Brilleslange

Brilleslange
	Nomenklatur
	Naja naja; Linnaeus, 1758
	Populærnavn
	brilleslange, hatteslange, indisk kobra
	Hører til
	Naja, ; giftsnoker, ; slanger
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	sørlige Himalaya til Sri Lanka

Brilleslange eller indisk kobra (Naja naja) er en giftslange som regnes til kobraslangene, en gruppe ulike arter giftsnoker som lever i Afrika og Asia. Som navnet tilsier lever den indiske kobraen på det indiske subkontinentet, og den regnes som den vanligste av kobraslangene. Den har fått tilnavnet «brilleslange» etter det brilleformete mønsteret den har i nakken.

Beskrivelse

Brilleslangen er en tung slange som enkelt kan kjennes igjen ved at den har et kraftig nakkeparti. Dette nakkepartiet kan utvides ved at den retter de forreste ribbeina til side, noe den gjør dersom den føler seg truet.

Utseende og farge kan variere stort hos brilleslanger, men de har alle det karakteristiske brillemønsteret på baksiden av nakkepartiet.

De fleste voksne slanger er mellom 1 og 1,5 meter lange, men noen individer kan vokse til å bli opptil 2,2 meter, selv om dette regnes som sjeldent.

Gift

Brilleslange har en kraftig gift som påvirker både nervesystemet^[1] og hjertemuskulaturen^[2]. Bytter blir paralysert, og i alvorlige tilfeller stopper åndedretten eller hjertet slik at byttet dør.

Utbredelse

Brilleslanger finnes i Sør-Asia, og er spesielt utbredt i India. Den finnes også i Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh og sør i Nepal. Den er også funnet i Bhutan, men regnes som svært sjelden der.^[3]

Mennesker som blir bitt av brilleslange kan i ytterste konsekvens dø av bittet, og arten regnes som en av de fire dødeligste slangene i India.^[4]

Ulike motgifter utvikles mot slangebittet fra brilleslangen.^[5]^[6]

I India brukes noen ganger bitt fra unge brilleslanger som en type rus.^[7] I disse tilfellene kjøper personer bitt fra slangetemmere som jobber med arten.^[7]

Habitat

Brilleslange trives i en rekke ulike habitater, og er oppdaget i åpen skog, tett skog, jordbrukenger, risenger, våtmark, steinete landskap, og selv i urbane områder.^[1]

Arten finnes i høyder fra havnivå til 2 000 meter over havet.

Diett

Unge brilleslanger spiser amfibier, små reptiler og små pattedyr, mens voksne individer primært spiser små pattedyr som gnagere.^[1]

Reproduksjon

Brilleslanger legger mellom 10 og 30 egg en gang i perioden mellom april og juli. Eggene legges som oftest i tomme rottehuler eller bol fra termitter, og klekker etter 48 til 69 dager.

Nyklekkede brilleslanger er mellom 20 og 30 centimeter, og fødes med gift. De får ingen omsorg fra moren, og klarer seg alene fra første dag.

Galleri

Brillemønster på ryggen.
Brilleslange hos en slangetemmer.
Nærbilde av brilleslangen.
Sammenkveilet brilleslange i en sekk.

Referanser

^ ^a ^b ^c «WCH Clinical Toxinology Resources». toxinology.com. Arkivert fra originalen 8. desember 2014. Besøkt 8. september 2022.
^ Achyuthan, K. E.; Ramachandran, L. K. (1. juni 1981). «Cardiotoxin of the Indian cobra(Naja naja) is a pyrophosphatase». Journal of Biosciences. 2 (på engelsk). 3: 149–155. ISSN 0973-7138. doi:10.1007/BF02702658. Besøkt 8. september 2022.
^ Wangyal, Jigme Tshelthrim. «New records of snakes and lizards from Bhutan» (PDF). Hamadryad: 28 – 29.
^ «Deadly bite» (på engelsk). 22. februar 2011. Besøkt 8. september 2022.
^ Daduang, Sakda; Sattayasai, Nison; Sattayasai, Jintana; Tophrom, Pattara; Thammathaworn, Achra; Chaveerach, Arunrat; Konkchaiyaphum, Monruedee (15. juni 2005). «Screening of plants containing Naja naja siamensis cobra venom inhibitory activity using modified ELISA technique». Analytical Biochemistry. 2 (på engelsk). 341: 316–325. ISSN 0003-2697. doi:10.1016/j.ab.2005.03.037. Besøkt 8. september 2022.
^ «Trials to start for home-grown anti-venom | The Sunday Times Sri Lanka». Besøkt 8. september 2022.
^ ^a ^b Katshu, Mohammad Zia Ul Haq; Dubey, Indu; Khess, C. R. J.; Sarkhel, Sujit (31. januar 2011). «Snake Bite as a Novel Form of Substance Abuse: Personality Profiles and Cultural Perspectives». Substance Abuse. 1. 32: 43–46. ISSN 0889-7077. PMID 21302184. doi:10.1080/08897077.2011.540482. Besøkt 8. september 2022.

Eksterne lenker

(en) brilleslange i Encyclopedia of Life
(en) brilleslange i Global Biodiversity Information Facility
(en) brilleslange hos Reptile Database
(en) brilleslange hos ITIS
(en) brilleslange hos NCBI
(en) Kategori:Naja naja – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Naja naja – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Naja naja – detaljert informasjon på Wikispecies

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[:0-1] «WCH Clinical Toxinology Resources». toxinology.com. Arkivert fra originalen 8. desember 2014. Besøkt 8. september 2022.

[2] Achyuthan, K. E.; Ramachandran, L. K. (1. juni 1981). «Cardiotoxin of the Indian cobra(Naja naja) is a pyrophosphatase». Journal of Biosciences. 2 (på engelsk). 3: 149–155. ISSN 0973-7138. doi:10.1007/BF02702658. Besøkt 8. september 2022.

[3] Wangyal, Jigme Tshelthrim. «New records of snakes and lizards from Bhutan» (PDF). Hamadryad: 28 – 29.

[4] «Deadly bite» (på engelsk). 22. februar 2011. Besøkt 8. september 2022.

[5] Daduang, Sakda; Sattayasai, Nison; Sattayasai, Jintana; Tophrom, Pattara; Thammathaworn, Achra; Chaveerach, Arunrat; Konkchaiyaphum, Monruedee (15. juni 2005). «Screening of plants containing Naja naja siamensis cobra venom inhibitory activity using modified ELISA technique». Analytical Biochemistry. 2 (på engelsk). 341: 316–325. ISSN 0003-2697. doi:10.1016/j.ab.2005.03.037. Besøkt 8. september 2022.

[6] «Trials to start for home-grown anti-venom | The Sunday Times Sri Lanka». Besøkt 8. september 2022.

[:1-7] Katshu, Mohammad Zia Ul Haq; Dubey, Indu; Khess, C. R. J.; Sarkhel, Sujit (31. januar 2011). «Snake Bite as a Novel Form of Substance Abuse: Personality Profiles and Cultural Perspectives». Substance Abuse. 1. 32: 43–46. ISSN 0889-7077. PMID 21302184. doi:10.1080/08897077.2011.540482. Besøkt 8. september 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]