Hopp til innhold

Hønsefugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hønsefugler
Nomenklatur
Galliformes
Temminck, 1820
Populærnavn
hønsefugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OverordenAnde- og hønsefugler
Økologi
Antall arter: 307
Habitat: oppholder seg dels på bakken, dels i trær
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Hønsefugler (Galliformes) er en orden som tilhører gruppen ande- og hønsefugler (Galloanserae) og består av fem familier. Hannen kalles hane, hunnen høne og avkommet kylling. Gruppen teller cirka 307 arter.

Tidligere regnet man sju familier til denne gruppen, men Wang et al. (2013) plasserer de to tidligere familiene Meleagrididae (kalkunfamilien) og Tetraonidae (skoghønsfamilien) under Phasianidae (fasanfamilien).[1] Dette støttes også av del Hoyo & Collar (2014).[2]

Evolusjon

[rediger | rediger kilde]

For omkring 77,1 (± 2,5) millioner år siden separerte Galloanserae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Galliformes (hønsefugler), den andre ledet til Anseriformes (andefugler).[3].[4]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World og HBW Alive,[2] som blant annet bygger på Wang et al. (2013).[1]

Treliste

Nåtidsfuglenes basale klader i etterkomertreet under er i henhold til Sibley & Ahlquist (1990).[5] Inndelingen støttes i hovedtrekk av nyere forskning med genom, jfr. Jarvis et al. (2014).[6] Det er imidlertid nå klart at Notopalaeognathae er søstergruppen til strutsefuglene (Struthioniformes).

   Aves/Neornithes   
   Palaeognathae   

Struthioniformes



Notopalaeognathae



   Neognathae   
 

Neoaves


   Galloanserae   

Anseriformes



Galliformes






Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, 1990[7], inkludert Mesitornithiformes, som er omdiskutert med hensyn til plassering.

   Neornithes   
   Palaeognathae   

Struthioniformes



Tinamiformes



   Neognathae   
 

Neoaves


 

Mesitornithiformes


   Galloanserae   

Anseriformes


   Galliformes 

Phasianidae



Cracidae



Megapodiidae



Numididae



Odontophoridae







Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Wang N, Kimball RT, Braun EL, Liang B, Zhang Z (2013) Assessing Phylogenetic Relationships among Galliformes: A Multigene Phylogeny with Expanded Taxon Sampling in Phasianidae. PLoS ONE 8(5): e64312. DØI:10.1371/journal.pone.0064312
  2. ^ a b Josep del Hoyo, Nigel J. Collar. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1 - Non-passerines, 904 sider, publisert i juli 2014. ID:ILCHK01 ISBN 978-84-96553-94-1
  3. ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
  4. ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material Arkivert 16. desember 2009 hos Wayback Machine.. Besøkt 2012-08-03
  5. ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
  6. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  7. ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy