Bruker:Frankemann

Frankemann
Navn:		Frankemann
Født:		1970 Bodø
Bor:		Oslo
Jobb:		Ja
Studium:		Teknologi ved Norges Høyeste Høgskole
Kontakt
Brukerbokser
		Babel-brukerinformasjon no-N Denne brukeren behersker norsk (bokmål) på morsmålsnivå. en-2 This user has intermediate knowledge of English. Brukere etter språk Denne brukeren har vært på Wikipedia i 10 år, 10 måneder og 1 dag. Denne brukeren har vært aktiv på Wikipedia på bokmål og riksmål i over ti år. 11 000+ Denne brukeren har gjort over 11 000 bidrag på Wikipedia på bokmål og riksmål. Denne brukeren scoret 156 på Wikipediholikertesten. Denne brukeren er patruljør, og patruljerer siste endringer. Denne brukeren er medlem av Wikimedia Norge. <ref> Denne brukeren anerkjenner viktigheten av bruk av kilder. Denne brukeren er interessert i teknologi. Denne brukeren er ingeniør. Denne brukeren er interessert i historie. Denne brukeren er interessert i Norge. Denne brukeren deltar på Kulturminneprosjektet. Dene brukkeren er norges mester i retskriwing. Denne brukeren tar i bruk Internet Archive. Denne brukeren har side og er aktiv med opplasting på Commons. Denne brukeren er hobbyfotograf. Denne brukeren har bodd i Trondheim. Denne brukeren har bodd i Fauske. Denne brukeren bor i Oslo. Denne brukeren HATER fotball. Denne brukerens favorittdessert er karamellpudding. Land jeg har besøkt:

Bruker:Frankemann

Velkommen til min brukerside! Jeg er en Wikipediholiker som interesserer meg for nesten alt. Enda har jeg et godt stykke igjen før det terminale stadium som blant annet kjennetegnes ved at en tar vekk alle stjerner og utmerkelser fra brukersiden fordi de tar for stor plass. Stadiet er kjennetegnet av benektelse om tilstanden, noe jeg heller egentlig ikke gjør. Jeg har heller ikke spurt om å få bli Administrator eller få fast stilling i Wikimedia Foundation, noe jeg også har besverget å aldri bli.

Her er forresten sandkassen min Sandkasse til Frankemann.

Her er en fornuftig artikkel om skikk og bruk, redigering, kilder og kildekritikk på norsk Wikipedia: Redigeringstips. Her er en annen artikkel om opphavsrett, og her mal referanser som ikke benyttes så ofte: CS1-maler, men nyttige når de trengs.

Her er en katalog som viser geologiske severdigheter i Norge: Geoturisme.

Her er noe å sette seg inn i Wikipedia:Article size.

Her er noen interessante tips om illustrasjoner Help:Pictures

Her er noen tanker om fornuftig disponering av artikler: Redigeringstips

En som skriver mye om mangt: Hanno Sandviks publikasjoner

En norsk bok som jeg ikke kjente eksistensen av: Semb-Johansson, Arne, m.fl.: Bred økologi: en tverrfaglig utfordring

Oversettelse av svg-filer gjøres ganske enkelt ved hjelp av verktøyet SVG Translate

Start med Wikipedia

En venn (Stiangutten) hadde startet på Wikipedia allerede i 2006, og han fortalte entusiastisk om dette prosjektet. Jeg for min del kikket litt rundt på artiklene om elektroteknikk og andre tekniske ting, som jeg hadde utdannelse innenfor, og tenkte at her er det veldig mye som må gjøres. Min selvinnsikt sa meg at begynner jeg å skrive her kommer all min fritid til å gå med. Best å la være så ikke det skjer. Så mange år senere startet jeg, dermed går svært mye av kveldene og helgene med her. Og om ikke det er nok så tar jeg bilder som også havner her.

Men så der det veldig givende også. Vil du forsøke å lære noe ordentlig så skriv en artikkel! En annen ting er at man på sikt kan bli god på skriftlig fremstilling. Det viktigste er at kunnskap er en glede i seg selv.

Noen sier at det krangles mye på Wikipedia, min erfaring er at det er mye godt samarbeid også. Det krangles og sjikaneres nok mye mer på andre nettsamfunn.

Noen har kanskje lurt på hvorfor en kar fra Fauske skriver på riksmål. Det startet tidlig da jeg var rundt 22 år. Da ble jeg så lei av alle de frie formene i bokmål. Jeg vil ha konsekvens og system: Med riksmål blir dette så mye enklere! Dessuten er mitt talemål og skriveform uansett veldig forskjellig: «E sku' te Fausk' å kjøp' kak' førr ei kron'». Ligner dette på nynorsk, bokmål eller riksmål? På riksmål blir i alle fall dette: «Jeg skulle til Fauske for å kjøpe kaker for én krone». (Legg merke til den spesielle formen i denne dialekten som kalles apokope.)

Mine bidrag og tanker om stoffutvalg

Tenk først og fremst på leserne!

Elektroteknikk og andre teknikker

Det har gått en del i elektroteknikk og energi med artikler som Elektrisk isolator, Vekselstrøm, Elektrisk strøm, Elektrisk spenning, Elektrisk motor, Generator, Elektrisk effekt, Den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891, Vannkraftlaboratoriet, Induktans, et cetera, et cetera. Det som er litt trist med disse artiklene er at de sikkert kunne blitt bedre om noen andre med relevant bakgrunn kunne gått gjennom dem. Men for tiden (2017) er det få/ingen med denne typen bakgrunn som bidrar her.

Noe av det særeste

Noe av det særeste jeg har skrevet, eller bidratt til, er artikler som Norges vassdrags- og energidirektorat, Elektrisitetsforsyningskommisjonen av 1919, Samtalelag, Arbeitsgemeinschaft für den Elektrizitätsausbau Norwegens, Gjæslingan fyr, Sletringen fyr, Ligninger for Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor, Lyskarakter, Preben von Ahnens felttog til Nasa, Lappland kraftverk og Rørstad, samt Ytre Vasja. Små temaer som nesten ingen leser, den siste har faktisk bare blitt lest syv ganger første kvartal 2017. Ganske sært er denne artikkelen Sulitjelma gruber, men tross alt er dette delvis norgeshistorie og i hvertfall norsk industrihistorie!

Noe av det nyttigste

Så har har jeg orientert meg mer i retning av ting som i alle fall mange skoleungdommer (?) leser: Vannkraft, kraftverk, Vannkraftverk, Vannkraft i Norge, Energikilder, Kjernekraft, Peltonturbin, Dampmaskin, Akselerasjon, Karbondioksid, Kraft, Potensiell energi og den jeg er mest fornøyd med Energi i Norge. Denne siste er blitt bra fordi mange flinke Wikipedianere har deltatt både før og under kandidatprosessen. Disse artiklene leses flere hundre per dag eller uke.

Noe interessant og ikke-teknologisk

Så innimellom tar jeg ting som er langt unna teknologi og energirelaterte ting som: Blodveien, Telegrafruta, Saltdal, Blåmannsisen, Vensmoen Sanatorium, Saltelva, Innsjø, samt Junkerdalen. Noen få av disse er det faktiske mange som leser, spesielt den første (Blodveien) som også er oversatt til engelsk.

Noen gode folk og noen veldig sære

Eksempel på en biografi som Frenkemann har skrevet er denne om Gustaf de Laval. På gravstenen hans står det: «De höga hastigheternas man». Leser du artikkelen vil du forstå at inskripsjonen var helt nødvendig!

Imellom blir det vitenskapsfolk og andre folk, desto særere jo bedre: Göran Wahlenberg, Leif Jensson, Harold P. Brown, Peter Barlow, Ányos Jedlik, Hartvig Knudssøn Bille, Joachim de Knagenhielm, Jean-Antoine Nollet, Charles du Fay, Sigurd Kloumann, George Johnstone Stoney, Petrus Peregrinus de Maricourt, Ottó Titusz Bláthy, Moritz Hermann von Jacobi, Lester Allan Pelton, Jens Westly, Fredrik Vogt, Thorvald Heiberg, Søren Christian Sommerfelt og Ole Wilhelm Lund, Ingvar Kristensen, Thomas Norberg Schulz, Gunnar Sætren, Olav Heggstad, Gustaf de Laval samt Oliver Heaviside. Noen av disse artiklene går det faktisk flere uker uten at noen leser!

Veldig vanskelige ting

Innimellom skriver jeg ting jeg nesten ikke forstår et kvekk av som Felt og Optikk. Årsaken er det store innholdet av relativistisk fysikk.

Grunnen til at jeg har greid å skrive disse artiklene, er at de er oversatt fra engelsk! Faktisk er en stor del av artiklene nevnt over oversettelser fra engelsk- eller tyskspråklig Wikipedia. Det synes jeg vi burde satse på her: Også oversettelse krever mye seriøst arbeid, men kan være det beste for store temaer. Spesielt er stoffutvalget for «store» temaer en utfordring. Da er det like greit å satse på det beste fra utlandet, der mange har bidratt, sikkert også flere fagfolk. En annen ting er at en artikkel som på engelsk eller tysk Wikipedia er enten «utmerket» eller «anbefalt», enkelt burde få samme status på norsk.

Fremover skal det være noen veldig viktige ting

I det siste, det vil si ved nyttårsskiftet til 2017, tenkte jeg at når det er så få av oss som skriver om vitenskap og teknolog. Dermed tenkte jeg at skrivingen skal dreie seg ting som svært mange er opptatt av. Dermed startet jeg med artikler som Global oppvarming, Klimaendring, et cetera. Dette er temaer som leses av noen tusen per uke.

Her er en side til absolutt alt jeg har rukket å gjøre på wikipedia:Bidrag

Arbeidslister og ønskeartikler

Alle vi wikipedianere er små tannhjul i et stort maskineri.

Fler artikler om klima og geofysikk

I forbindelse med artikkelen Global oppvarming har jeg oversatt en del artikler fra tysk og engelsk WP, og ser behovet for gode norske artikler om dette viktige temaet. Dermed ga jeg meg selv et forsett om å skrive slike artikler resten av året. Her vil jeg ikke prioritere antall lesere, bare at temaet er viktig og at jeg selv finner det interessant. Her er ønskearbeidslisten:

Definisjonene av hele begrepet Klima er viktig, det har forfatterne av denne artikkelen skjønt: Climate. Nå foreligger artikkelen på norsk. Litt kort, men får med det vesentlige.

Global oppvarming. Har fått UA-status.

Klimaendring. Har fått AA-status.

Dette er også grunnleggende; Atmosphere of Earth, nå fult på høyde med det beste i utlandet:Jordens atmosfære.

• Solstråling, som er stusselig på norsk og dessverre også på engelsk og tysk Sunlight og Sonnenstrahlung.

Konsekvenser av global oppvarming(fått UA-status) med under-artikler Fysiske konsekvenser av global oppvarming og Sosiale konsekvenser av global oppvarming er endelig i januar 2019 opprettet. Om noen år kommer Klimapanelet med en ny hovedrapport noe som sannsynligvis medfører at alt må skrives på nytt.

Effects of global warming on oceans fremstår på norsk som Konsekvenser av global oppvarming for havet og har fått UA-status.

• Klimaproxy, der den engelske Proxy (climate) er meget bedre.
• Strålingspådriv, men der Radiative forcing tross alt er mer utfyllende.
• GWP-verdi er håpløs, og Global warming potential er en seriøs artikkel.
• Idealized greenhouse model grunnlegende og vanskelig.
• Climate state eksisterer ikke på norsk, men burde gjøre det.
• Carbon sink hører til blant det grunnlegende, men den norske Karbonsluk er mangelfull.
• Klimahistorie er ikke rare greiene, men Klimageschichte er en «lesenswerten Artikel».
• I det minste er Albedo forklart på norsk WP, men mangelfullt. Den engelske Albedo er bedre, men dessverre mangelfullt utstyrt når det gjelder referanser.
• Jordens strålingsbalanse er et superinteressant budsjett, men denne er mye bedre; Earth's energy budget.

Artikkelen Atmosfærisk tilbakestråling eksisterer nå, og den er bedre enn Atmosphärische Gegenstrahlung. Bare tre språk har denne artikkelen nå, selv om temaet er mye omtalt i vitenskapelig litteratur. Muligens fordi dette er en så viktig del av drivhuseffekten at mange vurderer dette som unødvendig å omtale i en egen artikkel.

Terrestrisk stråling basert på Outgoing longwave radiation.

Tilbakekoblingsmekanisme eksisterer nå etter oversetting av Climate change feedback. Har fått UA-status.

Global dimming meget bedre med oversettelse!

• Og i samme omgang denne; Eis-Albedo-Rückkopplung.

Runaway climate change og Runaway greenhouse effect inngår i Vippepunkt (klima). Har fått UA-status.

• Clathrate gun hypothesis er skikkelig skumle greier, der en passende norsk tittel også er en utfordring. Er behandlet i artikkelen over.

Klimapådrag benyttes en del i norsk litteratur, men kanskje ikke så mye på andre språk. Har fått AA-status.

• Dette kan trenge overhaling; Havforsuring, fint at tyskerne har greid det med denne eksellente artikkelen: Versauerung der Meere.
• Global klimamodell er viktig og har meget få lesere, uansett er denne Climate model og denne General circulation model bedre. Dessuten kan dette være aktuelt stoff: The Discovery of Global Warming
• Når det gjelder klimamodeller er denne et funn; Daisyworld!
• Denne superinteressante artikkelen; Attribution of recent climate change kan kanskje oversettes til Vitenskapelig beskrivelsen av global oppvarming?
• Würm-istid kan bygges opp på grunnlag av Würm-Kaltzeit.
• Klimagass trenger alvorlig oppgradering, noe som er gjort med denne artikkelen Greenhouse gas. Vurder om denne Carbon dioxide in Earth's atmosphere skal integreres i klimagass-artikkelen eller være en egen artikkel.
• Denne blytunge artikkelen; Paläoklimatologie kan erstatte den lille spiren; Paleoklimatologi.
• I det store bildet er dette interessant; Solar activity and climate
• Global warming in Norway er en artikkel opprettet av studenter ved Uppsala universitetet. Oversetting kan være en god start på en norsk artikkel om temaet.
• Klimapolitikk er en god begynnelse, men dette dette kan være fortsettelsen; Climate change mitigation
• Havnivåendring leses av noen få på nynorsk WP. Uansett er den engelske versjonen tilsynelatende meget bra: Sea level rise

Abrupt climate change inngår i Vippepunkt (klima) (som har fått UA-status)

• Effects of global warming on human health pussig at noen har skrevet en så gigantisk artikkel om dette temaet.
• Termohalin sirkulasjon er interessant, og her er den engelske som vanlig mye mer utfyllende; Thermohaline circulation.
• I samme sjanger finnes det også en artikkel om påvirkning av dette Shutdown of thermohaline circulation som burde interesserer noen og en hver av norske lesere.
• Klimaskepsis eksisterer, men trenger overhaling. Mulig en oversettelse og erstatning av denne kan være løsningen: Climate change denial eller denne: Klimaskeptizismus?
• Biosequestration er ganske viktig, den engelske artikkelen er god, men hva slags ord skal brukes på norsk?
• Revelle factor, kanskje ikke den aller viktigste artikkelen om dette temaet?
• Environmental impact of aviation, et tema som er av en viss interesse. Godt kildebelagt i denne artikkelen.
• Instrumental temperature record handler om enda noe interessant om det helt grunnleggende.
• Zwei-Grad-Ziel artikkel som bare finnes på tysk, men som nok mange leter etter. Mulig at oversetting av Paris Agreement er et fornuftig første steg.
• Gletscherschwund seit 1850 nesten rart at norsk WP ikke har denne.
• Representative Concentration Pathways bakgrunn for scenariene om fremtidige klimagasskonsentrasjoner.
• Energy transition og Energy Transition Outlook 2018 fra DNV kan danne utgangspunkt for mye interessant.
• Special Report on Emissions Scenarios bakgrunnsinformasjon til artikkelen over.
• Oversett denne til norsk så har vi oversikt over all verdens ulykke: List of environmental issues

Den varme perioden i middelalderen har fått AA-status.

Grønlandsisen eksisterer nå som norsk utgave. Faktisk som den mest oppdaterte versjonen hva angår istap. Har fått AA-status.

• Sea surface temperature finnes på norsk, men er ikke rare greiene.

Global nedkjøling er nå på høyde med det beste i utlandet. Har fått AA-status.

• Global warming hiatus interessant fenomen.
• En ekspert som fortjener norsk artikkel Mikhail Budyko.
• En dame som fortjener større artikkel: Eunice Newton Foote.
• En ekspert som har kommet med noen hyppoteser som andre har hakket på: Henrik Svensmark. Kan trenge en sterk oppgradering på norsk WP.
• Forschungsgeschichte des Klimawandels virker som en flott artikkel, men et slitt å oversette fra tysk.
• Special Report on Climate Change and Land viktig rapport.

Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate.

• Carbon neutrality stadig et aktuelt tema i nyhetene.
• Carbon footprint mangler helt på norsk.
• Vaclav Smil er en kar som er opptatt av nesten alt.
• Scientific consensus on climate change kan trolig oversettes uten for mye oppdateringer.
• Peter Kalmus kunne hatt godt av en norsk artikkel.
• Natural capital, Natural resource og Økosystemtjenester må fikses og ordnes. Denne kan være til hjelp: Diverse values of nature for sustainability
• Interessant å oversette til norsk: Climate security og gode kilder: Climate Endgame: Exploring catastrophic climate change scenarios og The 2023 state of the climate report: Entering uncharted territory.

Husk å bruke denne siden for om mulig å unngå begrepsforvirring: Ordliste fra FNs klimapanel

En interessant bok fra gamle dager: Patterns and perspectives in environmental science: report prepared for the National Science Board, National Science Foundation.

Ønskeliste for oversettinger av artikler relatert til fysikk, teknologi, energi, miljø og ressurser

Selv oversetting kraver en del litteraturstudier på si.

Miljørelaterte temaer som folk burde lese om

• Biogeokjemisk kretsløp
• Fosforkretsløpet har fått AA-status.
• Peak fosfor har fått AA-status.
• Nitrogen cycle bør eksistere på norsk.
• Oxygen cycle bør eksistere på norsk.
• Sulfur cycle bør eksistere på norsk.
• Nutrient cycle bør eksistere på norsk.
• Geologisk kretsløp kan forbedres mye.
• Vannets kretsløp, kan forbedres, men brukbart det som står.
• Biosphere og Biosphäre, alt skrevet på nytt: Biosfæren. har fått UA-status.
  
• Natur
• Menneskelig påvirkning av naturmiljøet har fått UA-status.
  
• Økologi har fått UA-status.
  
• Økosystem har fått UA-status.
  
• Biom har fått få UA-status.
  
• Reduksjon av insektpopulasjoner har fått AA-status.
  
• Den sjette masseutryddelse har fått UA-status.
  
• Global catastrophic risk interessant artikkel å oversett. Denne kan være til starthjelp: Global catastrophic risk and planetary boundaries, det samme med denne: Global Catastrophic Risks 2022.
• Earth system science burde finnes på norsk.
• Marine pollution er mye bedre enn Havforurensning.
• Deforestation of the Amazon rainforest Svært dagsaktuelt.
• Energy subsidies viktig i sammenheng med artiklene Global oppvarming og Energikilder.
• Bottom trawling er svært viktig tema der vår egen Bunntråling er patetisk.
• Nicholas Georgescu-Roegen biografi som burde vært oversatt til norsk.
• Biogeography enkel å oversett for å erstatte Biogeografi.
• Naturmiljø har fått UA-status.
  
• Forurensning er triste greier, mulig at den engelske har for lite å tilby og at alt må gjøres fra bunnen av.
• Deforestation eller Avskoging er det noen som er interessert i. Ingen tvil om hvilken artikkel av disse to som er best.
• Fornybar energi UA-status.
  
• William Vogt var en viktig økolog.
• Jakob Johann von Uexküll var en viktig økolog og nesten litt filosof.
• Sea har UA-status, mens Hav er triste greier.
• Biology er en grei artikkel å oversette (og forkorte).
• Life også grei artikkel å oversette (og forkorte).
• Marine life mangler på norsk, men den engelske artikkelen er grusomt lang.
• Havnespy, en type japansk sjøpung, burde vi absolutt hatt med hos oss. Kan heldigvis oversettes fra Didemnum vexillum
• Eunice Newton Foot amerikanerinne med stor CV og pioner innen klimaforskning.
• Planetary boundaries høyaktuelt tema der den norske artikkelen Naturens tålegrense ikke er all verden å skryte av.
• Microbiome interessant, men muligens litt smalt.
• Wildlife of Norway burde absolutt finnes på norsk.
• Biomasse Bør utvides mye. Se fin innledning i Smil: Harvesting the biosphere
• Land finnes på engelsk, men ikke på norsk (pussig nok).
• Future of Earth burde være interessant for mange.

Energi, teknologi, teknologihistorie

• Effekt har mange lesere, men er artikkelen er ikke mye å skryte av.
• List of equations in classical mechanics. Fine greier. Enkel å oversette!
• History of physics, fin artikkel, i alle fall som et utgangspunkt.
• Coal viktig tema i disse tider.
• Tilbakekobling grunnlegende tema innenfor mange felter.
• Positiv tilbakekobling utdyping av Tilbakekobling.
• Negativ tilbakekobling utdyping av Tilbakekobling.
• Elektromagnetisk spekter har mange lesere, stusselig artikkel.
• Ikke-lineært system er en tragisk artikkel om viktig tema.
• Fornybar energi er viktig tema med nokså mange lesere.
• Vindmølle er et morsomt tema, god engelsk artikkel, en del lesere.
• Vindkraftverk burde vært viktig tema, kan belyses fra flere sider, ikke så mange lesere.
• Brenselcelle nokså viktig tema.
• Christopher Polhem betydelig svensk ingeniør og fysiker uten norsk artikkel.

Ressurser og næring

• Fishing er mye bedre enn Fiske.
• Allmenningens tragedie får gjerne frem det vesentlig, men Tragedy of the commons er mer utfyllende.
• Eco-economic decoupling er neppe utfyllende, men en god start også for norsk WP.
• International Resource Panel mangler på norsk, kort engelsk artikkel som lett kan oversettes.
• Denne rapporten burde gjerne også hatt en artikkel: Global Resources Outlook 2024
• Sustainability som nok er bedre enn Bærekraft.
• Strategic material kan og må utvides mye for å få en passende norsk artikkel opp på AA-nivå.
• Economic growth meget kort artikkel på norsk. Den engelske kan være greit utgangspunkt. Mye å sette seg inn i og utfordrende tema.
• Dematerialization (economics) ikke noe på norsk om dette.

Samfunn

• Genocide of indigenous peoples in Brazil også dagsaktuelt.
• Human extinction interessant tema. Grei å oversette.

Fysikk

Kraft - Svært gjennomarbeidet engelsk artikkel, nå oversatt og redigert til norsk

• Tyngdekraft - Nokså bra engelsk artikkel

Akselerasjon - Passe brukbare engelsk og tysk artikkel, nå oversatt og fult på høyde med det beste i utlandet.

• Dreiemoment - Typisk viktig skoletema, kan hente stoff fra mange språks WP
• Arbeid (fysikk) - Bra bra engelsk artikkel, men matematisk på et vel høyt nivå for et så basalt tema?

Elektroteknikk

• Elektrisitet - Den norsk artikkelen har nok hentet mye fra tidligere versjoner av den engelske.
• Relé - Dessverre er engelsk og tysk artikkel praktisk talt uten referanser. Venter heller noen år...
• Sikring (elektrisk) - Mulig dødskjedelig tema, forbausende mange lesere.
• Jordfeilbryter
• Stikkontakt - Kjedelig tema, nokså mange lesere
• Jording
• Elbil
• Impedans

Wikipedias offisielle ønskeligster

• Wikipedias egen ønskeliste for fysikk.
• Wikipedias egen ønskeliste for vær, klima og geologi.
• Wikipedias egen ønskeliste for teknologi.
• Wikipedias egen elektroteknikk og elektronikk.
• Wikipedias egen Råmaterialer og energi.
• Og engelsk Wikipedias utvidede ønskeliste for teknologi.

Wikipedia no-s behov for kvalitetshevning

Kvalitetsheving

Noen interesate ting å holde på med i julene når det regner som verst

En liten ønskeliste som sirkler rundt Nord-Norske temaer:

Sjøsamer ble julens (2018/19) hovedprosjekt. Kalmarkrigen ble et lite sideprosjekt som kanskje bør sees nærmere på.

Strandsitter og Strandsted er fikset på nå (2018/19).

Den store linesaken meget interessant ting å holde på med (2018/19).

Samenes historie mye i arbeid i julen i 2019, 2020, 2021. Delvis ferdig i 2023. Blitt to UA-artikler.

• Rorbu trenger utvidelse.
• Ove Sørensen Schjelderup en kar det gjerne kan skrives litt mer om.

Hans Lauritzen Blix har skrevet alt nytt (2018/19) Har fått AA-status.

• Jektefarten vitkig norgestema.
• Fiskerbonden (bumann) også viktig norgestema.
• Vágar i Hålogaland, kan være uhyre interessant, men arbeidskrevende.
• Ottar fra Hålogaland, ser fin ut, men en del tekst uten referanser. Kan sikkert også suppleres og utvides noe.

Nord-Norgeplanen ble et fint prosjekt i julen 2023/24.

• Jernsaken og Norsk Jernverk er ytterst interessante temaer.
• Moral foundations theory veldig lite psykologi på norsk WP, så dette vil være gøy å få med!
• Linnés lappländska resa, meget morsome greier.

Generelt interessant

• Pitted Ware culture – få artikler om steinalderen på norsk WP.
• Nordic Bronze Age – Fint utgangspunkt for en rask vei til bronsealderen også på norsk WP.

Artikler og kilder for forbedring og fremtidig arbeid

• Johan Rockström m. fl.: Identifying a Safe and Just Corridor for People and the Planet
• Johan Rockström: Breaking boundaries

Oversikt over sandkasser som ikke må gå i glemmeboken

Sandkasser for samiske artikler

• Skogssamer der oversetting fra svensk kan være lurt: Skogssamer
• Fjellsamer
• Reindrift
• Samisk religion
• Kautokeino-opprøret der en ny bok foreligger: Erindringer - samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral av Anders Bær og Lars Hætta.
• Fornorsking av samer
• Alta-konflikten

Mulig at det er noe interessant her: Heikkilä, Mikko: Bidrag till Fennoskandiens språkliga förhistoria i tid och rum (2014)

Sandkasser for litt av hvert

• Organisme
• Klimatilpasning
• Begrensning av klimaendringer
• Stoff som kan brukes i en artikkel om Nord-Norge
• Natur

Fint billedgalleri

Beste bruk av bildene er kanskje å bruke dem enkeltvis i andre artikler.

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

Kandidatartikler og artikler som kan bli kandidater med en viss innsats

Oppsummeringen gjelder en rekke artikler som jeg har laget, men ikke «ferdigstilt» og dermed heller ikke promotert for AA- eller UA-status. Med større eller midre innsats kan alle bli til AA-artikler og noen endog få UA-status. Nederste kategori er artikler som kan nominerer når det måtte passe.

Noen aktuelle artikler å ordne og som kan bli kandidatartikler

Her er noen artikler som kan bli AA-kandidater eller UA-artikler med noen dagers innsats:

• Kliment Timirjazev – Kan bli utfordrende å finne kildelitteratur.
• Statsforvalteren i Nordland – Fikse litt på mange av underartiklene
• Glomfjord kraftverk
• Demning
• Nedbørfelt
• Vannkraft
• Vannets kretsløp
• Is
• Hydrologi – Internasjonal litteratur vil være bra.
• Sentralnettet
• Turbin
• Felt (fysikk) – Meget avansert tilnærming.
• Elektrisk motor – Alt for stor til å være en oversiktsartikkel.
• Norsk energihistorie – I beste fall er det nedkorting og redigering som skal til for å gjøre denne bra.
• Keeling-kurven og mannen bak Charles David Keeling.
• Klima var oppe som AA-/UA-kandidat i 2017, men underkjent. Mulig at rikig utvalg av bøker kan være til inspirasjon for form og innhold.
• Rørstad – Strukturen er kanskje grei, men litt vel mye greier. Se diskusjonssiden.
• Bodøgård – Mangler beskrivelse av bygningene og gårdsanlegget.
• Norsk energihistorie – Se artikkelens diskusjonsside for hva som bør gjøres. Gode kilder finnes.
• Sentralnettet
• Darcy-Weisbachs ligning og Ligninger for Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor – Morro ligning, desverre meget få kilder (hvordan kunne jeg...).
• Potensiell energi – Ikke jeg som har vært hovedbidragsyter, men kanskje jeg kunne tatt ansvar for AA/UA?
• Elektromagnetisk absorpsjon – Må nok uvtides en hel del.
• Plantegeografi
• Erle Ellis – Nålevende person, kan være krevende å finne nok informasjon.
• Geotermisk energi
• Solenergi – Denne artikkelen bør nok prioriteres høyest av alle på denne listen.
• Bioenergi – Bør prioriteres høyt.
• Klimafølsomhet – Denne må nok basere seg på en oversetting av den engelske artikkelen som det har vært lagt ned mye arbeid på og som har AA-status.

Noen som med litt innsats kan bli kandidatartikler

Her er noen artikler som kan egne seg som emner til AA- og (kanskje) UA-kandidater med noen (få) timers innsats:

• Elv – Mer viktig med redigering enn utvidelse. Internasjonal litteratur vil være bra.
• Innsjø – Mer viktig med redigering enn utvidelse. Internasjonal litteratur vil være bra.
• Saltelva – Skrevet med alt for få referanser.
• Arthur Roy Clapham – Må utvides med mer innhold om det han er kjent for.
• Kliment Timirjazev – Utfordrende å finne mer informasjon
• Elektrisitetsforsyningskommisjonen av 1919 ― Se kommentar på diskusjonssiden.
• Arbeitsgemeinschaft für den Elektrizitätsausbau Norwegens
• Vannkraftlaboratoriet – Må utvides om tiden fra 1920-årene og fremover.
• Vekselstrøm
• Elektrisk effekt
• Elektromagnetisk induksjon
• Ohms lov – Ser fin ut, men mange flere referanser må legges til.
• Magnetisk krets – Flere kilder må til.
• Elektromotorisk spenning ― Usikker på hvor avansert litteratur som må legges til grunn for denne.
• Elektrisk potensial
• Elektrisk ladning
• Strømkrigen – Med drastisk nedkorting og redigering blir det nok bra.
• Al-Jahiz – Diskusjonssiden viser til norsk kildelitteratur.
• Gustaf de Laval – Biografi utgis i september 2023.
• Global dimming – Aktuelt tema for tiden.
• Ottó Titusz Bláthy – Kanskje bare en (grundig) språklig gjennomgang gjennstår.
• Göran Wahlenberg – Må gå gjennom disposisjonen.
• Leif Jensson – Mange innspill på diskusjonssiden som må gjennomgås.
• Saltdalen
• Junkerdal nasjonalpark – Neppe så mye som skal til for å gjøre denne til AA.
• Sulitjelmabanen
• Claus Urne – Hvor mye skal til for minstekrav for AA?
• Saltdal – Er oppdeles i flere artikler. Mye er lagt over til Lokalhistoriewiki. Må gjennomgås etter samme mal som Vikna.
• Kraftverk – Grundig redigering og noen internasjonale bøker som kilder vil kanskje vært nok. Nokså mange lesere.
• Nedre Røssåga kraftverk – Muligens kort, men hvor mye kan en si om et nokså nytt kraftverk?
• Håkvik kraftverk – Neppe så mye som skal til for å gjøre denne til AA.
• Samisk historie i etterkrigstiden – Vurder nedkorting.
• Jordens atmosfære – Se artikkelens diskusjonsside for hva som bør gjøres. Det nevnes å gå gjennom artikkelen med visse fagbøker for kvalitetssikring.
• Kraft
• Den arktiske oscillasjonen
• Karbondioksid
• Inngrepsfrie naturområder
• Iskjerneprøve – Viktig innenfor klimavitenskapen
• Ányos Jedlik – Burde bruke artikkelen «Anyos jedlik, an inventor of the dynamo-electric principle» (IEEE) som kilde.
• Petrus Peregrinus de Maricourt
• Jean-Antoine Nollet
• Charles du Fay
• Jacob Leupold
• Wilhelm Schmidt
• Strandsitter
• Norges vassdrags- og energidirektorat – Må legges ned en del arbeid (redigering og forkorting)
• Norges vassdrags- og energidirektorats historie – Først og frems er det nok nedkorting og oppstramming som trengs her.
• Ingvar Kristensen, Johan Collett Holst og Gunnar Sætren – Ingeniører og ledere de færreste har hørt om. Må sees i sammenheng med artiklene over.
• Taqi al-Din – Tregner nok en gjennomgang av disposisjon og innstraming av av teksten.
• Elektroluminescens – Den engelske artikkelen er utvidet. Bør hente over mer derfra.
• Charles Algernon Parsons – Overfør noe mer fra engelsk WP så blir det nok bra.
• Lemen ― Et vesen som på engelsk er kjent som Norway lemming, burde vært minst AA på norsk WP.
• Gjennomsnitt
• Kondensator (varmeoverføring)
• Catch Me Who Can
• Middleton Railway – Må korrekturleses
• Den store akselerasjonen – En del arbeid bør gjøres, men temaet er meget interessant.
• Victor Ernest Shelford – Sjekk om Shelford's law of tolerance skal oversettes og være en egen artikkel eller legges til denne.
• George Evelyn Hutchinson
• Harold Stephen Black
• Antonio Stoppani – Står mye om denne karen på italiensk WP, sjekk om oversettelse er mulig.
• Henry A. Gleason - Hvorfor så mange titler på litteraturlisten som ikke er benyttet som referanser? Kan bety at artikkelen kan/bør utvides.
• Måløy-Skarholmen fyr, Slettnes fyr, Fugløykalven fyr og Myken fyr – Hent mer informasjon fra verneplanen, så blir det kanskje nok tekst for noen greie AA-kandidater.
• Roger Revelle – Neppe mye som trengs før denne kan bli AA-kandidat.
• Klimaendring – Bør nok forkortes og strammes litt inn.
• Natur – Bør nok forkortes og strammes inn, samt fokusere mer på det idehistoriske.

Noen aktuelle kandidatartikler

Artikler som sannsynligvis kan promoteres AA-artikler når det måtte passe (etter litt finlesning):

• Terrestrisk stråling
• Knud Steensen (1586–1645)
• Elektrostatisk induksjon
• Overflatekondensator
• Atmosfærisk tilbakestråling
• Naturkapital Vurder om noe burde vært hentet ut herfra: Svein Hammer: «Sosiologien og natur/samfunn-veven»
• Naturressurs
• Økosystemtjenester
• Hav

Ros fra andre

Her er noen hyggelig virtuelle påskjønnelser for artikler og bidrag:

• 
  For artikkelen Gálmmejåhkå
• 
  For artikkelen Blodveien
• 
  For skriving av Vannkraftverk
• 
  For artikkelen Vannkraftverk
• 
  For artikkelen Generator
• 
  For artikkelen Peltonturbin
• 
  For oversetting av artikkelen Energikilde
• 
  For artikkelen om Telegrafruta
• 
  For artikkelen om Lyskarakter
• 
  For oversetting av artikkelen om Oliver Heaviside
• 
  For artikkelen om Elektrisk spenning
• 
  For artikkelen om Sulitjelma gruber
• 
  For oversetting av artikkelen om Den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891
• 
  For artikkelen om Ole Wilhelm Lund
• 
  For artikkelen om Jens Westly
• 
  For artikkelen om Sletringen fyr
• 
  For artikkelen om Sigurd Kloumann
• 
  For artikkelen om Energi i Norge
• 
  For oversetting av artikkelen om Transformator
• 
  For oversetting av artikkelen om Global oppvarming
• 
  For artikkelen om Elektrisk isolator
• 
  For artikkelen om Gjæslingan fyr
• 
  For oversetting artikkelen om Kjernekraft
• 
  For oversetting artikkelen om John Tyndall
• 
  For oversetting og bearbeiding av artikkelen Global oppvarming
• 
  For artikkelen om Grip fyr
• 
  For artikkelen om Sagelva
• 
  For artikkelen om Moritz Hermann von Jacobi
• 
  For artikkelen om Olav Heggstad
• 
  For artikkelen om Kristian Birkeland
• 
  For artikkelen om Skomvær fyr
• 
  For artikkelen om Vannkraft i Norge
• 
  For artikkelen om Lofotfisket
• 
  For artikkelen om Lofotfiskets historie
• 
  For artikkelen om Guy Stewart Callendar
• 
  For artikkelen om Vensmoen Sanatorium
• 
  For artikkelen om Elektrisk strøm
• 
  For artikkelen om Fredrik Vogt
• 
  For artikkelen om Hartvig Knudssøn Bille
• 
  For artikkelen om Preben von Ahnen
• 
  For artikkelen om Dampmaskin
• 
  For artikkelen om Konsekvenser av global oppvarming
• 
  For artikkelen Den store linesaken
• 
  For artikkelen om Den store linesaken
• 
  For artikkelen om Hans Lauritzen Blix
• 
  For artikkelen om Grønlandsisen
• 
  For artikkelen om Klimapådriv
• 
  For artikkelen om Den varme perioden i middelalderen
• 
  For artikkelen om Global nedkjøling.
• 
  For artikkelen om Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services.
• 
  For Drivhuseffekt.
• 
  For artikkelen Stormdalen
• 
  For Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
• 
  For artikkelen Konsekvenser av global oppvarming for havet.
• 
  For artikkelen Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate
• 
  For artikkelen Preben von Ahnens felttog til Nasa og for 50 artikler i kategorien AA og UA.
• 
  For artikkelen om Junkerdalen
• 
  For artikkelen om Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services
• 
  For artikkelen om Reduksjon av insekt-
  populasjoner
• 
  For artikkelen om Antropocen
• 
  For artikkelen Living Planet Index
• 
  For artikkelen om Vippepunkt i klima- og natursystemet
• 
  For artikkelen Menneskelig innvirkning på naturmiljøet
• 
  For artikkelen Den sjette masseutryddelse
• 
  For artikkelen Økologi
• 
  For artikkelen Økosystem
• 
  For artikkelen Biom
• 
  For artikkelen Kya fyr
• 
  For artikkelen Vladimir Vernadskij
• 
  For artikkelen Biosfære
• 
  For artikkelen George Evelyn Hutchinson
• 
  For artikkelen Howard T. Odum
• 
  For artikkelen Richard Bradley (botaniker)
• 
  For artikkelen Robert Whittaker
• 
  For artikkelen Bjøllådalen
• 
  For artikkelen Kobbelva (Sørfold)
• 
  For artikkelen Sandhornøya
• 
  For artikkelen Julius Robert von Mayer
• 
  For artikkelen Charles Sutherland Elton
• 
  For artikkelen Fornybar energi
• 
  For artikkelen Naturmiljø
• 
  For artikkelen Sjønstå
• 
  For artikkelen Gjerdalen
• 
  For artikkelen Samenes forhistorie
• 
  For artikkelen Samisk historie i jernalderen
• 
  For artikkelen Kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså
• 
  For artikkelen Joachim de Knagenhjelm
• 
  For artikkelen Frants Kaas
• 
  For artikkelen Blåmannsisen
• 
  For artikkelen Sulitjelma (fjell)
• 
  For artikkelen Gudmund Sundby
• 
  For artikkelen Thomas Savery
• 
  For artikkelen Kampene på Storjord og Pothus
• 
  For artikkelen Kobbelvvassdraget
• 
  For artikkelen Kaura fyr
• 
  For artikkelen Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)
• 
  For artikkelen Fosforkretsløpet
• 
  For artikkelen Peak fosfor
• 
  For artikkelen Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge
• 
  For artikkelen Biogeokjemisk kretsløp
• 
  For artikkelen Fagerbakkvassdraget
• 
  For artikkelen Rago nasjonalpark
• 
  For artikkelen Elektrostatisk induksjon

Noter

Type nummerering