Hopp til innhold

Gjedde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gjedde
Nomenklatur
Esox lucius
Linnaeus, 1758
Synonymi
Esocidae
Populærnavn
gjedde[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenGjeddefisker
FamilieGjedder
SlektEsox
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
ver 2015
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2018

Økologi
Habitat: ferskvann
Utbredelse: nordlige halvkule
Gjedde

Gjedde (Esox lucius) er en fiskeart i slekten gjedder.

Utbredelse og habitat

[rediger | rediger kilde]

Gjedda finnes i tempererte og arktiske områder i Eurasia og Nord-Amerika. Den liker best grunne innsjøer og stilleflytende elver med mye vegetasjon. Gjedde kan forekomme i områder med brakkvann.

I Norge finnes gjedda naturlig på Østlandet, i Trøndelag, Troms og i Finnmark. På midten av 1900-tallet ble det satt ut gjedde i enkelte vann og elver på Vestlandet. Det er usikkert når og hvordan gjedda kom til Norge, men den har eksistert her i flere hundre år. Gjedde i Tyrifjorden og Eikeren er omtalt i tekster fra henholdsvis 1743 og 1756, men opprinnelsen blir ikke omtalt. Forskere regner imidlertid denne arten med til de såkalte Finnmarksfiskene, fisk som innvandret østfra da Østersjøområdet var ferskvann og Glomma drenerte til Vänern i Sverige.[3] Arten er senere spredt til flere vann, også til Vestlandet og Sørlandet. Gjedde finnes i vann og vassdrag nær mange av de gamle klostrene som resultat av utsetting.[4] I nyere tid har menneskeassistert spredning av arten tatt seg kraftig opp, noe som er ansett som miljøkriminalitet, da gjedda som regel utsletter den eksisterende fiskebestanden i vassdraget.[5]

Gjedde var oppført i Norsk svarteliste 2007 i kategorien høy risiko. Den ble derimot ikke oppført i Norsk svarteliste 2012 på grunn av at den forekommer naturlig i deler av Norge. I Fremmedartslista 2018 som også omfatter regionalt fremmede arter, er gjedde tilbake og er nå plassert i kategorien svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2][6]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Gjedda er en langstrakt fisk med en flat og bred snute. Ryggfinnen og gattfinnen sitter langt bak på kroppen og er like lange. Hanngjedda oppnår sjelden en vekt på mer enn 8 kg, mens hunngjedda kan komme opp i mer enn 30 kg.

Norges tyngste er en gjedde på 19,6 kg,[7] tatt med garn ved SynnerenRingerike. Den største gjedda som er tatt med sportsfiskeredskap i Norge, veide 19,540 kg. Rekorden ble satt i Grøtlitjernet, Stavsjø, den 24. juni 2017.[8][9] Den største gjedda som noen gang er tatt ble fanget med garn av Arno Wilhelm i en innsjø nær Dannstadt i Tyskland i 1983, og veide hele 30,5 kilo. Kjempegjedda målte 146 cm.[10][11] Verdensrekorden (IFGA) på stang er på ca. 24,8 kg, og innehas av Lothar Louis. Rekordgjedda ble tatt i innsjøen Grefeern i Tyskland den 16. oktober i 1986.[10]

World Records Freshwater Fishing melder om flere gjeddefangster som skal ha veid omkring 65 kg (blant annet fra Østerrike, Russland og Ukraina), men disse lar seg ikke dokumentere. I 1926 ble det imidlertid funnet en død gjedde i Shannonelva, Irland, som beviselig skal ha veid over 41 kg.[12]

Gjeddene holder ofte til på steder med mye vegetasjon som blekjer (vannliljeblader) og siv. Den er en glupsk rovfisk med skarpe tenner som spiser det meste den kommer over av andre fisker, frosker, vånd og mindre vadefugler. Gjedda er en svært hurtig fisk som kan gjøre lynraske utfall mot byttedyr. Den er derimot ikke en særlig utholdende svømmer og står derfor ofte rolig i vegetasjonen og venter på at et passende bytte skal komme forbi. Om vinteren trekker gjeddene ofte ut på dypere vann. Gytetiden er i periode april-mai.

Økonomisk betydning

[rediger | rediger kilde]

Gjedde er en god matfisk, og i Sverige fanges det årlig ca. 3000 tonn. Den er også en populær sportsfisk.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 6. april 2023. Besøkt 6. april 2023. 
  2. ^ a b Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (5. juni 2018). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for gjedde Esox lucius som SE for Norge»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 6. april 2023. 
  3. ^ Espen Lund. 2007. Fremmed fisk i to fylker: Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland. Side 31. Naturkompetanse AS. ISBN 82-8110-019-2
  4. ^ Berg, Magnus: Det norske lakse- og innlandsfiskets historie. Oslo: Universitetsforlaget, 1986.
  5. ^ Trygve Hesthagen, Odd Terje Sandlund (desember 2016). «Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk – en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016» (PDF). Norsk institutt for naturforskning. 
  6. ^ «Gjedde (spredt i Norge) Esox lucius». Fremmedartsvurdering 2007. Artsdatabanken. Besøkt 3. mars 2020. 
  7. ^ Geir Aspheim. 2003. ...og Norges største gjedde?. Ringerikes Blad. Besøkt 21. mars 2008
  8. ^ Villmarksliv, norske sportsfiskerekorder. Besøkt 12.06.2018
  9. ^ «Ringsaker Blad - Gjedda på snaut 20 kilo dro gummibåten en time etter seg». www.ringsaker-blad.no (på norsk). Besøkt 28. juli 2017. 
  10. ^ a b Ukjent forfatter. Pike Records. Pike Angler's Club of Great Britain Arkivert 5. april 2008 hos Wayback Machine.. Besøkt 1. april 2008
  11. ^ Esox lucius. World Records Freshwater Fishing. Besøkt 31. juli 2017
  12. ^ Warner, Dick (17. februar 2014). «When huge pike ruled our rivers». Irish Examiner (på engelsk). Besøkt 3. april 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy