Arapaho
Arapaho er en nordamerikansk indianerstamme. Historisk sett levde arapahoene på de østlige slettene i Colorado og Wyoming. Av de 9000 medlemmene av Arapaho-stammen 2020-tallet, bor rundt 7000 på Wind River-reservatet.[1]
Arapahoene var allierte med cheyennene og hadde en løs allianse med sioux-stammen.
Språket arapaho er et algonquian-språk nært beslektet med gros ventre (atsina). På 1850-tallet hadde arapahoene delt seg inn i to stammer: nordlige og sørlige arapaho. De nordlige arapahoene, Northern Arapaho Nation, har siden 1878 bodd i reservatet Wind River sammen med shoshone-stammen. Dette er det tredje største reservatet i USA. De sørlige arapahoene, Southern Arapaho Tribe, bor på et reservat i Oklahoma sammen med sørlige cheyenner.
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Arapahoene er svært rendyrkede prærieindianere. Det finnes ingen opplysninger om at de noensinne har levd andre steder, og de var spredt over et større geografisk område enn noen annen præriestamme: Sør-Dakota, Nebraska, Colorado, Wyoming og Kansas. Av språklige grunner har man imidlertid antatt at de kom til prærien fra nordøst, det vil si nærmest området ved De store sjøene.[2][3]
Etter arapahoenes egen tradisjon var det opprinnelig fem hovedgrupper, hver og en med sin egen språklige varietet, hitounenno (tiggerne) - som ble til atsina, besawunene, hinanaeinene, ha'anahawunene og nawathinehene. De tre første gruppers språk ble sagt å ha vært meget like. De fire gruppene som levde sør for atsina ble konsoliderte til arapaho, og deres etterkommere overtok hinanaeinenes språk. Ved midten av 1800-tallet ble arapahoene delt i en nordlig (Northern Arapaho) og en sørlig (Southern Arapaho) del.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Indianerkrigene
[rediger | rediger kilde]
Arapahostammen forsøkte i det lengste holde seg borte fra de hvite og utenfor 1800-tallets indianerkriger, men kom likevel til å vederfares meget ille, ettersom de hvite uriktig kom til å oppfatte dem som allierte til lakotasiouxer og cheyenner.[6] Flere trefninger hadde antent hat fra hvite nybyggere som bodde i området, og etterlot arapaho- og cheyenne-stammene i konstant frykt for å bli angrepet av amerikanske tropper. For eksempel, den 12. april 1864, fikk en gårdbruker tropper for å angripe en gruppe på 15 krigere som hadde bedt om å bli belønnet for å bringe muldyrene tilbake til ham. Krigerne handlet i selvforsvar og sendte troppene på flykt.[7] Dette kom tilbake til oberst John Chivington, som ble fortalt at indianerne skjøt først. Han hørte også at 175 storfe ble stjålet fra regjeringen. Chivington «beordret tropper til å finne og ’tukte indianerne’.» Soldater brente landsbyer og forsøkte å drepe indianere, volden eskalerte måneder før massakeren ved Sand Creek 29. november 1864.[8]
Massakren skjedde ved at en styrke på 675 soldater fra 3. Colorado-kavaleri under ledelse av oberst John Chivington den 29. november 1864 under det som kalles indianerkrigene angrep og ødela en liten landsby bestående av cheyenner og arapahoer i det sørøstlige området av det daværende Colorado-territoriet (Colorado ble delstat i 1876).[9] Anslagene over drepte varierer. Chivington hevdet at 500 til 600 krigere ble drept. Imidlertid anslår de fleste kilder at rundt 150 mennesker ble drept, omtrent to tredjedeler av dem var kvinner og barn.[10][11] Grusomhetene var enorme. Et vitnemål til kongressen i 1865 fra John S. Smith: «Jeg så likene til de som lå der kuttet alle i stykker, verre lemlestet enn noen jeg noen gang har sett før; kvinnene kuttet alt i stykker ... Med kniver; skalpert; hjernene deres slått ut; barn to eller tre måneder gamle; alle aldre som ligger der, fra å diende spedbarn opp til krigere ... Av hvem ble de lemlestet? Av USAs tropper.»[12]
Isteden for å bli betraktet som heroisk for angrepet og massakrene, ble oberst Chivingtons innsats ansett som en grov forlegenhet for kavaleriet ettersom han angrep fredelige eldre, kvinner og barn.[13] Som et resultat av krigsinnsatsen hans, i stedet for å motta forfremmelsen han ønsket, ble Chivington fritatt fra sine plikter.
Den 14. oktober 1865, nesten et år etter Sand Creek-massakren, signerte arapahoene og cheyennene en ny traktat med den amerikanske regjeringen. Traktaten tok for seg framtiden for konflikter mellom de to stammene og den amerikanske regjeringen, den skisserte nye grenser, den tvang stammene til å gi fra seg krav til andre landområder, blant mange andre krav. Traktaten, som omfatter ni artikler, ble ratifisert 22. mai 1866, og senere proklamert 2. februar 1867.[14]
Økonomisk utvikling
[rediger | rediger kilde]I juli 2005 vant de nordlige arapahoene en omstridt rettskamp med staten Wyoming for å komme inn i gambling- eller kasinoindustrien. Rettsaken avgjorde at staten Wyoming handlet i ond tro da den ikke ville forhandle med arapahoene om spill og gamling. Stammen åpnet de første kasinoene i Wyoming. For tiden eier og driver arapaho-stammen høyinnsats, klasse III-spill på Wind River Casino, Little Wind Casino og 789 Smoke Shop and Casino. I 2012 har The Wind River Hotel, som er knyttet til Wind River Casino, et kulturrom kalt Northern Arapaho Experience.[15] De er regulert av en spillkommisjon som består av tre stammemedlemmer. I Oklahoma driver cheyenne- og arapaho-stammene fire kasinoer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Coel, Margaret: «Arapaho Facts, Traditions & Beliefs»
- ^ Kroeber, A.L. (28. juni 1916): «Arapaho Dialects» (PDF), American Archaeology and Ethnology, 12(3), s. 71-138
- ^ «Arapaho, Southern», The Encyclopedia of Oklahoma
- ^ Fowler, Loretta (2001): «Arapaho», Handbook of North American Indians. Washington: Smitshonian Insitution, bind 13, del 2, s. 840.
- ^ Kroeber, Alfred Louis (januar 1983): The Arapaho. University of Nebraska Press. ISBN 0803277547.
- ^ Fowler, Loretta (2015): «Arapaho and Cheyenne Perspectives: From the 1851 Treaty to the Sand Creek Massacre», American Indian Quarterly 39(4), s. 364-390
- ^ Koster, John (16. august 2017): «The 'Arapaho Five' at the Little Bighorn», Historynet
- ^ «Sand Creek Massacre», National Park Service (.gov)
- ^ Smiley, B.: «Sand Creek Massacre», Archeology magazine. Archaeological Institute of America. Arkivert fra originalen 8. februar 2010.
- ^ Reilly, H.J. (2011): Bound to have blood: Frontier newspapers and the Plains Indian wars. Lincoln, NE: University of Nebraska Press; s. 21.
- ^ Rajtar, Steve (1999): Indian War Sites: A Guidebook to Battlefields, Monuments, and Memorials, McFarland & Company, Inc., Jefferson, North Carolina; s. 51
- ^ Congressional Testimony of Mr. John S. Smith, Washington, March 14, 1865, PBS. Arkivert fra originalen 13. mai 2011.
- ^ United States Congress Joint Committee on the Conduct of the War, 1865 (testimonies and report), University of Michigan Digital Library Production Service.
- ^ «Treaty with the Cheyenne and Arapaho, 1867», Tribal Treaties Database
- ^ Wind River Hotel's Grand Opening called "Historic Day" for Northern Arapaho; More to come, County10.com. Arkivert fra originalen 26. juni 2015.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dorsey, George A.; Kroeber, Alfred L. (1997): Traditions of the Arapaho, Lincoln: University of Nebraska press.
- Fowler, Loretta (1982): Arapahoe politics 1851-1878. Symbols in Crises of Authority, Lincoln; University of Nebraska press.
- Trenholm, Virginia Cole (1970): The Arapahoes. Our People, University of Oklahoma press.
