Dehydroepiandrosteron

Dehydroepiandrosteron (DHEA) er et naturlig forekommende steroidhormon. DHEA produseres i hovedsak i binyrebarken, men også i mindre mengder i testikler, eggstokker, fettvev og i hjernen. DHEA har androgene egenskaper, det er antatt dette skyldes at DHEA er en forløper for kjønnshormoner, blant annet testosteron. I blod finnes DHEA vesentlig i sulfatform, DHEA-S.

Konsentrasjonen av DHEA er størst like etter fødselen, og produksjonen når en ny topp like før puberteten. Deretter er det en jevn nedgang i DHEA-nivåene resten av livet, og dette har vært knyttet til den naturlige aldringsprosessen. DHEA har derfor blitt markedsført som kosttilskudd mot aldring. Blant de postulerte effektene er forebyggende virkning mot kardiovaskulær sykdom, diabetes, dyslipidemi og overvekt.

In vitro er det påvist gunstige effekter av DHEA på endotelfunksjon, det er antatt at disse effektene er mediert via en egen DHEA-reseptor som stimulerer utskillelse av nitrogenmonoksid (NO). NO har kardilaterende effekt, og en kan tenke seg at dette kan redusere blodtrykket. Imidlertid ser det ut til at DHEA øker makrofagaktiviteten og gir økt dannelse av skumceller i arterievegg. Resultatet kan være økt hypertensjon på grunn av økt aterogenese. Populasjonsbaserte studier viser at DHEA-S nivåer i serum er positivt korrelert til blodtrykk, særlig systolisk.

Til tross for at DHEA i stor grad har blitt brukt siden 1990-tallet er de anti-aldrende egenskapene dårlig dokumentert.

DHEAs rolle

Forenklet sett kan en se DHEA som et forstadie til kjønnshormoner som østrogen og testosteron. Variasjoner i DHEAS kan derfor også betraktes som en buffer, et slags reservoar når det gjelder kroppens evne til å produsere kjønnshormoner. det faktum at det også til dels produseres i hjernen antyder at det også spiller en rolle som nevrosteriod. Siden DHEA primært produseres i zona reticularis i binyrene hevdes det at DHEA spiller an aktiv rolle innen immun- og stressrespons. DHEA kan også ha flere aktive biologiske funksjoner.

Virkninger

Studier har vist at DHEA kan være nyttig for pasienter med systemisk lupus erythematosus. Studier bekrefter dette, samt en reduksjon av kolesterol og andre serum lipider ved bruk av DHEA.

Langvarig tilskudd av DHEA har vist seg å gi bedre humør og en bedring symptomer ved depresjon.

Omdiskuterte effekter Den biologiske effekten av dette hormonet på helse og sykdom er ikke fullt ut etablert og dokumentert. Det er antatt at et tilskudd av DHEA er bra for:

• Hjerte- og karsykdommer
• Diabetes
• Overvekt
• Multippel sklerose
• Parkinsons sykdom
• Alzheimers sykdom
• Ubalanser i immunsystemet
• Depresjoner
• Osteoporose
• Redusert libido
• Redusert intensitet av orgasme

Biologisk alder

Det er antydet i den forskningen som foreligger at DHEA-nivået målt i serum er en god indikator på et menneskes biologiske alder. Det er også antydet at stress, livsstil og sykdom kan påvirke DHEA-nivået slik at det synker raskere enn den kronologiske alderen skulle tilsi.

Alternativene ved et for lavt DHEA-nivå er enten å innta hormonet direkte, eller å stimulere den naturlige produksjonen ved en kombinasjon av stressreduksjon og behandling. Fra kinesisk medisin antydes det at både akupunktur og urtemedisin kan stimulere binyrene, og dermed gi en økt egenproduksjon av DHEA, selv om det ikke er noen dokumenterte studier som viser dette.

Lovlighet

DHEA er ulovlig i Norge under straffeloven etter paragraf 234 om dopingovertredelse, i motsetning til mange andre land. Det kan medføre straff ved forsøk på import og flere har fått bøter og prikk på rulleblad uten å vite at det var forbudt for privatpersoner å importere stoffet.

Eksterne lenker

• dhea.no
• ungdomskilden.no Arkivert 21. februar 2007 hos Wayback Machine.
• lovdata.no - dopingloven
• lovdata.no - dopinglisten