Alvar Aalto
| Alvar Aalto | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. feb. 1898[1][2][3][4] Kuortane[2] | ||
| Død | 11. mai 1976[2][3][4][5] (78 år) Helsingfors[2][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, designer, byplanlegger | ||
| Utdannet ved | Aalto-universitetets tekniska högskola (1916–1921) (elev av: Armas Lindgren)[8] Jyväskylän Lyseon lukio | ||
| Ektefelle | Aino Aalto (1924–1949) Elissa Aalto (1952–1976) | ||
| Nasjonalitet | Finland[9] | ||
| Gravlagt | Sandudds begravningsplats[10][11][12] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences CIAM (1928–)[8] American Academy of Arts and Letters Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten Accademia delle Arti del Disegno | ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
Royal Gold Medal (1957)
Prins Eugen-medaljen (1954)[13] Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1969)[14] Alvar Aalto-medaljen (1967) AIA Gullmedaljen (1963) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1974) Honorary doctor of the Vienna Technical University (1965) Honorary Royal Designer for Industry (1947)[15] Litteris et Artibus Kommandør av Finlands løves orden (1943)[16] Offiser av Æreslegionen[17] Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen[17] Storkors av Den islandske falkeorden (1972)[18] Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[19] Storkors av Finlands løves orden (1965)[20] Ridder av Æreslegionen[21] Sonningprisen (1962)[22] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Hugo Alvar Henrik Aalto (1898–1976) var en finsk arkitekt og designer, en av de mest berømte finske arkitektene gjennom historien.
Livsløp
[rediger | rediger kilde]Aalto ble fødd i 1898 i Kuortane og døde i 1976 i Helsingfors. Foreldrene hans var landmålerne Johan Henrik Aalto og Selly Matilda Aalto (f. Hackstedt).
Alvar Aalto studerte arkitektur ved Tekniska högskolan i Helsingfors fra 1916 til 1921. Han dro da tilbake til Jyväskylä, der han åpnet sitt første arkitektkontor i 1923. Året etterpå giftet han seg med Aino Marsio, som var arkitekt, interiør-, glass- og møbeldesigner. De holdt sammen fra 1924 til Ainos død i 1949. Noen år senere, i 1952, giftet han seg på nytt. Denne gangen med arkitekten Elsa-Kaisa (Elissa) Mäkiniemi.
Arkitektur
[rediger | rediger kilde]
Alvar Aalto er en av de mest kjente finske arkitektene gjennom historien, og var banebrytende innenfor moderne arkitektur. Blant kjente bygg som Aalto tegnet er Finlandiahuset i Helsingfors og et boligområde i Seinäjoki. I boligområdet inngår kirke, rådhus, bibliotek, teater og politistasjon. Det meste av arkitekturen hans var nydannende.
Utenlandske bygg er blant annet studentboliger ved MIT i Boston, boliger i Zürich og et kunstmuseum i Shiraz i Iran. I Sverige har han tegnet huset til Västmanlands-Dala Nation, ved Sysslomansgatan i Uppsala.
Aalto ble kjent som en funksjonalist som etterstrebet enkle, geometriske, vakre og samtidig fungerende bygninger. Funksjonalismen hans har kommet i konflikt med det estetiske idealet, valget av marmor som fasademateriale på Finlandiahuset er vakkert, men passer dårlig med det finske klimaet, og har allerede blitt skiftet ut en gang.
Aalto startet arbeide med funksjonalismen i 1920-årene, ikke direkte i Bauhaus-versjonen, men med en egen filosofi, der hensynet til menneskenes grunnleggende behov stod sentralt.
Typisk for Aalto er at han tar tak i de rene linene til funksjonalismen, og bryter de opp i organiske buer, som for eksempel i operahuset i Essen.
Design
[rediger | rediger kilde]
Aalto ble i tillegg berømt som formgiver. Han arbeidet mye med glassdesign, et eksempel er den såkalte Aalto- vasen. Andre kjente verk er Kulturhuset i Helsingfors, Rovaniemi bibliotek og Viborg bibliotek. Aalto tegnet den finske paviljongen på verdensutstillingen i 1939.
Aaltoglass (både av Aino og Alvar) ble produsert av Iittala. Aaltomøbler ble produsert av Artek, en bedrift Aalto var med på å grunnlegge. Mellom anna har Aalto designet flere stoler.
De mest kjente møblene til Aalto er de tre- og firbeinte krakkene, stol og lenestol. Krakken er en av de mest kopierte møblene til Aalto, spesielt er det mange kopier av den firbeinte krakken. Mange av møblene sine planla Aalto i samarbeid med Korhonens møbelfabrikk (Korhosen huonekalutehdas).
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Viktige bygg
[rediger | rediger kilde]- 1921–1923: Klokketårn, Kauhajärvi, Finland
- 1924–1928: Sykehus, Alajärvi, Finland
- 1928–1929: 1930: Turun Sanomat, kontor for avis i Åbo i Finland
- 1928–1929: Tuberkulose- sanatorium i Pemar i Finland
- 1931: Universitetssjukehus i Zagreb, Kroatia i det daværende Jugoslavia
- 1933–1935: Viborg bibliotek. I Viborg i daværende Finland, nå Russland
- 1934: Corso teater og restaurantinteriør Zürich i Sveits
- 1936–1938: Villa Mairea
- 1936–1938: Ahlström-gruppens Sunila fabrikkområde i Kotka i Finland
- 1939: Finsk paviljong til verdensutstillinga i 1939
- 1947–1948: Baker House, Massachusetts Institute of Technology, Cambridge i Massachusetts i USA
- 1949–1966: Tekniska högskolan i Helsingfors, Esbo, Finland
- 1952–1958: Kulturhus i Helsingfors, Finland
- 1958–1987: Bysenter, Seinäjoki, Finland
- 1958–1972: Nord- Jylland kunstmuseum, Aalborg, Danmark
- 19??–1965: Rovaniemi bibliotek Regionalt bibliotek for Lappland i Rovaniemi i Finland
- 1962–1971: Finlandiahuset i Helsingfors i Finland
- 1963–1965: Bygg for Västmanlands-Dala Nation i Uppsala i Sverige
- 1962: Midtbygget i Satellittbyen "Neue Vahr" i Bremen i Tyskland
- 1970: Biblioteket Mount Angel Abbey Library i Mount Angel i Oregon i USA
Priser og utmerkelser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Alvar Aalto», Biografisk leksikon for Finland ID 4321-1416928956927[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.mfa.fi, besøkt 6. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alvar-Aalto, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, «Alvar Aalto», Benezit-ID B00203224[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 18. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ arch-pavouk.cz, besøkt 7. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Moderne Architektur A-Z (Utgave fra 2016), side(r) 8[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 34, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.helsinginseurakunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 11. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hautahaku, besøkt 10. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kungahuset.se, ordnar och medaljer, besøkt 23. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.orden-pourlemerite.de, besøkt 30. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiveringsdato 9. januar 2021, arkiv-URL web.archive.org, www.thersa.org, besøkt 9. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 183[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 1408, besøkt 26. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.forseti.is, besøkt 26. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's who in Finland, utgitt 1974[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 493[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vem och vad? Biografisk handbok 1967, side(r) 8[Hentet fra Wikidata]
- ^ event.ku.dk[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Alvar Aalto – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alvar Aalto – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Alvar Aalto». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4321-1416928956927.
Arkiv
[rediger | rediger kilde]- Alvar Aalto-stiftelsen
- Universitetet i Oregon sin Aalto-samling
- Alvar Aalto i Seinäjoki
- Alvar Aalto i Rovaniemi
- Alvar Aalto-selskapet
- Alvar Aaltos fødested
Kataloger
- artek Aalto møbler, en bedrift grunnlagt av Aalto.
- Between Humanism and Materialism Utstilling fra New York Museum of Modern Art]
- Aaltoo.com, møbler og glass
Bygg
Design