Dresden

Dresden
Dresden Residensslott, sete for Huset Wettin
Land		Tyskland
Delstat		Sachsen
Ligger ved		6 oppføringer Elben Weißeritz Lockwitzbach Prießnitz Kaitzbach Lausenbach
Grunnlagt		1206
Postnummer		01067
Retningsnummer		351
Areal		328,31 km²
Befolkning		523 058 (2010)
Bef.tetthet		1 593,18 innb./km²
Høyde o.h.		113 meter
Nettside		www.dresden.de
Posisjonskart Dresden Dresden (Tyskland)
Dresden 51°03′N 13°44′Ø
Dresden på Commons

Dresden (sorbisk: Drježdźany; avledet av gammelsorbisk Drežďany (sump- eller flodskogbeboer)) er hovedstaden i den tyske delstaten Sachsen. Dresden ble frem til annen verdenskrig regnet som en av Europas vakreste byer, og var kjent som Nord-Europas Firenze eller Elbflorenz. Byen ble utsatt for massiv bombing av allierte bombefly 13. februar 1945. Omfattende gjenoppbygging og restaurering har gradvis gitt den noe av sin gamle skjønnhet tilbake.

Geografi

Dresden ligger i Sørøst-Tyskland og ligger på begge sider av elva Elben i Dresden Elbedalen, som er en del av det større området kalt Elbtalkessel. Sør- og østfra strekker utløpere av Osterzgebirge og Elbsandsteingebirge seg ned mot byen. Sentrum ligger på 113 moh., mens høyeste punkt er Triebenberg på 384 moh. Etter byutvidelser på 1990-tallet er Dresden blitt en storkommune som overgås bare av Berlin, Hamburg og Köln i flateinnhold.

Elben er et dominerende landskapselement. Sørfra renner sideelvene Weißeritz og Lockwitzbach gjennom byen, og nordfra renner Prießnitz i utkanten av Dresdner Heide.

Natur

Etter byutvidelsene er Dresden en av de grønneste byene i Europa, der enger, parker, jorder og skog dekker 63 % av arealet. På nordøstsida av byen utgjør Dresdner Heide et stort, sammenhengende skogområde. Byen har fire naturreservater på til sammen 3,3 km² og tolv landskapsvernområder på 110 km², delvis overlappende med ni særskilte bevaringsområder (Natura 2000-områder) på til sammen 18 km². Viktige natur- og friluftsområder er engene langs Elben (Elbwiesen), som strekker seg på begge sider av elva i en lengde på 30 km, bare avbrutt av bebyggelsen i indre bykjerne.

Bydeler

Dresden er siden 1991 delt i ti Ortsamtsbereiche og ni Ortschaften. De første utgjør byen slik den var fram til 1990, mens de siste er områder som er blitt innlemma i byen seinere. Hele sentrum av Dresden befinner seg i bydelene Altstadt, som ligger på den sørlige bredden av Elben, og Neustadt som ligger på den nordre. Altstadt rommer parkanlegget Grosser Garten og mesteparten av Dresdens kjente bygninger. Mest berømt er rekken av praktbygg i tilknytning til den vakre Brühlsche Terrasse.

Her ligger barokkomplekset Zwinger med sine paviljonger og utsøkte kunstsamlinger av blant annet meissenerporselen. Her er også de rikholdige kunstgalleriene Sempergalleriet, Albertinum og Grünes Gewölbe med sine store samlinger av 1800- og 1900-tallskunst og kostbarheter fra de saksiske fyrstehus. Andre kjente bygninger er det restaurerte kongeslottet fra 1500-tallet, Katolische Hofkirche, Semperoperaen og den gjenoppbygde Frauenkirche.

Gjenoppbyggingen av Altstadt etter annen verdenskrig er imidlertid ennå ikke helt fullført, og sentrum preges av stadige restaureringsprosjekter. De omfattende arbeidene begynte mens byen befant seg bak Jernteppet. I DDR-perioden ble en del historiske bygninger gjenreist, mens også moderne arkitektur ble benyttet i store områder. Neustadt, som begynner ved Elbens nordre bredd, er først og fremst et forretningsstrøk. Her har man i liten grad vektlagt å gjenskape fortidens bygningsmessige utforming.

• 
  Skyline
• 
  Dresden med Frauenkirche og Kunstakademiet
• 
  Dresden sett fra sørøst
• 
  Großer Garten
• 
  Semperoper
• 
  Vår Frue kirke (Dresden)

De 10 Ortsamtsbereiche og de 9 Ortschaften med tilhørende steder og kvarterer
Ortsamt/Ortschaft	Folketall (31. desember 2003)	Areal i km²	Innb. pr. km²	Steder
(1) Altstadt	47 811	17,00	2 812	Innere Altstadt, Friedrichstadt, Johannstadt, Pirnaische Vorstadt, Seevorstadt, Wilsdruffer Vorstadt
(2) Neustadt	36 098	14,85	2 431	Albertstadt, Äußere Neustadt, Innere Neustadt, Leipziger Vorstadt, Radeberger Vorstadt
(3) Pieschen	43 923	16,20	2 711	Pieschen, Trachenberge, Mickten, Kaditz, Trachau,Übigau
(4) Klotzsche	19 469	27,10	718	Klotzsche, Hellerau, Rähnitz, Wilschdorf
(5) Loschwitz	18 428	68,84	268	Loschwitz, Weißer Hirsch, Rochwitz, Wachwitz, Niederpoyritz, Hosterwitz, Söbrigen, Oberpoyritz, Bühlau, Pillnitz og Dresdner Heide
(6) Blasewitz	76 784	14,48	5 303	Blasewitz, Striesen, Tolkewitz, Gruna, Dobritz, Seidnitz
(7) Leuben	36 198	13,05	2 774	Leuben, Laubegast, Alttolkewitz, Kleinzschachwitz, Zschieren, Meußlitz, Großzschachwitz, Sporbitz og deler av Niedersedlitz og Dobritz
(8) Prohlis	54 292	21,10	2 573	Großluga, Kleinluga, Kauscha, Leubnitz-Neuostra, Lockwitz, Nickern, Niedersedlitz, Prohlis, Reick, Strehlen, Torna og deler av Mockritz
(9) Plauen	47 621	15,80	3 014	Plauen, Südvorstadt, Coschütz, Gittersee, Kaitz, Kleinpestitz, Mockritz, Gostritz, Räcknitz, Zschertnitz
(10) Cotta	63 084	19,34	3 262	Briesnitz , Kemnitz, Stetzsch, Cotta, Omsewitz-Burgstädtel, Leutewitz, Gorbitz, Wölfnitz, Löbtau, Naußlitz, Roßthal-Neunimptsch, Dölzschen
(11) Altfranken	1 093	1,28	854
(12) Cossebaude	5 237	8,04	651	Gohlis, Niederwartha, Cossebaude, Neu-Leuteritz
(13) Gompitz	3 047	11,72	260	Gompitz, Ockerwitz, Pennrich, Roitzsch, Steinbach, Zöllmen, Unkersdorf
(14) Langebrück	3 713	6,95	534
(15) Mobschatz	1 452	8,50	171
(16) Oberwartha	366	2,03	180
(17) Schönborn	501	5,20	96
(18) Schönfeld-Weißig	12 570	41,33	304	Borsberg, Cunnersdorf, Eichbusch, Eschdorf, Gönnsdorf, Helfenberg, Malschendorf, Pappritz, Reitzendorf, Rockau, Rossendorf, Schönfeld, Schullwitz, Weißig, Zaschendorf
(19) Weixdorf	5 966	15,49	385	Weixdorf, Marsdorf, Lausa, Friedersdorf, Gomlitz

Historie

Opprinnelsen til det som seinere skulle bli Dresden var en vestslavisk landsby som ble erobret av Henrik I på 900-tallet. På 1200-tallet lot markgreven av Meissen bygge en borg ved fiskerlandsbyen beskrevet som Drezdzany ved Elbe, og 1206 nevnes området som Dresdene. Byen og den befestede markedsplassen nedenfor borgen vokste raskt, og Dresden endret karakter fra fiskerlandsby til kjøpstad. På 1200-tallet bygges Frauenkirche og den første faste broen over Elbe.

Canalettos maleri av Augustusbrücke (1748)

Da kurfyrsten Fredrik den saktmodige døde 1464, og Sachsen 1485 ble delt mellom hans sønner Albert og Ernst, valgte den Albertinske grenen å flytte sin residens til Dresden, som først nå fikk en politisk rolle i historien. Ætten Wettin mistet for noen generasjoner kurfyrstetittelen, og først med Moritz av Sachsen blir Dresden 1547 residensstad i kurfyrstedømmet Sachsen.

1632 døde halve befolkningen i pesten, og 1685 ble Altdresden ødelagt av brann, bare 23 av 357 hus klarte seg, og disse nevnes som Neustadt 1732. Tross dette øket befolkningen fra 3 745 år 1396 til 21 298 år 1699. Med kurfyrsten Friedrich August I av Sachsen («den sterke»), som også var konge av Polen, får Dresden sin storhetstid. Hans rike var på denne tiden det nest største i Europa, og Dresden var hovedstad i denne saksisk-polske unionen. Bybebyggelsen vokste enda mere, og August den sterke gjorde Dresden til en strålende barokkby ved hjelp av Europas største arkitekter. Man begynte å sammenligne Dresden med Wien, og byen ble kalt Elbflorenz (Firenze ved Elben). Dresden ble også en viktig kulturby, og berømte kunstnere som Canaletto (1720–1780), Kuhl (1850–1915) og I.C. Dahl (1788–1857) har portrettert byen.

Etterhvert kom Sachsens nabo i nord, Preussen, til å utvikles til en ekspansiv krigerstat, og 1745 ble Sachsen beseiret av Preussen i slaget ved Kesseldorf. Sachsen måtte betale en million thaler i løsen, men ble snart angrepet på nytt, og syvårskrigen 1756-1763 fikk katastrofale følger, hvor byen ble sterkt skadet av prøyssiske og østerrikske styrker.

Dresden Theaterplatz og Slottskirken (ca. 1900)

Fra 1768 ble Sachsen regjert av kurfurst Firedrich August II, som lot seg krone til konge av Sachsen, et nytt kongerike som kom til å inngå i Rhinforbundet, med Dresden som hovedstad 1806. Mellom 1809 og 1829 ble byens befestninger ødelagt på ordre fra Napoleon, og Dresden ble en åpen by. Etter Frankrikes nederlag 1813 tapte Sachsen det meste av sin betydning. På grunn av troheten mot Napoleon ble kurfyrsten fengslet i Berlin. Han måtte avstå tre femtedeler av sitt rike til Preussen under Wienerkongressen 1815, og Sachsens politiske rolle i Tyskland var snart historie.

På 1800-tallet blomstret kultur og industri, og 1839 ble den første tyske toglinjen åpnet mellom Dresden og Leipzig. Samtidig med sin voksende industri (blant annet sigarettindustri), bevarte byen sin profil som et tysk kultursentrum. I 1850 hadde Dresden 100 000 innbyggere, 1875 var folkemengden fordoblet, 1905 over en halv million. Efter den tyske riksgrunnleggelsen 1871 gjennomgikk Dresden omfattende utbyggelser: Semperoperaen ble bygget 1878, Albertinum 1887, politihovedkvarteret 1899, brua Blaues Wunder 1893, kunstakademiet 1895, hovedbanegården 1898, parlamentsbygningen 1906, og det nye rådhuset 1910.

13. november 1918 avgikk den siste kongen av Sachsen, Friedrich August III, og Dresden ble hovedstad i fristaten Sachsen. Denne friheten kom til å bestå i femten år, frem til alle tyske stater ble fratatt sin autonomi av den nasjonalsosialistiske regjeringen.

Bombingen av Dresden

Resultatet av bombingen, sett fra Rådhustårnet mot syd.

Utdypende artikkel: Bombingen av Dresden

På slutten av andre verdenskrig gjennomgikk Dresden den største katastrofen i sin historie, en hendelse som ennå i dag vekker sterke følelser og er svært omstridt: Natten mellom den 13. og 14. februar 1945 bombet ca. 2 500 britiske og amerikanske bombefly byen med 650 000 sprengbomber og 200 000 brannbomber. Angrepene kom puljevis. 244 britiske Lancastere begynte det første angrepet klokken 22.15. Brannbombene startet straks en ildstorm. Klokken 01.30 kom den andre puljen. Denne var dobbelt så stor som den første. I dagene etter, 14. og 15. februar, ble byen bombet i ytterligere to omganger av 521 amerikanske Boeing B-17 Flying Fortress bombefly. De allierte flyene møtte ingen motstand over Dresden fordi byen manglet antiluftskyts.

Tidlige anslag over hvor mange som døde under bombingen lå på over 200 000 mennesker, men den statlig oppnevnte historikerkommisjonen som etterforsket bombingen av Dresden i årene 2005-2010 setter tallet på ofre til rundt 25 000.

Som forsøk på å forsvare det allierte bombeangrepet, har det blitt hevdet at Dresdens industri under krigen var blitt omgjort til krigsindustri. Dessuten at Dresden var et trafikknutepunkt som ville vært viktig for tysk troppeforflyttning til Østfronten. Jernbaneanleggene var da også et av hovedmålene for operasjonen hvilket påvirket dødstallene fordi området inneholdt mengder med flyktninger fra Schlesien. Spørsmålet om hvorfor de allierte ikke bombet byen tidligere i krigen hvis det var så at det bare var fordi den hadde militærstrategisk betydning, forblir ubesvart. I ettertid har de britiske handlingene blitt forklart med å «statuere et eksempel» for den røde árme om hva de vest-alliertes luftstyrker var istand til, akkurat som den de amerikanske atombombene i Japan. Dette siden de vest-allierte allerede begynte å forberede seg på den kalde krigen.

Dresden 2007

Bombingen utslettet et område på 15 kvadratkilometer i den indre byen, deriblant 14 000 hjem, 72 skoler, 22 sykehus, 19 kirker, 5 teatre, 50 bank- og forsikringsbygninger, 31 forretninger, 31 storhoteller og 62 administrasjonsbygninger.

Allerede i 1945 ble arbeidet med å rense ruinene påbegynt, og 1946 ble planene for den første gjenoppbygningen presentert. Mange av de historiske bygningene er blitt restaurert. Våren 2004 sto Frauenkirche ferdig. En engelsk bomberpilot som hadde deltatt under angrepet, hadde sammen med sin sønn laget det nye korset på toppen av kuppelen. Byen er vennskapsby med engelske Coventry, som ble rammet av tysk bombing under krigen, om enn i mye mindre omfang.

Kultur

I 2004 ga UNESCO Dresden status som verdensarv, men byen mistet tittelen allerede i juni 2009 pga. byggingen av broen Waldschlößchenbrücke. Tyskland ble, etter Oman, dermed land nummer 2 i historien som er blitt fratatt status som verdensarv.

De største museene i byen administreres av Staatliche Kunstsammlungen Dresden.

Turisme

Dresdener Striezelmarkt - julemarkedet i 2009

Dresden er et av de viktigste turistmål i Tyskland.

Hvert år besøker i adventstiden ca. 2,5 millioner mennesker Dresdner Striezelmarkt, et av Tysklands eldste julemarkeder, med historie tilbake til 1434.

Eksterne lenker

• (ru) Offisielt nettsted
• (en) Dresden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Dresden – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• http://www.tourdresden.de
• http://www.neumarkt-dresden.de