Hopp til innhold

Elsykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tråsykkel som har blitt oppgradert med batteripakke og navmotor på bakhjulet

En elektrisk sykkel eller elsykkel er en tråsykkel med elektrisk hjelpemotor. Det er ingen ny oppfinnelse, men det er først de senere års utvikling innen motor- og batteriteknologi som har gjort denne type sykkel populær.

EU-direktiv 2002/24/EC definerte felles elsykkelregler for hele EU. Før 2002 var reglene for elsykler ulike i de forskjellige medlemsland.

Elsykler som følger EU sine felles elsykkelkrav har fått sitt eget navn EPAC (Electric Pedal Assisted Cycle), men det mer kjente Pedelec brukes vel så ofte.

I Norge var elsykler ulovlige frem til 2002 men produsenter kunne få dispensasjon fra kjøretøyforskriftene. Som følge av EØS-avtalen ble direktiv 2002/24/EF innført som lov og ved følgende unntak fra kjøretøyforskriftene ble EPAC elsykler lovlige i Norge fra 2003:

Tråsykler med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå.

Alle EU-elsykler (EPAC) kjennetegnes ved at de har pedalsensor og bremsesensor. Uten disse kan elsykkelen sies å være en uregistrert moped og vil derved være ulovlig.

Utvikling av salget av elsykler har gått sakte i Norge, og i 2013 ble det solgt et sted mellom 3 000 og 4 000 elsykler i Norge. Fra 2014 til 2016 sto Elbilforeningen bak en informasjonskampanje for elsykler, kalt «Jobbsykkelen». Prosjektet var støttet av Transnova, for å fremme miljøvennlig transport. Prosjektet var det største i Norge til å promotere elsykkel og resulterte i at om lag 30 000 prøvde elsykkel for første gang.

I Norge ble det solgt 35 965 elsykler i 2016, mot 22 951 i 2015.[1]

Elsykkel uten registrering

[rediger | rediger kilde]

Elsykler i Norge kan ha effekt inntil 0.25 kW (250 W) og makshastighet 25 km/h uten at eier eller fører trenger førerkort, ansvarsforsikring eller registrering.

Elsykkel registrert som moped

[rediger | rediger kilde]

For elsykler med effekt over 0.25 kW må den registreres som moped. Topphastigheten er da 45 km/h, og sjåføren må ha godkjent mopedhjelm, ansvarsforsikring og førerkort på moped eller bil. Den må skiltes hos vegvesenet og registreres som moped, og kan kun brukes på veg (altså ikke på fortau og sykkelveger). Sykkelen må ha speil og bremselys.[2] Dersom effekten er over 11 kW må den registreres som lett motorsykkel.

De vanligste plasseringene av motor er enten i navet (navmotor), eller i eller utenfor kranken (såkalt midtmontert). I 2021 har midtmontert motor blitt mest populært blant produsentene siden denne konfigurasjonen tåler mer dreiemoment enn navgir.[3] Effekten på 2-hjuls elsykler er i Norge begrenset til 0.25 kW (250 W) med (mindre den registreres som moped), men dreiemomentet er ubegrenset. I 2021 hadde de kraftigste motorene til anerkjente produsenter som Bosch og Shimano dreiemoment på henholdsvis 75 Nm og 70 Nm, og dette ble ansett som helt på grensen av hva tradisjonelt drivverk som kjede og kassett kan tåle,[3] og kan bane veg for at produsentene i økende grad tar i bruk drivreim. Det økte dreiemomentet merkes best i motbakker, men gir økt slitasje og kortere levetid på drivverk og dekk.

Per 2019 var litium-ionbatteri (li-ion) ansett som førstevalget for elsykler,[4] og er i dag brukt på de fleste elsykler. De er vanligvis basert på pakker av 18650-celler,[4] samme type batteri som brukes i bærebare datamaskiner og elbiler. Li-ionceller har 3.6 V nominell spenning, og spenningen oppgis i volt (V) eller antall celler koblet i serie (S). Vanlige batteirspenninger på elsykler er 36 V (10S), 48 V (13S) eller 52 V (14S).[5] Til sammenligning er 60 V (16S) og 72 V (20S, av og til 19S) brukt på noen elmopeder og elmotorsykler,[6] men det finnes også elsykler med slike batteri.[trenger referanse]

Batteripakkene har som regel et batteristyringssystem, og har en enkel kobling til resten av drivverket med to ledere.[7]

Energimengden til batteriet oppgis som regel i wattimer (Wh) for å gi sammenlignbare tall for ulike spenninger. Dersom batteriet er oppgitt i amperetimer (Ah) kan dette konverteres til wattimer ved å gange med den nominelle batterispenningen.

Motoren er som regel en børsteløs trefase likestrømsmotor med enten innerrotor eller ytterrotor.

Rekkevidde

[rediger | rediger kilde]

Rekkevidden på en elsykkel kan variere mellom typisk 30-160 km, og avhenger av en rekke faktorer som last, batterikapasitet, hastighet, vind, luftmotstand, rullemotstand, vegforhold, løypeprofil, temperatur og ikke minst hvor mye syklisten bidrar.[8] Dersom man for eksempel pendler 30 km kan det derfor være at man må lade mellom alt fra hver dag til én gang i uken. Når batteriet er tomt varierer det hvor mye motstand sykkelen har, men det vil som regel bli en del tyngre å trå siden elsykler ofte veier mer, samt at det vil være noe motstand fra motoren (særlig ved midtmontert motor, mindre merkbart ved navmotor[9]).

Det er generelt liten sannsynlighet for at oppladbare litiumbatterier begynner å brenne av seg selv, men det hender av og til, og kan få store konsekvenser når det skjer. Man bør være varsom med å bringe batteripakker inn i kontor, oppholdsrom, eller rom som er en del av rømningsvei, og rom uten sprinkleranlegg eller brannslange. Batterier bør ikke stå på oppvarmet gulv[10] grunnet fare for overoppheting, bør stå på brannsikkert gulv, og brannsikkert ladeskap bør vurderes.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norsk brannvernforening har utarbeidet følgende ladevettregler:[10]

Ladevettregler:

  1. Lad i rom med røykvarsler
  2. Lad når du er våken og til stede
  3. Les og følg produsentens bruksanvisning
  4. Bruk helst original lader
  5. Lad på et flatt underlag som ikke kan brenne
  6. Ikke lad i senga
  7. Ikke lad i korridor eller trapperom. De må kunne brukes som fluktvei ved brann
  8. Bytt ut skadet utstyr
  9. Stopp lading dersom det kommer lyder, lukter eller det blir unormalt varmt
  10. Ved røyk og flammer ring brannvesenet på 110

Wikiartikkel hos NTNU, besøkt 2023-05-18[10]

[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Første norske elsykkelstatistikk, besøkt 29. desember 2018
  2. ^ Laugaland, Johan Mihle (29. september 2014). «Raske elsykler må ha skilt». NRK. Besøkt 18. mai 2023. 
  3. ^ a b karel (9. februar 2021). «Kjøpe elsykkel». Sykkel, Elsykkel, Sykkelverksted. Besøkt 18. mai 2023. 
  4. ^ a b «E-bike battery advice from a battery engineer». SomEV (på engelsk). Besøkt 25. juni 2023. 
  5. ^ «Why Do Volts Matter: 52volts vs 48 volts vs 36 volts». Murf Electric Bikes (på engelsk). Besøkt 25. juni 2023. 
  6. ^ Tritek (24. juni 2021). «Why the Li-battery is best choice for E-bike? - ebike battery manufacturer». https://tritekbattery.com/ (på engelsk). Besøkt 25. juni 2023.  Ekstern lenke i |verk= (hjelp)
  7. ^ «EBike / EScooter modular DIY OpenSource electronics and software». OpenSourceEBike.github.io (på engelsk). Besøkt 25. juni 2023. 
  8. ^ «Electric Bike Range: How Far Can They Go? | PEDAL Electric». pedalelectric.com (på engelsk). Besøkt 25. juni 2023. 
  9. ^ «Can you use an electric bike without the battery?». Best Electric Bikes (på engelsk). 23. oktober 2021. Besøkt 25. juni 2023. 
  10. ^ a b c «Lading av litium-ion batterier til El-sykler og El-sparkesykler - Kunnskapsbasen - NTNU». i.ntnu.no. Besøkt 18. mai 2023. 
  11. ^ Mjelde, Katrine Nordanger (20. september 2023). «– Batteribrann er som et hissig fyrverkeri som ikke lar seg slukke innendørs». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy