland på Last.fm
- (en) Aaron Copland på AllMusic
- The Library of Congress – fotografier og skriftlig materiale.