Hopp til innhold

Dwyane Wade

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dwyane Wade
Flash, D-Wade
Født17. jan. 1982[1]Rediger på Wikidata (42 år)
Chicago, Illinois, USA
BeskjeftigelseBasketspiller, sportskommentator Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarold L. Richards High School
Marquette University (2000–2003)
Marquette University[2]
EktefelleGabrielle Union (2014–) (bryllupssted: Miami)
NasjonalitetUSA
UtmerkelserNBA Champion
NBA-Finalen MVP
NBA All-Star
NBA Førstelag
NBA Andrelag
NBA Tredjelag
NBA All-Rookie lag
NBA Scoring Title
Miami Heat All-Time scorer
No.3 pensjonert av Marquette
Høyde6 fot, 4 tommer (193 cm)
PosisjonShooting Guard
Klubbinformasjon
Spiller forMiami Heat
Draktnr.3, 9
Collegelag
2000–2003 Marquette Golden Eagles
Draft
2003, 5. totalt Miami Heat
Klubber
År Klubber
2003–2016
2016–2017
2017–2018
2018–2019​		 Miami Heat
Chicago Bulls
Cleveland Cavaliers
Miami Heat
Dwyane Wade på Commons

Dwyane Tyrone Wade jr. (født 17. januar 1982 i Chicago i Illinois) er en amerikansk tidligere basketballspiller i National Basketball Association (NBA). Han tilbrakte mesteparten av sin karriere i Miami Heat. Han er en av de mest kjente og best likte spillerne i NBA, noe som gjenspeiler seg i at han hadde den mest solgte drakta i ligaen i nesten to sammenhengende år, fra mai 2005 til januar 2007.[3]

Etter å ha kommet inn i ligaen som femtevalg i 2003 NBA Draft, ble Wade utnevnt til All-Rookie-laget og har også blitt utnevnt til det årlige All-Star-laget i ti sammenhengende sesonger. Wade ledet Miami Heat til sitt første Ligagull noensinne i 2006 etter å ha slått Dallas Mavericks 4-2 sammenlagt, og ble utnevnt til "Finals-MVP" som tildeles finalens beste spiller. I 2008/2009-sesongen ledet Wade ligaen i poeng, og ble derfor tildelt "NBA Scoring Title" for første og eneste gang i karrieren.

Etter at LeBron James og Chris Bosh kom til Miami Heat, var Wade med på å vinne klubbens andre ligagull i 2012, mot Oklahoma City Thunder, etter å ha tapt finalen mot Dallas Mavericks året før. Klubbens tredje ligagull kom i 2013 mot San Antonio Spurs. I 2014 kom Wade og Miami Heat til sin fjerde NBA-Finale på rad, men denne gangen tapte de mot fjorårets tapende finalist San Antonio Spurs.

Wade var med på USAs lag som vant gull under OL 2008 i Beijing. Han var også med på laget som tok OL-bronse i Athen fire år tidligere, og bronse under VM 2006.

Wade la opp i 2019, etter å ha spilt en siste sesong med Miami Heat.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Dwyane Wade ble født på sørsiden av Chicago, Illinois av foreldre Jolinda og Dwyane Wade Senior. Wade har selv sagt at hans eldre søster Tragil, var den som var mest ansvarlig for han i barndommen, og at hun hjalp han i riktig retning.[4] Foreldrene skilte seg da Wade var ung, og han tilbrakte mesteparten av barndommen sammen med faren og stemoren i Robbins, Illinois.[5] Som liten så Wade opp til Chicago Bulls stjerne Michael Jordan[6], og har senere sagt at han baserer spillestilen sin på Jordans.

Wade gikk på Harold L. Richards High School i Oak Lawn, Illinois og spilte for skolens basketballlag.[4] I starten fikk ikke Wade så mye spilletid på skolens lag, mens stebroren hans, Demetris McDaniel, var lagets stjernespiller.[7] Wade vokste 10 cm over sommeren og fikk dermed også økt spilletid i "Junior"-året sitt. Wade ble bare bedre og bedre, i løpet av hans siste år satte han skolerekorder for antall poeng (676) og steals (106) på en sesong.[8] Selv med disse nummerne ble Wade bare tilbudt stipend fra tre collegelag (Marquette, Illinois state og DePaul universiteter), på grunn av akademiske problemer.[5]

Collegekarriere

[rediger | rediger kilde]

Wade valgte å spille basketball for trener Tom Crean ved Marquette universitet i Milwaukee, Wisconsin. I Wades første år på Marquette var han faktisk ukvalifisert til å spille for skolelaget, siden han ikke fulgte NCAAs krav nummer 48 om spill i collegeliga. Wade søkte fort om hjelp så han kunne forbedre skrivingen sin, slik at han kunne rekvalifisere seg til skolelaget.[9] Wade klarte å kvalifisere seg for skolelaget før sesongen 2001-02 og ledet Marquette Golden Eagles i PPK med 17.8, ledet Conferencen i SPK med 2.5 og hadde samtidig en høy RPK med 6.6.[10] Marquette fullførte sesongen med 26 seire og 7 tap som var skolens beste resultat siden sesongen 1993-94.[8] I 2002-03-sesongen ledet Wade Marquette igjen i PPK med 21.5[10], og førte skolen til sitt hittil eneste Conference Championship med et resultat på 27 seire og 6 tap. Den sesongen ledet også Wade skolelaget til "The Final Four", som er de fire beste collegelagene i USA. Etter sesongen ble Wade utnevnt til All-American Førstelag av pressen, som første Marquette-spiller siden 1978.[8]

Wades prestasjoner i "MidWest Regional Finals" i NCAAs 2003-turnering, var svært høyt omtalt i nasjonal presse. Marquette spilte mot storfavorittene Kentucky Wildcats, og Wade lagde et show mot dem med en "trippel-dobbel". Han fikk 29 poeng, 11 rebounds og 11 målgivende.[11] Det var den fjerde trippel-dobbelen i NCAAs turneringshistorie. Wades eksepsjonelle spill hjalp Marquette til seier over Kentucky Wildcats, og sendte Marquette inn i "The Final Four". Wade ble tildelt MVP i "Midwest Regionals". Skolen fullførte sesongen som USAs sjette beste lag, som var skolens høyeste plassering siden 1976-77-sesongen. På grunn av Wades storspill i mesterskapet, fikk han mye mediadekning og ble forventet å bli valgt tidlig i Draften. På grunn av dette valgte Wade å ikke fullføre sitt siste år på college, og erklærte seg i stedet for Draften i 2003.[12] Den 3. februar 2007 ble Wades nummer (3) pensjonert av Marquette Golden Eagles. Selv om skolen vanligvis ikke pensjonerer numre til spillere som ikke fullfører college, gjorde de ett unntak for Wade på grunn av hans prestasjoner etter college.[13]

NBA karriere

[rediger | rediger kilde]

Rookie-år (2003-04)

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt valgt som nummer fem i draften i 2003 av Miami Heat, markerte Wade seg fort som en produktiv spiller på det unge Miami Heat-laget, og hadde i gjennomsnitt 16.2 PPK, 4.0 RPK og 4.5 MPK, mens han traff på 46,5 % av skuddene sine. Wade er en av bare fire spillere som har blitt draftet fra Marquette, og som femtevalg var han det tidligste valget i skolens historie.[11] Etter en dårlig start med bare 5 seire og 15 tap, reiste Miami Heat seg og endte sesongen med en rekord på 42 seire og 40 tap, og dermed kvalifiserte de seg for NBA Playoffs.[14] Wade fortsatte å vise seg frem i Playoffs, spesielt i andre runde mot Indiana Pacers, hvor Heat endte opp med å tape 4-2. Til slutt endte Wade sin Rookie-sesong som svært suksessfull, selv om den ble litt overskygget av to andre rookier, Lebron James og Carmelo Anthony. Etter sesongen ble Wade tildelt en plass på NBA All-Rookie-lag, og kom på tredjeplass i kåringen "Årets Rookie"[11], bak Lebron James og Carmelo Anthony. Han var rangert høyt blant rookiene og hadde Top fem-plassering i blant annet scoringsprosent, stjelinger, poeng scoret, målgivende og minutter spilt. I Playoffs var han den fjerde rookien siden 1950-tallet til å lede laget sitt i både poeng og målgivende.[11]

Gjennombruddsår (2004-05)

[rediger | rediger kilde]

Før sesongen 2004-05 kom superstjernen Shaquille O'Neal til Miami Heat fra Los Angeles Lakers, og med hans hjelp forbedret Miami Heat rekorden sin fra 42 seire og 40 tap i 2003-04, til 59 seire og 23 tap i 2004-05. Med den rekorden havnet Miami Heat på førsteplass i Eastern Conference.[15] Det året ble Wade stemt fram av ligaens trenere for å representere Eastern Conference i den årlige All-Star-kampen. I den fikk Wade spille 24 minutter, og han scoret 14 poeng.

Wade med ballen mot Milwaukee Bucks i 2005.

I den første runden av Playoffs i 2005, hadde Wade gjennomsnittlig 26,3 poeng, 8,8 målgivende og 6 rebounds mens han samtidig traff på 50 % av skuddene sine, når Miami Heat feide bort New Jersey Nets 4-0.[16] Wade fortsatte sitt pene spill i andre runde med gjennomsnittlig 31 poeng, 7 rebounds og åtte målgivende, når Miami Heat feide bort Washington Wizards med enda et 4-0 resultat.[16] Dessverre for Wade stoppet Miami Heats playoff-eventyr mot Detroit Pistons, fjorårets vinnere, over syv kamper i tredje runde. Wade scoret 42 poeng i kamp 2 og 36 poeng i kamp 3, til tross for at han spilte med bihulebetennelse, influensa og strekk i kneet. I kamp 5 fikk Wade strekk i en ribbeinsmuskel, noe som forhindret han i å spille kamp nummer 6,[17] og plaget han fortsatt i kamp 7. Miami Heat endte med å tape serien 4-3 selv om de ledet serien 3-2 etter fem kamper.[16]

NBA-seier og finale MVP (2005-06)

[rediger | rediger kilde]

Ved starten av 2005-06-sesongen hadde Wade blitt en av ligaens høyest ansette spillere, og ble valgt til sin andre All-Star-kamp, og i motsetning til fjoråret startet han kampen denne gangen. I All-Star-kampen satte Wade det kampvinnende skuddet og ledet Eastern Conference til en 122-120-seier over Western Conference. Han scoret 20 poeng på 9 av 11 skudd på rundt 30 minutters spill.[18] Han avsluttet sesongen 2005–06 med gjennomsnittlig 27.2 poeng, 6.7 målgivende, 5.7 rebounds og 1.95 stjelinger per kamp.

Miami Heat møtte Chicago Bulls i den første runden av 2006 Playoffs, og i løpet av serien ristet Wade av seg noen skader som rystet Heat-fansen, inkludert en svært oppskrapet hofte i kamp nummer 5.[19] I kamp fem etter at Wade fikk hoften sin oppskrapet, satt han på benken med store smerter, men laget trengte han. Sent i andre omgang reddet Wade laget med å score 15 av lagets 28 poeng sent i kampen. Alt dette mens han led med sterke smerter. Hans heltemodige opptreden ga Miami Heat en sårt-tiltrengt 3-2-ledelse i serien. Etter serien ledet Wade suksessfullt Miami Heat til NBA-finalen, selv om han sleit med en forkjølelse i kamp 6 i tredje runde mot Detroit Pistons. Han gjorde en dobbel-dobbel i den kampen med 14 poeng og 10 målgivende som ga Miami Heat Seieren.[20]

I Dwyane Wades første tur til NBA-finalen var det Dallas Mavericks som sto ovenfor dem, anført av tyskeren Dirk Nowitzki. Wade spilte veldig bra i finalen og hadde noen ganske minneverdige øyeblikk. Spillet hans i kamp nummer tre, fire og fem, hvor han scoret respektive 42, 36 og 43 poeng,[21] hjalp Miami Heat tilbake fra et 0-2 tap til å lede serien 3-2. I kamp 3 fikk Wade en karrierehøy rekord med 13 rebounds. Miami Heat endte med å vinne kamp 6 bak Wade sine 36 poeng, og dermed vant de serien sammenlagt 4-2, og Wade ble presentert som NBA-finalens MVP.[22] Wade ble den femte yngste spilleren noensinne til å få trofeet. Wade fikk en PER (Player Efficiency Rating) på 33,8 i NBA-Finalen, noe ESPN-reporter John Hollinger kalte den beste finale opptredenen siden 1976.[23]

Skadeproblemer (2006-08)

[rediger | rediger kilde]

I sesongen 2006–07 mistet Wade tilsammen 31 kamper på grunn av diverse skader. Allikevel ble han valgt til sin tredje All-Star-kamp på rad og ble utnevnt til NBAs tredjelag. Med det ble han den første Guarden som har kommet med på et All-NBA-lag etter å ha vært borte i 31 kamper eller mer, siden Pete Maravich fra Utah Jazz kom med på NBAs andrelag i sesongen 1977-78.[11] Selv med Wades flotte spill slet Miami Heat tidlig i sesongen, spesielt med skader, og hadde en rekord på 20 seire og 25 tap den 1. februar 2007. Heldigvis for Miami kom både spiller Shaquille O'Neal og trener Pat Riley, tilbake etter respektive lår- og kneoperasjoner,[24] og det ble forventet at Miami Heat kom til å reise seg mot slutten av sesongen. Derimot, halveis inn i en kamp mot Houston Rockets den 21. februar 2007, prøvde Wade å stjele ballen fra motspiller Shane Battier, men i stedet for å ta ballen klarte Wade å sette venstreskulderen sin ut av ledd, og måtte ha hjelp for å komme seg av banen.[25] Etter skaden hadde Wade et valg, enten kunne han prøve å rehabilitere skulderen, eller så kunne han få skulderen operert, noe som ville holde han utenfor banen resten av sesongen.[26] Wade annonserte at han skulle vente med operasjon til etter sesongen, og at han i stedet ville prøve å rehabilitere skulderen så han kunne hjelpe laget i Playoffs.[27] Etter 23 kamper på sidelinjen returnerte Wade tilbake mot Charlotte Bobcats. Wade brukte en svart skulderstøtte for å beskytte skulderen sin, han spilte 27 minutter mot Bobcats og scoret 12 poeng og fikk 8 målgivende. Kampen endte 111-103 til Bobcats. Wade fikk i gjennomsnitt 27.4 poeng, 7.5 målgivende, 4.7 rebounds og 2.1 stjelinger per kamp mens han traff på 50 % av skuddene sine, i tillegg fullførte han sesongen som nummer én i PER (Player Efficiency Rating).

Wade fikk i gjennomsnitt 23.5 poeng, 6.3 målgivende og 4.8 rebounds per kamp, da Miami Heat ble feid bort 4-0 i første runde av Playoffs mot Chicago Bulls.[28] Etter Playoffs gjennomførte Wade et par operasjoner for å reparere sin ødelagte venstreskulder og kne. Kneskaden, mest kjent som "Jumper's knee", hindret Wade i å være med på landslagets OL-kvalifisering over sommeren.

Etter å ha gått glipp av OL-kvalifiseringen, Miami Heats åtte treningkamper og de første syv kampene av NBA sesongen for å lege skadene i venstre kne og venstre skulder, kom Wade endelig tilbake den 14. november 2007. Selv etter all tiden slet Wade med smerter i kneet gjennom sesongen, men ble likevel valgt til sitt fjerde All-Star-lag på rad. Siden Miami Heat lå på jumboplass i Eastern Conference og Wade slet med kneet sitt, bestemte trener Pat Riley at Wade ikke skulle spille de siste 21 kampene av sesongen, så han kunne få OssaTron-behandling på sitt venstre kne.[29] Wade fikk i gjennomsnitt 24.6 poeng, 6.9 målgivende, 4.2 rebounds og 1.7 stjelinger den sesongen.

Dwyane Wade tar frikast mot Kina i 2008 under OL i Beijing.

Karrierestatistikk

[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring

[rediger | rediger kilde]
Forkortelse Betegnelse
KD Kamper deltatt i
KS Kamper startet
MPK Minutter per kamp
SC % Scoringsprosent
3P % 3-poeng scoringsprosent
FK % Frikastprosent
RPK Rebounds per kamp
MPK Målgivende pasninger per kamp
SPK Stjelinger per kamp
BPK Blokkeringer per kamp
PPK Poeng per kamp

College

[rediger | rediger kilde]
År Lag KD KS MPK SC % 3P % FK % RPK MK SPK BPK PPK
2001–02 Marquette 32 32 29,2 48,7 % 34,6 % 69,0 % 6,6 3,4 2,5 1,1 17,8
2002–03 Marquette 33 33 32,1 50,1 % 31,8 % 77,9 % 6,3 4,4 2,2 1,3 21,5
2001–03 Karriere[10] 65 65 30,7 49,4 % 33,3 % 74,5 % 6,5 3,9 2,3 1,2 19,7

NBA sesong

[rediger | rediger kilde]
År Lag KD KS MPK SC % 3P % FK % RPK MK SPK BPK PPK
2003–04 Miami 61 56 34,9 46,5 % 30,2 % 74,7 % 4,0 4,5 1,4 0,6 16,2
2004–05 Miami 77 77 38,6 47,8 % 28,9 % 76,2 % 5,2 6,8 1,6 1,1 24,1
2005–06 Miami 75 75 38,6 49,5 % 17,1 % 78,3 % 5,7 6,7 1,9 0,8 27,2
2006–07 Miami 51 50 37,9 49,1 % 26,6 % 80,7 % 4,7 7,5 2,1 1,2 27,4
2007–08 Miami 51 49 38,3 46,9 % 28,6 % 75,8 % 4,2 6,9 1,7 0,7 24,6
2008–09 Miami 79 79 38,6 49,1 % 31,7 % 76,5 % 5,0 7,5 2,2 1,3 30,2
2009–10 Miami 77 77 36,3 47,6 % 30,0 % 76,1 % 4,8 6,5 1,8 1,1 26,6
2010–11 Miami 76 76 37,1 50,0 % 30,6 % 75,8 % 6,4 4,6 1,5 1,1 25,5
2011–12 Miami 49 49 33,2 49,7 % 26,8 % 79,1 % 4,8 4,6 1,7 1,3 22,1
2012–13 Miami 69 69 34,7 52,1 % 25,8 % 72,5 % 5,0 5,1 1,9 0,8 21,2
2013–14 Miami 54 53 32,9 54,5 % 28,1 % 73,3 % 4,5 4,7 1,5 0,5 19,0
2003–14 Karriere 719 710 36,6 49,2 % 28,9 % 76,5 % 5,0 6,0 1,8 1,0 24,3
2005–14 All-Star kamper 10 9 25,2 64,2 % 23,1 % 69,6 % 3,7 4,8 2,5 0,5 17,3

Playoffs

[rediger | rediger kilde]
År Lag KD KS MPK SC % 3P % FK % RPK MK SPK BPK PPK
2004 Miami 13 13 39,2 45,5 % 37,5 % 78,7 % 4,0 5,6 1,3 0,3 18,0
2005 Miami 14 14 40,8 48,4 % 10,0 % 79,9 % 5,7 6,6 1,6 1,1 27,4
2006 Miami 23 23 41,7 49,7 % 37,8 % 80,8 % 5,9 5,7 2,2 1,1 28,4
2007 Miami 4 4 40,5 42,9 % 00,0 % 68,8 % 4,8 6,3 1,3 0,5 23,5
2009 Miami 7 7 40,7 43,9 % 36,0 % 86,2 % 5,0 5,3 0,9 1,6 29,1
2010 Miami 5 5 42,0 56,4 % 40,5 % 67,5 % 5,6 6,8 1,6 1,6 33,2
2011 Miami 21 21 39,4 48,5 % 26,9 % 77,7 % 7,1 4,4 1,6 1,3 24,5
2012 Miami 23 23 39,4 46,2 % 29,4 % 72,9 % 5,2 4,3 1,7 1,3 22,8
2013 Miami 22 22 35,5 45,7 % 25,0 % 75,0 % 4,6 4,8 1,7 1,0 15,9
2014 Miami 20 20 34,7 50,0 % 37,5 % 76,7 % 3,9 3,9 1,5 0,3 17,8
2004–14 Karriere 152 152 38,9 47,8 % 32,6 % 77,5 % 5,3 5,1 1,6 1,0 22,9

Fet skrift = Karriererekorder[30]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Roglo, Roglo person ID p=dwyane;n=wade[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ College Basketball at Sports-Reference.com, besøkt 28. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.espn.com. «Bryant passes Wade for top-selling jersey at NBA stores» (på engelsk). 
  4. ^ a b «Hometown still guides Wade» (på engelsk). Sun-Sentinel. 29. mai 2005. 
  5. ^ a b Shipley, Amy. «Schooled With Hard Knocks» (på engelsk). 
  6. ^ Dodds, John. «Tom Crean talks about Dwyane Wade» (på engelsk). Arkivert fra originalen 1. november 2006. 
  7. ^ www.askmen.com. «Dwyane Wade» (på engelsk). 
  8. ^ a b c www.marquette.cstv.com. «Men's Basketball: Dwyane Wade» (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. juli 2012. Besøkt 19. juli 2014. 
  9. ^ Kamalsky, Matt (6. mai 2008). «DraftExpressProfile: Dwyane Wade» (på engelsk). 
  10. ^ a b c Sports-reference.com. «Dwyane Wade» (på engelsk). 
  11. ^ a b c d e NBA.com. «Dwyane Wade: Biography» (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. januar 2007. 
  12. ^ www.signonsandiego.com. «Dwyane Wade to enter NBA draft» (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. oktober 2007. 
  13. ^ www.cstv.com. «Marquette to Retire Dwyane Wade's Number. 3 Jersey» (på engelsk). 
  14. ^ www.databasebasketball.com. «Miami Heat 2003–04 Game Log and Scores» (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. oktober 2007. 
  15. ^ www.databasebaketball.com. «Miami Heat (1988 - )» (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. februar 2007. 
  16. ^ a b c www.databasebasketball.com. «Miami Heat 2004–05 Game Log and Scores» (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. mai 2006. 
  17. ^ www.nba.com. «2005 Playoff Eastern Conference Finals Game 6» (på engelsk). 
  18. ^ www.nba.com. «2006 NBA All-Star Game» (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2011. Besøkt 19. juli 2014. 
  19. ^ www.cbs.sportsline.com. «Shaq Daddy's double-double drops 'Baby Bulls' out of postseason» (på engelsk). 
  20. ^ www.nba.com. «Heat headed too first NBA-Finals» (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. mai 2014. Besøkt 19. juli 2014. 
  21. ^ www.nba.com. «Wade's heroics Have Heat One Win From Title» (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2014. Besøkt 19. juli 2014. 
  22. ^ www.espn.com. «Wade's World: Finals MVP leads Heat to first title in team history» (på engelsk). 
  23. ^ Hollinger, John. «Greatest Finals performances - No. 1» (på engelsk). 
  24. ^ www.nba.com. «Pacers Storm Back, Beat Heat in Shaq's Return» (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2013. Besøkt 20. juli 2014. 
  25. ^ www.espn.com. «Wade injured in Riley's return; Heat lose to Rockets» (på engelsk). 
  26. ^ www.espn.com. «Season-ending surgery an option for Wade» (på engelsk). 
  27. ^ www.espn.com. «Wade says he'll try to return for playoffs» (på engelsk). 
  28. ^ www.espn.com. «Bulls strip Heat's crown, win first series since Jordan era» (på engelsk). 
  29. ^ www.nba.com. «Wade to have OssaTron treatment» (på engelsk). 
  30. ^ www.nba.com. «Dwyane Wade Career stats» (på engelsk). Arkivert fra originalen 28. juli 2014. Besøkt 19. juli 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dwyane_Wade&oldid=23550818»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy