Hopp til innhold

De svikefulle åtte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Noyce med et kretskort i 1959

De svikefulle åtte (engelsk: The traitorous eight) var en gruppe med åtte ansatte som forlot Shockley Semiconductor Laboratory i 1957 og grunnla Fairchild Semiconductor. Nobelprisvinner William Shockley rekruterte i 1956 en gruppe med unge doktorgradstudenter for å lage nye halvlederprodukter, og de åtte var sentrale i bedriften. De åtte kalles ofte grunnleggere av Silicon Valley. De åtte var Julius Blank, Victor Grinich, Jean Hoerni, Eugene Kleiner, Jay Last, Gordon Moore, Robert Noyce og Sheldon Roberts.[1]

Shockley var dyktig forsker, men en autoritær og upopulær leder. Shockleys forskningsfokus viste seg etter hvert lite fruktbart, og etter at et krav om at Shockley måtte erstattes ble forkastet forlot de åtte firmaet og startet for seg selv. Shockley kalte dette for er svik.

I august 1957 ble de åtte enige med Sherman Fairchild og startet Fairchild Semiconductor. Selskapet ble raskt ledende i halvlederindustrien. Fra 1960 ble selskapet utgangspunkt for dusinvis av nye selskaper som AMD og Intel. Disse selskapene ble kjent som «Fairchildren».

Shockley var tilhenger eugenikk og hver ansatt måtte gjennom en psykologisk test og et intervju før de forhadlet om sin egen lønn. Hoerni var en erfaren vitenskapsmann og god leder, og han og Noyce ledet forskningen. Noyce fokuserte på FET-transistorer, mens Shockley ønsket fokus på masseproduksjon av Shockley-dioder. Nobelprisen i fysikk i 1956 førte til at Shockley var mye borte i en periode med store ledelsesproblemer. I perioden som fulgte var Shockley opptatt av hemmelighold, og overvåket sine ansatte, tok opp alle telefonsamtaler, og ville sende alle i bedriften til løgndetektor sjekk - noe alle nektet.

Det ble stadig flere konflikter mellom de ansatte, og Moore ledet de misfornøyde mens Noyce stod bak Shockley og forsøkte å løse konfliktene. 29. mai 1957 la en gruppe på 7, med Moore i spissen, frem et forslag for eieren Arnold Beckman om at Shockley måtte erstattes som leder av bedriften, et forslag Beckman ikke godtok. I juni satte Beckman inn en leder, men da hadde de 7 bestemt seg for å forlate selskapet, og fikk med seg Robert Noyce. Sammen med to investorer møttes de på et hotell og la grunnlaget for et nytt selskap - og etter hvert Silicon Valley. 18. september 1957 forlot de 8 Shockley Labs, og ble kjent som the "Traitorous Eight". Shockley snakket aldri med Noyce igjen.

Fairchild semiconductor

[rediger | rediger kilde]
Moore og Noyce hos Intel i 1970.
Minnestein nr. 1000 i California der Fairchild semiconductor ble grunnlagt.

De åtte startet opp Fairchild semiconductor i et bilverksted. Noyce ble spurt om å lede, men nektet - men lot seg senere overbevise om å være leder blant likemenn sammen med Moore. Moore lanserte pnp-transistorer i 1959. Samme år gjorde Hoerni og Last forsøk med transistorer på skiver av silisium, det som i ettertid åpnet for revolusjonen av datamaskiner, men i 1959 ble metoden ikke lagt særlig merke til. Konflikter om eierskap til ideer gjorde at Last og Hoerni forlot Fairchild i 1961 og gikk til Amelco. Kleiner og Roberts kom etter bare uker senere, og de 8 var delt i to grupper av fire.

I 1965 forlot to andre ansatte Fairchild og startet National Semiconductor.

I mars 1968 forlot Noyce og Moore også Fairchild og grunnla, med penger fra Arthur Rock og de seks andre i åttergruppen, NM electornics. NM electornics fikk året etter varmerkerettigheter fra hotellet Intelco og ble til Intel, for integrated electronics. Noyce ledet Intel til 1975 da Moore overtok. Noyce regnes, sammen med Jack Kilby som oppfinner av integrert kretser [2], og Moore er kjent bl.a. for Moores lov. Noyce var også veileder for Steve Jobs, som startet Apple.[3]

Grinich forlot Fairchild i 1968 og ble foreleser ved Berkeley og Stanford, for senere å jobbe med RFID-teknologi.

Blank forlot Fairchild i 1969 for å arbeide med finansiering av oppstartsbedrifter - noe som viste seg lukrativt.

Hoerni var hos Amelco til 1963. Da forlot han selskapet og grunnla Intersil, som gjennom en avtale med Seiko bidro til at japanske elektroniske klokker ble en vekstnæring.

Last ble lenge hos Amelco, men startet bl.a. Hillcrest Press som lager kunstbøker.

Kleiner allierte seg i 1972 med Tom Perkins fra Hewlett-Packard, og ble involvert i oppstart og/eller finansiering av en rekke selskaper, som Amazon.com, Compaq, Genentec, Sun Microsystems, Symantec og mange flere.

I 2011 fikk de åtte "Californiske legender prisen" ("Legends of California Award") i San Fransisco.[4]

Silicon Valley

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy