Gauja
| Gauja | |||
|---|---|---|---|
 Sandsteinsklipper ved Gauja | |||
| Land |  Latvia Estland | ||
| Lengde | 452 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 9 080 km²[1] | ||
| Start | Sørøst for Cēsis | ||
| – Koord. | 57°04′57″N 25°36′17″Ø | ||
| Munning | Rigabukten | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
| – Koord. | 57°09′30″N 24°15′48″Ø | ||
| Sideelver | Mustjõgi | ||
 Gaujas løp. | |||
 Gauja 57°04′51″N 25°35′51″Ø | |||
Gauja (estisk: Koiva jõgi, livisk: Koiva, tysk: Livländische Aa) er en av de lengste elvene i Latvia med en lengde på 452 kilometer og med et nedbørfelt på 9 080 km². Elvens kilde ligger i åsene sørvest for Cēsis. Den renner først østover og nordover og danner grense mot Estland i 18 km. Sør for Valga og Valka snur den vestover mot Valmiera, og fortsetter sørvestover nær Cēsis og Sigulda. Gauja munner ut i Østersjøen nær Riga.
I Cesis og Riga fylke har Gauja gravet ut den dypeste elvedalen i Latvia med bredder opptil 90 meter høye. Denne delen av Gauja har mange flotte naturområder og ble erklært en nasjonalpark i 1973.
Langs elvedalen bodde i tidligere tider livonere, et finsk-ugrisk folkeslag som ikke lenger eksisterer. Det har vært drevet mye tømmerhogst og -fløting langs vassdraget, helt ned til Riga. En smalsporet jernbane langs elva var ikke i stand til å møte transportbehovet, slik at tømmerfløtingen bestod helt inn i moderne tid. Vassdraget er viktig for kanoturister og er kjent for et bølgete, skogdekt landskap med farbare elver og sandsteins-banker langs breddene.
Den estiske maleren Juhan Püttsepp (1898–1975) malte kjente landskaps- og kulturmalerier fra Koiva-vassdraget langs grensetrakten, og langs sideelva Mustjõgi som renner inn i Gauja ved grensen sørøst for Valga.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Nikodemus Oļģerts: Latvijas fiziskā ģeogrāfija
- ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 70.
