Flekkefjord
| Flekkefjord | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Agder | ||||
| Status | kommune | ||||
| Innbyggernavn | Flekkefjæring | ||||
| Grunnlagt | 1842 | ||||
| Adm. senter | Flekkefjord | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 544,07 km²[2] 482,18 km²[1] 61,89 km²[1] | ||||
| Befolkning | 9 216[3] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 19,11 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 3 928 | ||||
| Kommunenr. | 4207 | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Torbjørn Klungland (FrP) (2019, 2023) | ||||
 Flekkefjord 58°19′38″N 6°40′00″Ø | |||||
Flekkefjord er en kommune og by i Agder fylke. Kommunen grenser til Sokndal og Lund i Rogaland fylke i vest, til Sirdal i nord og til Kvinesdal i øst.
Flekkefjord er den vestligste av bykommunene langs Sørlandskysten. Kommunesenteret ligger nært E39, omtrent midtveis mellom Kristiansand og Stavanger. I tillegg til bysenteret omfatter Flekkefjord kommune også tettstedene Sira, Gyland, Rasvåg og Kirkehamn.
Flekkefjord kommune er resultatet av kommunesammenslåing i 1965. I tillegg til Flekkefjord inkluderer dagens kommune de tidligere kommunene Nes, Hidra, Gyland og Bakke.
Det er nesten 7.5 km (4 nautiske mil) fra indre fjord til åpent hav. Flekkefjords indre fjordbasseng er stort nok til å romme atskillige skip og båter for anker og fritt for sterk vind eller strøm.
Bykjernen preges fortsatt av trehusbebyggelse fra tidligere tider. De fleste er etter hvert blitt malt hvite, selv om de før var holdt i andre farger. Bebyggelsen i sentrumsgatene er nå i ferd med å bli modernisert. Tettstedet Flekkefjord hadde 6 204 innbyggere per 1. januar 2023[4].
Natur og geografi
[rediger | rediger kilde]Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550–1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[6]
Helt i sørvest strekker såvidt det 925 millioner år gamle Sokndal-beltet av anortositt, jotunitt og mangeritt seg inn i kommunen, fra Rogaland. Det er i denne strukturen det brytes ilmenitt – malm med titanproduksjon – i nabokommunen Sokndal.
Historie
[rediger | rediger kilde]Hollendertiden
[rediger | rediger kilde]
På 1500-, 1600- og 1700-tallet var det utstrakt handelsvirksomhet mellom Holland og sørkysten av Norge. Særlig fisk og eiketømmer ble eksportert fra Norge til Holland; tømmeret ble brukt til å bygge hollandske krigsskip og handelsskip, men også som bygningsmateriale. Holland var på den tiden en del av det ekspansive spanske monarkiet. Da hollenderne begynte å fylle ut sine havneområder med stein, kom de til Norge for å hente den, og mye av steinen ble hentet fra Flekkefjord og omegn.
Bydelen Hollenderbyen har fått navn etter de mange hollenderne som slo seg ned i Flekkefjord i denne tiden.[7] Mange unggutter fra distriktet tok hyre om bord på handelsskipene som førte varer mellom Norge og Holland.
Seilskutetiden
[rediger | rediger kilde]I seilskutetiden var det mange skip som lå i vinteropplag i Flekkefjord.
Kjøpstad
[rediger | rediger kilde]Byen fikk kjøpstadrettigheter i 1842 etter langvarig dragkamp med blant annet Christianssand. Med kjøpstadretten fulgte diverse enerettigheter som ga gode inntekter.
Jernbane
[rediger | rediger kilde]
Byen var i sin tid endestasjon for Flekkefjordbanen, som var Jærbanens forlengelse fra Egersund til Flekkefjord.[8] Denne jernbaneforbindelsen var populær fordi det ofte var sterk vind og svært urolig sjø på sjøstrekket over Jærenrevet. Reisende som skulle videre østover måtte ta postbåten som gikk langs kysten til Oslo, i hvert fall videre til Kristiansand. Da Sørlandsbanen var ferdig, ble strekningen Sira–Flekkefjord et sidespor, som gradvis mistet betydning. Den gamle staselige stasjonsbygningen ble revet. Jernbanetrafikken er nå nedlagt, men det meste av sporet eksisterer fortsatt, og brukes til turer med dresin.[9]
Industri
[rediger | rediger kilde]Byen og distriktet har hatt opptil fem tønnefabrikker; den siste ble nedlagt i 1960-årene. I perioder var produksjonen stor, som følge av at silda kom inn fjorden og tønnene trengtes rett utafor stuedøra. Da silda trakk vekk, ble tønnene eksportert til Island. Det fantes et tilsvarende antall garverier, basert på at skip fra byen dro ut for å hente eikebark (quebracho) som ble brukt som garvemiddel. De siste var Dalens Garveri, som fremstilte sålelær, og Aarenes Lærfabrikk i Drangeid, som fremstilte skinn til bl. a. ransler og damevesker. Aarenes Lærfabrikk var i drift frem til 2013.[10] En stor andel av brannbilene som brukes i Norge i dag ble tidligere bygget opp i de gamle tønnefabrikklokalene, men produksjonen er nå flyttet til moderne lokaler i Nulandsvika. Av annen historisk industri kan nevnes filtfabrikk, (Fjellse), ullvarefabrikk (Loga), gamasjefabrikk, skofabrikk, konfeksjonsfabrikk, mineralvannfabrikk, dropsfabrikk, hermetikkfabrikker og et stort antall båt- og skipsbyggerier, derav Simek AS som siste gjenstående gikk konkurs i 2018, og Flekkefjord sin tid som båtbygger-by tok slutt. Etter at Halvorsens Mek. Verksted flyttet ut fra sentrum tok man opp produksjon av fyringskjeler, som leveres til mange formål, mange av dem på oljeinstallasjoner og rigger. Mange av de puslespill som selges i dag blir også fremstilt i Flekkefjord.
Skoletilbud
[rediger | rediger kilde]Flekkefjord kom tidlig i gang med skolevesen – både videregående, for- og fagskole (senere kalt yrkesskole) og husmorskole. I tillegg kom privatgymnas, hvor bl.a. forfatteren Jens Bjørneboe tilbragte en periode før krigen. Etter krigen ble privatgymnaset overtatt av Morten Ringard, som drev realskole der. Skolen hadde ikke eksamensrett, så elevene ble eksaminert i alle fag før de fikk papir som slapp dem videre. De fleste klarte seg på to år. Mange elever fra hele landet fikk en ny sjanse der.
Historiske arkiver
[rediger | rediger kilde]De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Arkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Julehefte
[rediger | rediger kilde]Hvert år siden 1939 har bladet Julehilsen fra Flekkefjord blitt utgitt i førjulstiden. Juleheftet har artikler om lokalhistorie, dikt, gamle og nyere fotografier og tegninger. Det var flekkefjæringen Morten Ringard som etablerte bladet. Etter hans død i 1973 overtok enken Tua Ringard. Da hun døde i 1992 gikk redaktøransvaret over til sønnen Sverre Ringard, som i 2022 publiserte sin 31. årgang av Julehilsen fra Flekkefjord.[11]
Lokalavis
[rediger | rediger kilde]Agder Flekkefjords Tidende kommer ut tre dager i uken.
Sankthansfeiring
[rediger | rediger kilde]
Byen feirer sankthans på sin egen måte ved at hovedbålet ligger for anker midt på fjorden. Dette kalles for Spira, og var tidligere i en gammel båt, som sank i løpet av natten. Skikken har røtter tilbake til 1800-tallet.
Musikkliv
[rediger | rediger kilde]Flekkefjord Rockeklubb ble etablert på begynnelsen av 1980-tallet, og klubben arrangerer fra 1982 Fjellparkfestivalen, som er Norges lengstlevende rockefestival. Miljøet rundt rockeklubben og festivalen har også fostret nasjonalt og internasjonalt kjente aktører, som Smalltown Supersound, Anja Lauvdal og Ole Petter Andreassens mange prosjekter.
Kulturfestivaler og underholdning
[rediger | rediger kilde]- Fjellparkfestivalen – Norges eldste rockefestival (1982–)
- Grønnes Bad&Jazzforsyning – jazzorkester dannet i 1985
- Klubben Humør – revyselskap
- Smaabyfestivalen – ti dager lang kulturfestival som arrangeres hvert år i juni[12][13]
- Gyland Grand Prix – hesteløp
Kultursenter
[rediger | rediger kilde]Flekkefjord Kultursenter Spira åpnet dørene for første gang i 2016.[14] Kultursenteret rommer kinosal, bibliotek, teatersal, fest- og møtelokaler.[15][16] Navnet Spira er inspirert av byens sankthansfeiring, der det brennes bål på en flåte i havnebassenget. På den lokale dialekten kalles en slik flåte for spire.
Museer
[rediger | rediger kilde]- Kystmuseet Fedrenes Minne, Hidra
- Vest-Agder-museet Flekkefjord, tidl. Flekkefjord museum
Idrett og friluftsliv
[rediger | rediger kilde]
- Laksefestivalen
- Agder Cup, stor, årlig fotballcup som går over én helg
Politikk
[rediger | rediger kilde]Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Flekkefjord.
Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Fremskrittspartiet | 45,1 | +28,7 | 2 124 | +1 392 | 14 | +8 | 3 |
| Kristelig Folkeparti | 13,8 | −0,2 | 648 | −24 | 5 | 2 | |
| Høyre | 11,8 | −11,5 | 557 | −485 | 5 | −3 | 2 |
| Arbeiderpartiet | 8,5 | −2,9 | 402 | −110 | 3 | −1 | 1 |
| Senterpartiet | 5,8 | −13,4 | 271 | −586 | 2 | −5 | 1 |
| Venstre | 4,6 | −2,2 | 217 | −85 | 2 | ||
| Sosialistisk Venstreparti | 4,3 | −0,1 | 201 | −5 | 2 | ||
| Rødt | 3,3 | +0,2 | 157 | +16 | 1 | ||
| Flekkefjords Vel | 2,9 | +2,9 | 135 | +135 | 1 | +1 | |
| Andre | −1,3 | −61 | |||||
| Valgdeltakelse/Total | 66,8 % | 4 740 | 35 | 9 | |||
| Ordfører: Torbjørn Klungland (Frp) | Varaordfører: Jan Erik Hogstad (Frp) | ||||||
| Merknader: Kilde: [17][18] | |||||||
Tettsteder og utbygde områder
[rediger | rediger kilde]
- Abelsnes
- Andabeløy
- Austad
- Austadvika (industriområde/næringsområde)
- Drangeid
- Fjellså
- Flikka
- Gyland
- Helle
- Kirkehavn
- Lilleheia
- Loga
- Nulandsodden industriområde
- Rasvåg
- Rauli
- Sira
- Sveiga
- Søyland
- Tjørsvåg
- Trøngsla industriområde
- Uenes
- Kråketona
- Kvanvik
- Åna-Sira
Kjente Flekkefjæringer
[rediger | rediger kilde]- Peter Waage (1833–1900), professor (kjemi), utviklet massevirkningsloven sammen med Cato Guldberg
- Nils Djuvik (1859-1929), stortingsmann (V) og stemmerettsforkjemper
- Cornelius Bernhard Hanssen (1864–1939) redaktør, skipsreder, fredsvenn og stortingsmann
- Anders Beer Wilse (1865–1949), fotograf
- Hans Seland (1867–1949), forfatter og nynorskmann
- Peter M. Sivertsen (1891–1962), oppfinner og fabrikkeier i USA, motstandsmann og velgjører
- Carl Søyland (1894–1978), redaktør i Nordisk Tidende, (Brooklyn, New York)
- Johannes Seland (1912–1999), redaktør, ordfører i Kristiansand (V)
- Gunvald Tomstad (1918–1970), krigsveteran og motstandsmann
- Sverre Anker Ousdal (f. 1944), skuespiller
- Leif Arne Ulland (1947-2024), ambassadør
- Olaf Søyland (f. 1952), VM-gull i toerkajakk
- Eirik Verås Larsen (f. 1976), kajakkpadler, OL-mester
Dialekt
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
- ^ «Hollenderbyen». Smaabyen Flekkefjord SA (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. november 2021. Besøkt 22. november 2021. «På 15-, 16-, og 1700-tallet bosatte et stort antall hollendere seg i Flekkefjord og livnærte seg på handel med eikeskog, gråstein og hummer. Behovet for råvarer i hjemlandet var enormt. Den dag i dag er det Flekkefjordseik og byggmasse av gråstein fra Flekkefjord som bærer deler av Amsterdam. Hollenderne har også satt sitt preg på Flekkefjord og flekkefjæringen, f.eks. har gamlebyen i Flekkefjord fått kallenavnet Hollenderbyen. På kulturstien får du et innblikk i bydelens historie og utvikling.»
- ^ Sømme, Axel (1936). Jæren, Egersund og Sørlandsbanen: en trafikk-geografisk undersøkelse. Oslo: Aschehoug.
- ^ «Flekkefjordbanen - Skinnesykling i Flekkefjord!». Flekkefjordbanen. Besøkt 22. november 2021.
- ^ «Aarenes Lærfabrikk». industrimuseum.no. Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie. Besøkt 22. november 2021.
- ^ Munksgaard, Kristen (21. november 2022). «Julehilsen er i sin 83. årgang – og redaktøren runder selv snart 80». Avisen Agder (på norsk). Besøkt 1. april 2023.
- ^ Larsen, Anette (1. juni 2019). «(+) Blåste i gang festuken». Avisen Agder (på norsk). Besøkt 22. november 2021.
- ^ Teinum, Hildegunn (15. februar 2018). «Smaabyfestivalen i Flekkefjord». Sørlandet Blogg. Arkivert fra originalen 22. november 2021. Besøkt 22. november 2021.
- ^ Lundberg, Malene Sørensen (24. september 2016). «(+)Storslått åpning av Spira». lister24.no (på norsk). Besøkt 24. mars 2022.
- ^ «Flekkefjord Kultursenter Spira». www.visitnorway.no (på norsk). Besøkt 22. november 2021.
- ^ «Flekkefjord kultursenter | Forside». flekkefjordkultursenter.no. Besøkt 22. november 2021.
- ^ Valgresultat.no
- ^ «Bystyret (26.10.2023)». Flekkefjord kommune.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Flekkefjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Flekkefjord – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Flekkefjord - Store norske leksikon
- (no) Kommunefakta Flekkefjord - Statistisk sentralbyrå
- (no) Velkommen til Flekkefjord - Visit Sørlandet
- (no) Spira - Flekkefjord kultursenter
- (no) Flekkefjord museum
- (no) Smaabyen Flekkefjord - Besøkt 22. november 2021.
