Drep ikke en sangfugl (film)
| Drep ikke en sangfugl | |||
|---|---|---|---|
| orig. To Kill a Mockingbird | |||
 | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1962 | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 2 t. 8 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Aldersgrense | 16 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Robert Mulligan | ||
| Produsent | Alan J. Pakula | ||
| Manusforfatter | Horton Foote | ||
| Basert på | Drep ikke en sangfugl av Harper Lee | ||
| Musikk | Elmer Bernstein | ||
| Sjeffotograf | Russell Harlan | ||
| Klipp | Aaron Stell | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Gregory Peck Mary Badham Phillip Alford | ||
| Fortellerstemme | Kim Stanley | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | Sort-hvitt | ||
| Budsjett | $2 millioner | ||
| Prod.selskap | Universal Pictures | ||
| Premiere | 25. desember 1962 (LA) 16. mars 1963 (USA) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Drep ikke en sangfugl (originaltittel: To Kill a Mockingbird) er en amerikansk dramafilm fra 1962 regissert av Robert Mulligan. Handlingen utspiller seg i en liten amerikansk sørstatsby på 1930-tallet. En opprivende rettssak hvor en farget mann er urettmessig anklaget for voldtekt på en hvit kvinne står sentralt i handlingen. Handlingen sees ut ifra forsvarerens to barn. Hovedrollene spilles av Gregory Peck, Mary Badham og Phillip Alford. Filmen er basert på Harper Lees roman med samme tittel.
Filmen ble nominert til åtte Oscar-priser, blant annet i kategorien for beste film. Den vant tre priser, blant annet prisen for beste mannlige hovedrolle (Peck).[1]
Filmen er i sort-hvitt.
Handling
[rediger | rediger kilde]Jean Louise «Scout» Finch (Mary Badham) og broren hennes Jeremy Atticus «Jem» Finch (Phillip Alford) bor i den fiktive sørstatsbyen Maycomb i Alabama på begynnelsen av 1930-årene. Filmen utspiller seg i en periode på tre år, og handlingen blir fortalt av en eldre Scout i voiceover. Scout og Jem er to uskyldige barn som bruker sommerferiene sine til å leke i hagen og spionere på deres mystiske nabo Arthur «Boo» Radley (Robert Duvall), som har holdt seg innendørs i mange år. Deres far Atticus Finch (Gregory Peck) er en dyktig advokat som har stor tro på rettssystemet og at alle skal behandles likt. I løpet av oppveksten lærer Scout og Jem om rasisme av sin far, og familiens fargede hushjelper Calpurnia (Estelle Evans) er en viktig del av livene deres.
Maycombs dommer (Paul Fix) tilbyr Atticus en ny sak. Han må forsvare Tom Robinson (Brock Peters), en mørkhudet mann som har blitt beskyldt for å ha voldtatt en hvit kvinne, Mayella Ewell (Collin Wilcox). Saken vekker oppsikt i Maycomb, og elever på skolen erter Scout og Jem for arbeidet Atticus har påtatt seg. Når Atticus senere drar til fengselet for å beskytte Tom fra en lynsjemobb, dukker Scout, Jem og deres venn Dill (John Megna) opp. Scout forstår ikke situasjonen, men kjenner igjen faren til en medelev i lynsjemobben, Mr. Cunningham (Crahan Denton). Hun ber Cunningham om å hilse til sønnen sin, og skamfull bestemmer han seg for å dra hjem.
Under rettssaken blir det tydelig at det er to motstridende sider av saken. Alle er enige om at Tom hjalp Mayella i å kutte opp et skap og at Mayella hadde blitt slått, men Atticus antyder at det kan ha vært Mayellas far Bob Ewell (James Anderson) – og ikke Tom – som utførte angrepet. Tom har skadet sin venstre arm i en bomullsmaskin, og det er dermed lite sannsynlig at han sto bak volden. Bob er derimot venstrehendt, og det er mer sannsynlig at han står bak. Atticus mener også at Mayella burde ha besøkt en lege for å være sikker på at hun ble voldtatt. Tom nekter for å ha voldtatt Mayella, men forteller i stedet at hun kysset ham. Han sier at han bisto henne fordi han «syntes synd på henne». Aktor (William Windom) kritiserer Tom for å synes synd på en hvit kvinne – en uhørt begivenhet i datidens sørstater hvor hvit overlegenhet var et fast prinsipp.
Til tross for at Atticus har mange gode argumenter for Toms uskyld, kommer juryen fram til at den tiltalte er skyldig. Atticus forsikrer Tom om at de skal anke saken, men Tom virker ikke overbevist. Når han kommer hjem blir Atticus fortalt av sheriff Heck Tate (Frank Overton) at Tom ble skutt og drept i et fluktforsøk. Atticus og Jem besøker Toms familie for å meddele den triste nyheten. Der møter de på Bob Ewell, som viser sin forakt for Atticus ved å spytte ham i fjeset.
Skolen til Scout og Jem arrangerer en halloweenkonkurranse på høsten, og Scout kler seg ut som et skinkestykke. På vei hjem blir barna angrepet av en mystisk skikkelse, og Jem blir slått bevisstløs. En annen skikkelse kommer til unnsetning og bærer Jem hjem. Scout løper hjem i armene til Atticus, og de får besøk av en lege som tar seg av Jem. Sheriff Tate besøker Atticus for å høre om hva som har hendt, men Scout blir distrahert av en mystisk skikkelse bak døren. Atticus introduserer Scout til Arthur Radley, som hadde hjulpet barna da de ble angrepet. Tate forteller Atticus at Bob Ewell var gjerningsmannen, og at han ble drept under angrepet. Atticus tror at Jem drepte Bob i selvforsvar, mens Tate tror at Arthur stod bak mordet. Tate mener likevel at det blir umoralsk å anklage Arthur for mord når det var en heltedådig handling. Scout sier at det blir som å drepe en sangfugl. Tate lander til slutt på at Bob Ewell begikk selvmord.
Om filmen
[rediger | rediger kilde]Drep ikke en sangfugl ble utvalgt til bevaring i National Film Registry i 1995.[2] Rollefiguren Atticus Finch er på førsteplass på Det amerikanske filminstituttets liste over de 50 beste heltene i amerikanske filmer. Elmer Bernsteins lydspor ligger i tillegg på listen over historiens beste filmmusikk.[3]
Den ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 91 % på Rotten Tomatoes.[4]
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]- Gregory Peck som Atticus Finch
- Mary Badham som Jean Louise «Scout» Finch
- Phillip Alford som Jeremy Atticus «Jem» Finch
- John Megna som Charles Baker «Dill» Harris
- Frank Overton som sheriff Heck Tate
- Rosemary Murphy som Miss Maudie
- Ruth White som Mrs. Dubose
- Brock Peters som Tom Robinson
- Estelle Evans som Calpurnia
- Paul Fix som dommer Taylor
- Collin Wilcox som Mayella Violet Ewell
- James Anderson som Robert E. Lee «Bob» Ewell
- Alice Ghostley som tante Stephanie
- Robert Duvall som Arthur «Boo» Radley
- William Windom som Mr. Gilmer, statsadvokat
- Crahan Denton som Mr. Cunningham
- Richard Hale som Mr. Radley
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «To Kill A Mockingbird (1962)». www.filmsite.org (på engelsk). Besøkt 26. januar 2018.
- ^ «Cinematic Legends Take Their Place In National Film Registry». tribunedigital-chicagotribune (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. januar 2018. Besøkt 26. januar 2018.
- ^ «STAR WARS TOPS AFI’S LIST OF 25 GREATEST FILM SCORES OF ALL TIME» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 17. juni 2017.
- ^ «To Kill A Mockingbird». Rotten Tomatoes (på engelsk). Besøkt 17. juni 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Drep ikke en sangfugl på Internet Movie Database
- (no) Drep ikke en sangfugl hos Filmweb
- (no) Drep ikke en sangfugl hos Filmfront
- (no) Drep ikke en sangfugl på NRK TV
- (sv) Drep ikke en sangfugl i Svensk Filmdatabas
- (da) Drep ikke en sangfugl i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Drep ikke en sangfugl på AllMovie
- (fr) Drep ikke en sangfugl på Allociné
- (nl) Drep ikke en sangfugl på MovieMeter
- (en) Drep ikke en sangfugl på Turner Classic Movies
- Rettsdramafilmer fra USA
- Filmer fra 1962
- Filmer basert på bøker
- Filmer om rase og rasisme
- Filmer med en Oscar-vinnende mannlig hovedrolle
- Oscar-vinnere (artistisk produksjon)
- Oscar-vinnere (filmatisering)
- Sort-hvitt-filmer
- Engelskspråklige filmer
- Filmer bevart i USAs nasjonale filmregister
- Filmer lagt til Alabama