Apis (gud)
| Apis i hieroglyfer | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| oftest |
| ||||
| eller |
| ||||
| eller |
| ||||
| eller |
| ||||
Apis (eller Hapsis, Hapi-ankh) var i henhold til egyptisk mytologi en gud med oksehode, eller en hellig okse, som ble dyrket i og rundt byen Memfis i oldtidens Egypt hvor han ble tilbedt i en form av en virkelig og svart tyr. Hvert 25. år ble tyren drept og erstattet med en nøye utvalgt ungkalv. Den nye tyrekalven ble senere ført til Memfis.[1] De balsamerte oksenes enorme sarkofager finnes fortsatt bevart i gravområdet Saqqara i nærheten av Memfis.
Apis eller Hapsis ble identifisert som en sønn av Hathor, en hovedgud i den egyptiske gudeverden. Innledningsvis var han gitt en betydelig rolle i hennes kult ved å bli ofret og gjenfødt. Senere fungerte Apis også som et mellomledd og formidler mellom menneskene og andre mektige guddommer, opprinnelig Ptah, senere Osiris, og deretter Atum.[2]
Hellig okse
[rediger | rediger kilde]
Oksen Apis var viktig i det egyptiske troslivet, og både Apis og de øvrige hellige dyrene ble over tid stadig viktigere. Etter at Hellas og Romerriket hadde erobret Egypt og påbegynt koloniseringen av riket, ble Apis ofte omtalt av greske og romerske forfattere, som blant annet berettet:
- om den svarte kalvens kjennetegn;
- om at han ble unnfanget ved at det kom ned en lysstråle fra himmelen;
- om hans hus i Memfis (med et eget hoff);
- om hvordan man kunne spå fremtiden basert på hans handlinger;
- om hans død;
- om sørgetiden etter hans død;
- om hans kostbare begravelse;
- om hvordan hele landet gledet seg stort når en ny Apis ble funnet.
Auguste Mariettes utgravning av Serapium i Saqqara avslørte gravene til mer enn seksti dyr som strakk seg fra tiden til farao Amenhotep III og fram til ptolemeerdynastiet. I begynnelsen ble hvert dyr gravlagt i en adskilt grav med en form for kapell bygget over.[3][4]
Gresk mytologi
[rediger | rediger kilde]Apis blir identifisert med grekernes Epafos (Επαφος), mytologisk konge av egyptiske Memfis. Grekerne forklarte ham som en sønn av Zevs og Io. Sistnevnte forvandlet Zevs' sjalu hustru Hera til en hvit kvige som ble jagd til nettopp Egypt. Sammen med dronning Memfis fikk Epafos datteren Libya. En annen datter fikk navnet Lysianassa.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Mark, Joshua J. «Apis». World History Encyclopedia (på engelsk). Besøkt 6. november 2023.
- ^ «Bronze statuette of Apis, Dyn. 18», Virtual Egyptian Museum
- ^ «Saqqara Animal Cemeteries», Egyptian Monuments
- ^ «History» Arkivert 21. februar 2017 hos Wayback Machine., Saqqara.nl
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thompson, Dorothy J. (2012): Memphis Under the Ptolemies, 2. utg., Princeton.
- Vandier, Jacques (1961): «Memphis et le taureau Apis dans le papyrus Jumilhac» i: Garnot, Jean Sainte Faire, red.: Mélanges Mariette. Kairo.
- Vos, R.L. (1992): The Apis Embalming Ritual: P. Vindob. 3873, Leuven.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Apis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Apis» i: Chisholm, Hugh, red. (1911): Encyclopædia Britannica, 11. utg. via WikiSource