Hopp til innhold

Anna Maria van Schurman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anna Maria van Schurman
Født5. nov. 1607[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Köln[5]
Død4. mai 1678[1][6]Rediger på Wikidata (70 år)
Wiuwert[6]
BeskjeftigelseLyriker, skribent, filosof, teolog, kunstmaler, grafiker, raderer, glass engraver, kalligraf, filolog, historiker, medic, kunstner, grafiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Utrecht
NasjonalitetDe forente Nederlandene[7]
Signatur
Anna Maria van Schurmans signatur

Anna Maria van Schurman (født 5. november 1607 i Köln, død 4. mai 1678 i Wiuwerd) var en nederlandsk maler, poet, forfatter og lærd.[8] Hun var kjent for sine kunnskaper innen filosofi, teologi, medisin og minst 14 språk,[8] og ble ansett som et universalgeni.[9] Hun var den første kvinnen i Europa som studerte ved et universitet.[10]

Van Schurman ble født i Köln, og tilbrakte det meste av sitt liv i Utrecht i Nederland.[8]

Hun opparbeidet seg språkkunnskaper i blant annet tysk, fransk, gammelgresk, latin, hebraisk, arameisk, arabisk, syrisk, persisk og etiopisk.[8] Hun skrev lyrikk på fem språk, og forfattet dessuten en etiopisk grammatikk.[8]

I 1636 studerte hun ved universitetet i Utrecht. Foruten å følge lukkede forelesninger, overvar hun også disputaser og foredrag som var åpne for alle. Hun studerte språkfag og medisin, men fremfor alt teologi.[10]

I løpet av livet brevvekslet hun med en rekke fremtredende personer i Europa, deriblant Elisabeth Stuart, Simonds d'Ewes, Samuel Rutherford og Henrietta Maria av Frankrike.[8] Hun spilte en nøkkelrolle i et nettverk av europeiske, lærde kvinner, som foruten henne bestod av blant andre Birgitte Thott, Christina av Sverige, Marie le Jars de Gournay, Batsua Makin og Dorothea Moore.[10]

Gjennom bruk av syllogismer (en metode som også ble benyttet av de lærde i middelalderen), argumenterte Van Schurman for at kvinner burde få utdanning innen alle felt, men ikke burde bruke sin utdanning i yrkeslivet, samt at utdanningen ikke burde blandes med deres hjemlige plikter.

Verker (i utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • De Vitae Termino (Om livets ende). Publisert i Leiden, 1639. Oversatt til nederlandsk som "Pael-steen van den tijt onses levens," publisert i Dordrecht, 1639.
  • Dissertatio De Ingenii Muliebris ad Doctrinam, & meliores Litteras aptitudine. Paris, 1638, og Leiden, 1641. Oversatt til flere språk, inkludert nederlandsk, fransk (1646), og engelsk (1659, med tittelen "The Learned Maid or, Whether a Maid may be a Scholar").
Selvportrett, 1640.
  • Opuscula Hebraea, Graeca, Latina, Gallica: prosaica adque metrica. Utrecht, 1648.
En utgave av hennes samlede verker, inkludert korrespondanse på fransk, latin, gresk og hebraisk. Utgaven ble trykket opp igjen i 1650, 1652, 1723 og 1749.
  • Eukleria seu Meliores Partis Electio. Publisert i Altona, 1673. Hennes selvbiografi, forfattet på latin. Oversatt til nederlandsk og tysk.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske kunstneren Judy Chicago ga Van Schurman én av 39 plasser ved middagsbordet i kunstinstallasjonen The Dinner Party.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ CLARA, «Anna Maria van Schurman», CLARA-ID 7214[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Anna Maria van Schurman», RKD kunstner-ID 71389[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Philosophy Ontology project, oppført som Anna Maria Van Schurman, InPhO ID thinker/3867, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b annamariavanschurman.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f «About Anna Maria van Schurman». www.annamariavanschurman.org (på engelsk). Besøkt 14. september 2017. 
  9. ^ «Anna Maria van Schurman». 19. november 2005. Arkivert fra originalen 19. november 2005. Besøkt 14. september 2017. 
  10. ^ a b c «The first female university student: Anna Maria van Schurman (1636)». www.annamariavanschurman.org (på engelsk). Besøkt 30. september 2017. 
  11. ^ «Brooklyn Museum: Place Settings». www.brooklynmuseum.org. Besøkt 14. september 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy