Embraer
Embraer | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | Empresa Brasileira de Aeronáutica S.A. | ||
Org.form | Sociedade Anônima | ||
Bransje | Våpenindustri, flyprodusent, flykonstruksjon | ||
Etablert | 19. august 1969 | ||
Datterselskap | Indústria Aeronáutica Neiva OGMA - Indústria Aeronáutica de Portugal Eve Air Mobility | ||
Eierandel i | Indústria Aeronáutica Neiva Eleb Atech Embraer forsvar og sikkerhet | ||
Hovedkontor | São José dos Campos (Brasil) | ||
Land | Brasil | ||
Produkt(er) | passasjerfly militærfly agrarfly fly | ||
Grunnlegger(e) | Brasils føderale regjering, Ozires Silva | ||
Styreleder | Frederico Fleury Curado | ||
Antall ansatte | 19 179[1] (2023) | ||
Salgsinntekter | 314 500 000 USD (2023)[2] | ||
Omsetning | 5 300 000 000 USD (2023)[3] | ||
Resultat | 164 000 000 USD (2023)[2] | ||
Markedsverdi | $ 6,054 mrd. (2007) | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Empresa Brasileira de Aeronáutica S.A. (forkortelse: Embraer) er en brasiliansk flyprodusent med hovedkontor i São José dos Campos i delstaten São Paulo.
Selskapet ble grunnlagt i 1969 som statsbedrift. I 1994 ble det privatisert og har i dag (2024) 18.870 ansatte og er en av Brasils største produsenter for eksportmarkedet. Embraer produserer fly for både sivile og militære formål og har de senere år gjort et relativt stort innhugg i markedet til de etablerte flyprodusentene i USA og Europa. Embraer er i dag den tredjestørste sivile flyprodusenten i verden etter Airbus og Boeing.[4] En kombinasjon av høy kvalitet og lav pris er en av årsakene til selskapet suksess, samt at produktene deres retter seg mot kjøpesterke organisasjoner på det internasjonale markedet. Embraer produserer i hovedsak relativt små kort- til mellomdistansefly, hvor de kommersielle har en størrelse som varierer fra ca. 35 til 110 seter.
Embraer eier flyplassen Embraer Unidade Gavião Peixoto lufthavn i Gavião Peixoto, São Paulo i Brasil, som hovedsakelig brukes av selskapet selv og til noe militærtrafikk. Rullebanen er den lengste i Sør-Amerika og den tredje lengste i verden.
Etableringen
[rediger | rediger kilde]Brasil hadde siden 1940-tallet planlagt å opprette en brasiliansk flyprodusent eid av staten. Et samarbeid mellom flere brasilianske bedrifter og den brasilianske stat ble opprettet, og etter kort tid ble forløperen til Embraer, Instituto de Pesquisas e Desenvolvimento (IPD) dannet den 1. januar 1954. IPD utviklet de neste årene flere forskjellige fly og helikopter, blant annet Beija-Flor helikopteret. Selv om ingen av selskapets prosjekter hadde nevneverdig suksess kommersielt, var de viktige for Brasil, da prosjektene bidro til å kunne utvikle bedre flyteknologi hos selskapet.
Etter å ha vært en liten, lokal produsent i lengre tid, skulle IPD snart få muligheten til å nå nye markeder. I mars 1965 mottok selskapet et forslag om utvikling av en ny flytype fra den franske flyingeniøren Max Holste. Flyet skulle være en turboprop-transportmaskin. Forslaget ble satt i praksis, men i en større skala enn først tenkt, noe som resulterte i Bandeirante-flyet, som fløy for første gang den 26. oktober 1968. IPD hadde stor tro på denne flytypen, og ønsket å få i gang en serieproduksjon av flyet. Problemet var at det private markedet ikke svarte på forespørselen. Det ble snart etter dette klart et behovet for å etablere et statlig eid selskap var nødvendig for at IPD skulle kunne leve videre.
Dette resulterte i at Embraer ble stiftet den 29. juli 1969, delvis av den brasilianske stat. På den tiden hadde selskapet 500 ansatte, deriblant flere ingeniører som hadde jobbet tidligere med Bandeirante-prosjektet. Disse var sentrale i å utvikle lønnsom produksjon av flytypen, og fant ut at Embraer kunne produsere to fly i måneden.
Gradvis vekst
[rediger | rediger kilde]Bandeirantes suksess
[rediger | rediger kilde]Embraers første store kunde var det brasilianske flyvåpenet, som la inn ordre på tre Bandeirante-maskiner. Disse ble levert i februar 1973. Embraer hadde tidligere dette året bestemt seg for å satse på en sivil versjon av flytypen, og den samme måneden som selskapet leverte sine første militære fly til det brasilianske flyvåpenet, la flyselskapet Transbrasil inn den første ordren på den sivile versjonen. Selskapet mottok sitt første fly den 16. april 1973, og salgstallene bare fortsatte å stige kraftig. Totalt ble rundt 500 fly solgt til 36 land.
Videre utvikling
[rediger | rediger kilde]Dette ga mersmak både for selskapet og for den brasilianske staten. Landets transportminister gjorde store anstrengelser for å bidra til Embraers vekst. To eksisterende flyprosjekt, "Urupema-glideren" og «Ipanema-flyet», som ble fremmet av mindre brasilianske produsenter ble overført til Embraer. Selskapet ble også forespurt om å bidra i monteringen av det italienske militærtreningsflyet Aermacchi MB-326. (også kjent som T-26 Xavante) Produksjonen av disse flyene gikk også meget bra for Embraer. Ipanema-flyet produseres den dag i dag, og totalt er 1000 enheter blitt solgt. Embraer produserte også MB-326/T-26 Xavante-flyet i 11 år, med totalt 186 solgte enheter.
Embraer etablerte i 1974 et samarbeid med den amerikanske flyprodusentetn Piper, hvor Embraer fikk montere GA-fly på lisens fra Piper Aircraft. Dette inkluderte flytypene PA-28 Cherokee, PA-34 Seneca og PA-31 Navajo. Denne lisensen ble videreført til Embraers datterselskap, Indústria Aeronáutica Neiva i mars 1980, da Embraer selv ville fokusere på å produsere egne fly av en større størrelse.
En ny flytype produsert av Embraer gjorde sin første flygning den 22. oktober 1975. EMB-121 Xingu var produsentens første fly med trykkabin. Dette flyet var mindre enn sin forgjenger, Bandeirante, og oppnådde heller ikke de samme salgstallene. De fleste flyene som ble produsert ble solgt til det franske forsvaret.
Militære fly
[rediger | rediger kilde]Embraer startet utviklingen av sitt første ordentlige kampfly på slutten av 70-tallet, på anmodning fra den brasilianske stat. I 1980 fløy Embraer EMB 312 Tucano for aller første gang. Flyet skulle vise seg å bli det mest vellykkede militære turbopropflyet noen gang bygget, med 650 enheter solgt totalt, blant annet til Royal Air Force.
Ny suksess
[rediger | rediger kilde]På slutten av 70-tallet ønsket Embraer å produsere et regionalt rutefly, som kunne ta over for Bandeirante. Man ønsket først kun å oppdatere Bandeirantes design, men selskapet besluttet etter kort tid å designe en helt ny modell. Resultatet ble en ny turbopop-maskin med kapasitet til rundt 30-40 passasjerer, nemlig EMB-120 Brasilia. Denne flytypen ble meget populær blant de regionale flyselskapene i Sør- og Nord-Amerika, og 350 enheter ble totalt solgt frem til 2002, da Embraer stoppet produksjonen av flytypen.
1990-krisen
[rediger | rediger kilde]Nedgang
[rediger | rediger kilde]I 1990 opplevde Embraer sin første virkelige krise. Selskapet tok del i utviklingen av en ny regional flytype, utviklet i samarbeid med den argentinske flyprodusenten FMA. Flyet het CBA 123 Vector, og fløy for første gang den 30. juli 1990.Flyet ble dog ikke akseptert på markedet, blant annet på grunn av den høye prisen i forhold til tilsvarende modeller. Flyet var også spesielt dyrt både for Embraer og FMA, da mye ny teknologi måtte utvikles spesielt for flyet. Dette førte til at ikke ett eneste fly ble solgt.
Som et resultat av en endring i den brasilianske grunnloven i 1988 minket statsstøtten Embraer mottok betraktelig. Dette, i tillegg til en oljepris som steg kraftig på starten av 90-tallet, førte til at Embraer gikk inn i en dyp økonomisk krise, og antall ansatte i selskapet ble redusert fra 12 600 til bare 3200. Til tross for alt dette ble det i 1990 besluttet å satse stort på et nytt segment, nemlig en serie av regionale jetfly, nemlig Embraer ERJ 140-serien.
Privatisering
[rediger | rediger kilde]For at Embraer skulle bestå, ble det bestemt at selskapet skulle privatiseres. Dette ble også støttet av den nyvalgte regjeringen i landet. Etter mye om og men fant selskapet endelig nye investorer, og den 7. desember 1994 ble Maurício Botellho utnevnt til ny direktør i selskapet. Botellho klarte å få selskapet på rett kjøl igjen, blant annet ved å inngå avtaler med firma som Allison Motor Company og Honeywell. Dette var også firma som kunne bidra med teknologi og produksjonsdeler til den nye Embraer ERJ 140-serien.
Jet-alderen
[rediger | rediger kilde]ERJ
[rediger | rediger kilde]Til tross for dårlige økonomiske kår bestemte Embraer seg på slutten av 80-tallet for å satse på nytt, og denne gang på regionale jetfly. Utviklingen av Embraer ERJ 140-serien, selskapets til da aller største og dyreste prosjekt ble satt i gang. Den første utgaven, Embraer ERJ 145, blir introdusert på flystevnet i Paris i 1989, og har sin første flytur den 11. august 1995. Flyet ble en umiddelbar suksess, og solgte meget bra. Den største operatøren av flytypen i dag, ExpressJet Airlines, har totalt 244 fly av denne typen i sin flypark, og selskapet er langt fra det eneste med en stor ERJ 145-regionalflåte. To andre versjoner av flyet ble også laget, henholdsvis Embraer 135 og Embraer 140. Disse har, som navnet tilsier, en noe mindre setekapasitet enn sin storebror. Dette flysegmentet har i mange år vært det aller viktigste for Embraer, og totalt er 1000 fly fra denne serien blitt solgt mellom 1994 og 2007.
E-Jet
[rediger | rediger kilde]I 1999 annonserte Embraer at de vil starte utviklingen av nok et nytt jetflykonsept. Konseptet ble kalt E-Jet-serien, og består av Embraer 170, 175, 190 og 195, og avanserte da med å bli med i kampen på 70-110 setersmarkedet. Embraer utførte den førsteflygningen med sin prototype av Embraer 170 den 19. februar 2002.
Embraer var veldig spent på hvordan markedet ville motta det nye segmentet. Ganske overraskende var det polske LOT Polish Airlines som ble det første flyselskapet som tok flytypen i bruk. Senere fulgte Air Canada og FlyBe. I dag finnes det Embraer 170/190-operatører på alle verdens kontinenter.
For tiden utvikler Embraer en ny familie av kort- og mellomdistanse passasjerfly fra E-Jet-familien. Denne er kjent som E-Jet E2-familien og er foreløpig planlagt å foreta sin første kommersielle flyvning i 2018.
Embraers business-segment
[rediger | rediger kilde]Selskapet hadde nå seilt opp blant de viktigste flyprodusentene i verden. Man ønsket nå å videreførte suksessen selskapet hadde med ERJ 140-serien, og utviklet en rekke nye business jet-fly. Deres første businessfly, Embraer Legacy 600, er myntet på ERJ 140-seriens design, og er i realiteten en forkortet versjon av ERJ 135. Flyet fløy for første gang i 2001, og totalt 126 fly har blitt solgt (2008).[trenger referanse]
Også en serie mindre businessjetfly ble satt i produksjon. Planene for det superlette businessflyet Embraer Phenom 100 ble annonsert av Embraer den 3. mai 2004. I tillegg til disse har Embraer også utviklet enda et flysegment i denne klassen. Embraer Lineage 1000, som er en businessversjon av den større ERJ 190-serien var klar til levering i midten av 2008.[5] Selskapet har forøvrig flere nye businesskonsept på tegnebordet, men ingen av disse er ferdig utviklet enda. (2008)
Salg
[rediger | rediger kilde]Embraer har hatt en voldsom økning i antall salg etter at ERJ-170/190 og Embraer ERJ 140-serien kom på markedet. Mange store amerikanske og europeiske flyselskaper kjøper inn disse flytypene for å bruke de på kortdistanse- og innenriksflygninger. American Airlines' underdivisjon, American Eagle er blant de selskapene som opererer store Embraer-flåter. Embraer 170 var også en av alternativene til SAS, da selskapet våren 2008 skulle finne en erstatter til sine Bombardier Dash 8-Q400 fly.[6]
Flyoversikt
[rediger | rediger kilde]Kommersielle
[rediger | rediger kilde]Flytype | Første flygning | Status | Største operatør |
---|---|---|---|
Embraer EMB-110 Bandeirante | 26. oktober 1968 | Aktiv | Força Aérea Brasileira |
Embraer EMB-120 Brasilia | 27. juli 1983 | Aktiv | SkyWest Airlines |
Embraer EMB-121 Xingu | 10. oktober 1976 | Aktiv | Armée de l'air |
Embraer ERJ 135 | 4. juli 1998 | Aktiv | Continental Express |
Embraer ERJ 140 | juli 2000 | Aktiv | American Eagle |
Embraer ERJ 145 | 11. august 1995 | Aktiv | ExpressJet Airlines |
Embraer ERJ 170 | 19. februar 2002 | Aktiv | LOT Polish Airlines |
Embraer ERJ 175 | 23. juni 2003 | Aktiv | Air Canada |
Embraer ERJ 190 | 23. juni 2003 | Aktiv | JetBlue |
Embraer ERJ 195 | desember 2004 | Aktiv | Flybe |
Embraer E175-E2 | – | Under utvikling | – |
Embraer E190-E2 | – | Under utvikling | – |
Embraer E195-E2 | – | Under utvikling | – |
Militære
[rediger | rediger kilde]Flytype | Første flygning | Status | Største operatør |
---|---|---|---|
Embraer EMB-312 Tucano | 16. august 1980 | Aktiv | Força Aérea Brasileira |
Embraer EMB-314 Super Tucano | 1996 | Aktiv | Força Aérea Brasileira |
AMX International AMX | 1989 | Aktiv | Aeronautica Militare |
Embraer R-99 | 1999 | Aktiv | Força Aérea Brasileira |
Embraer P-95 Bandeirulha | 1977 | Aktiv | Força Aérea Brasileira |
Embraer KC-390 | – | Under utvikling | – |
Andre
[rediger | rediger kilde]Flytype | Første flygning | Status |
---|---|---|
Embraer EMB-202 Ipanema | desember 1971 | Aktiv |
Embraer Legacy 600 | 2001 | Aktiv |
Embraer Phenom 100 | 27. juli 2007 | Aktiv |
Embraer Lineage 1000 | 26. oktober 2007 | Aktiv |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ "Embraer Annual Report 2023"; side(r): 109; filformat: Portable Document Format; utgivelsesdato: mars 2024; besøksdato: 10. desember 2024.
- ^ a b «Embraer earnings results 4th quarter 2023 and fiscal year 2023». 18. mars 2024. Besøkt 10. desember 2024.
- ^ "Embraer Annual Report 2023"; besøksdato: 10. desember 2024; filformat: Portable Document Format; utgivelsesdato: mars 2024; side(r): 2.
- ^ http://www.thestar.com/Business/article/308345
- ^ https://web.archive.org/web/20060514091103/http://www.embraer.com.br/institucional/download/2_047-Prd-VAE-Lineage_1000_launch-I-06.pdf
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. oktober 2007. Besøkt 9. oktober 2008.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Embraer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Embraer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons