Hopp til innhold

Cevennene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cevennene
Geografi
Hører tilMassif Central
LandFrankrikes flagg Frankrike
Høyeste punkt
NavnMont Lozère
Høyde1 699 moh.[1]
Kart
Cevennene
44°25′34″N 3°44′21″Ø

Landsbyen St. Enimie og kløfta Gorges du Tarn

Cevennene (fransk: Cévennes) er en fjellkjede i sørlige og sentrale deler av Frankrike, som dekker deler av departementene Gard, Lozère, Ardèche og Haute-Loire.

Ordet Cevennene kommer av det galliske Cebenna («fjellrygg»[2]), som ble latinisert av Julius Cæsar til Cevenna.

Cevennene er en del av Massif Central. Den går fra Montagne Noire og nordøstover til Monts du Vivarais. Det høyeste punktet er Mont Lozère på 1 699 m. En annen høy fjelltopp er Mont Aigoual på 1 567 m. Flere elver springer ut fra Cevennene; Loire, Allier og Tarn renner mot Atlanterhavet, Ardèche og sideelvene Chassezac, Cèze og Gardon renner ut i Rhône. Vidourle, Hérault og Dourbie munner ut i Middelhavet. Regionen inneholder en nasjonalpark, Parc National des Cévennes, opprettet i 1970 og Parc Naturel Régional des Monts d'Ardèche.

Området er kjent for sine samfunn av protestanter eller hugenotter. I Louis XIVs regjeringstid flyktet de fleste hugenottene fra Frankrike, særlig etter opphevingen av det nantiske edikt i 1685. Samfunnet i Cevennene holdt seg derimot i ro, og var vernet av det åslendte landskapet. I 1702 gikk denne folkegruppen, kalt camisarder, imot monarkiet. De to sidene ble enige om fred i 1715.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Mont-Lozère». Lozère Tourisme (på fransk). 18. april 2019. Besøkt 11. desember 2022. 
  2. ^ «Cévennes Gardoises». peyremale.village.free.fr. Besøkt 11. desember 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy