Didache
Didache eller De tolv apostlers lære, eller Herrens lære gjennom de tolv apostler til folkene (gresk tittel: Διδαχή των Δώδεκα Αποστόλων) er et tidlig kristent manuskript skrevet på koinegresk av en anonym forfatter. Det dateres vanligvis til cirka år 100 e.Kr.,[1] men det kan stamme fra cirka 40–60 e.Kr.[2] i Israel eller Syria. Manuskriptet ble gjenoppdaget i 1873 av den gresk-ortodokse metropolitten Filoteos Bryennios, som imidlertid ventet til 1883 med å publisere det.[3]
Forfatteren av Didache regnes blant de apostoliske fedre og kan inndeles i fire deler:
- Først en moralsk undervisning, kalt de to veier (livets vei og dødens vei),
- deretter følger liturgiske forskrifter vedrørende dåpen, fasten, bønnen og nattverden.
- Den tredje delen behandler det øvrige kirkelige liv, hvordan man skal ta imot apostler og profeter, hvordan man skal feire gudstjeneste og velge biskoper og diakoner.
- Den avsluttende delen har et eskatologisk preg og oppforder til våkenhet for Kristi gjenkomst.[4]
I Didache 8,2 finnes en versjon av Fader vår, og noen mener at Didache siterer Matteusevangeliet 6,9–13; i så fall er det før første gang tradisjonen nevnes om å be Fader vår tre ganger daglig. I så fall er også dette sitat trolig det eldste kjente sitat av Det nye testamentet. Det er imidlertid omdiskutert om Didache bygger på muntlige eller skriftlige kilder. Avhengig av når man anser at manuskriptet ble til, trekkes det forskjellige konklusjoner om dette.
De som mener at manuskriptet er eldre enn fra rundt år 100 e.Kr., pleier å anføre at forfatteren ikke synes å kjenne et mer utarbeidet hierarki hva gjelder roller i forsamlingen (prest, biskop etc.) og at Didache ikke synes å ha noen kjennskap til eller påvirkning fra Paulusbrevene.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Baasland, Ernst & Hvalvik, Reidar (red.) De apostoliske fedre, Oslo (1985), S. 17–34
- André Tuilier: Didache. In: Theologische Realenzyklopädie 8 (1981), S. 731-736
- André Tuilier: La Didachè et le problème synoptique. In: Clayton N. Jefford, The Didache in Context: Essays on Its Text, History, and Transmission. Brill, Leiden 1995, S. 110-130, (Auszüge online).
- Kurt Niederwimmer: Die Didache. KAV 1. Göttingen 1993 ISBN 3-525-51677-0
- Robert A. Kraft: The Apostolic Fathers, Bd. 3, Barnabas and the Didache, hg. Robert Grant, New York: Thomas Nelson and Sons 1965, aktualisierte Onlineausgabe
- Ferdinand R. Prostmeier: Unterscheidendes Handeln. Fasten und Taufen gemäß Did 7,4 und 8,1. In: ΦΙΛΟΦΡΟΝΗΣΙΣ. Grazer Theologische Studien, Bd. 19, hrsg. v. Johannes B. Bauer. Verlag des Instituts für Ökumenische Theologie und Patrologie an der Universität Graz: Graz 1995, 55–75.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nationalencyklopedin - oppslagsordet "Didache"
- ^ John A. T. Robinson, Redating the New Testament (SCM Press 1976)
- ^ Draper, Jonathan (2006), ”The Apostolic Fathers: The Didache” i The Expository Times, Vol 117:5, London: Sage Publications
- ^ Beskow, Per (1992), "Didaché", i Andrén, Olof och Beskow Per, De apostoliska fäderna, Stockholm: Verbum