Genetikk

Gregor Mendel regnes som opphavet til den moderne genlæren.

Genetikk (av gresk genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener, en gren av biologien. Genetiske metoder er også mye brukt innen medisinsk forskning.

Historikk

I 1866 og 1870 publiserte Gregor Mendel sine teorier om kombinasjon av arveanlegg i avkom, men de fikk ikke oppmerksomhet før i begynnelsen av 1900-tallet. I 1906 introduserte William Bateson begrepet genetikk, og genetikk ble grunnlagt som vitenskap.

Da Jean-Baptiste de Lamarck og Charles Darwin la fram sine teorier om evolusjon, visste altså ingen av dem hvordan egenskaper nedarves. Begge trodde for eksempel at ervervede egenskaper kunne bli nedarvet (se lamarckisme), hvilket ble tilbakevist av August Weismann i 1883. For Darwin var det et stort problem at han ikke hadde noen brukbar teori for hvordan nedarving foregikk. Han forsto at den såkalte "blending inheritance"-teorien som var vanlig på 1800-tallet ville viske ut variasjonen som var nødvendig for seleksjonsteorien hans.

Genetikken gjorde store framskritt på andre halvdelen av 1900-tallet med oppdagelsen og forståelsen av de genetiske prosessene på molekylnivå. Revolusjonerende var for eksempel forståelsen av DNA-molekylenes oppbyggning og hvordan DNA-molekyler styrer oppbyggningen av og funksjonen i organismenes celler.

Undergrener i genetikken

• cytogenetikk
• evolusjonær genetikk
• humangenetikk
• klassisk genetikk
• molekylærgenetikk
• populasjonsgenetikk

Temaer i genetikken

• Mutasjoner
• Den genetiske koden
• DNA
• DNA-sekvensering
• Genetisk kobling
• Kreftgenetikk (tumorsuppressorgener og proto-onkogeneer)
• Mikromatriser
• Replikasjon
• RNA
• Transkripsjon
• Translasjon

Se også

• Avl

Eksterne lenker

• (en) Genetics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Houge, Gunnar: Lynkurs om arv og gener, kronikk i Aftenposten 9. april 2010

Wikibøker: Genetics – bøker