Halmvepser

halmvepser
	Hartigia linearis
	Nomenklatur
	Cephidae
	Populærnavn
	halmvepser
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Vepser
Underorden	Plantevepser
	Økologi
Antall arter:	150 i verden ; 9 funnet i Norge
Habitat:	gressenger, kornåkrer
Utbredelse:	den nordlige halvkule
	Inndelt i
	Athetocephinae; Cephinae;

Halmvepser hører til blant plantevepsene og er en overfamilie innen ordenen vepser. De finnes på steder der gress og korn vokser. Larvene lever av å gnage i stilken og stammen til ulike planter. Livssyklusen er vanligvis ett år.

Utseende

Halmvepser er mellom 4 og 26 millimeter lange. Men de fleste artene er under 14 millimeter lange. Kroppen er slank, uten en innsnørt «midje». Fargen er vanligvis mørk, svart, men flere arter har gule flekker og bånd på bakkroppen. Hunnen har et kort, men kraftig eggleggningsrør.

Vingene er klare eller svakt røykfarget. Vingemerket og årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 4 og 25 millimeter.

Hodet er like bredt som brystet. Pannen er vanligvis skinnende (blank). Antennene er trådformet og har mellom 16 og 30 ledd.

Larvene er lange og slanke, uten bukføtter.

Levevis

Halmvepser finnes på gressenger og kornåkrer, steder der larvene kan utvikles. Flygetiden er tidlig om sommeren.

Hunnen legger eggene rett på næringsplanten. Plantevepser skjærer et snitt i plantens stilk, hvor hun plasserer egget. Stilken lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever av å gnage seg nedover inne i stilken på gress og korn. Noen arter lever i tynne stammer på busker.

Halmvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppestadiet finner sted inne i stilken på planten og puppeperioden varierer etter temperaturen.

Skadedyr

Enkelte arter av halmvepser er skadedyr på korn.

Utbredelse

Halmvepser finnes hovedsakelig på den nordlige halvkule. Finnes også i Norge

Systematisk inndeling

Halmvepser (Cephidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Cephoidea er av søstergruppene^[1] til stilkvepsene, slik at stilkvepsene stammer fra plantevepsene.

Treliste

Vepser (Veps, humler og maur) (Hymenoptera)
- delgruppe plantevepser (Symphyta) parafyletisk gruppe
  - overfamilie Cephoidea
    - familie halmvepser (Cephidae)
      - delgruppe Athetocephinae
        slekt Athetocephus Benson, 1946
      - delgruppe Cephinae
        slekt Janus Stephens, 1835
        Janus luteipes (Lepeletier, 1823) - finnes i Norge
        
        slekt Hartigia Schiødte, 1838
        Hartigia xanthostoma (Eversmann, 1847) - finnes i Norge
        
        Hartigia linearis (Schrank, 1781)
        
        Hartigia nigra (Harris, 1776)
        
        slekt Cephus Latreille, 1802
        Cephus brachycercus Thomson, 1871 - finnes i Norge
        
        Cephus cultratus Eversmann, 1847
        
        Cephus fumipennis Eversmann, 1847
        
        Cephus nigrinus Thomson, 1871 - finnes i Norge
        
        Cephus pygmeus (Linnaeus, 1767) - finnes i Norge
        
        Cephus brachycercus Thomson, 1871
        
        Cephus spinipes (Panzer, 1801) - finnes i Norge
        
        slekt Trachelus Jurine, 1807
        Trachelus troglodyta (Fabricius, 1787) - finnes i Norge
        
        slekt Calameuta Konow, 1896
        Calameuta filiformis (Eversmann, 1847) - finnes i Norge
        
        Calameuta pallipes (Klug, 1803) - finnes i Norge
        
        Calameuta filum (Gussakovskij, 1935)

Referanser

^ Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

Kilder

Lønnve, Ole J. 2007. The sawfly Janus luteipes (Lepeletier, 1823) (Hymenoptera, Cephidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 54: 49-50.
Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
Halmvepser – www.nic.funet.fi/
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [1]

Eksterne lenker

(en) Halmvepser i Encyclopedia of Life
(en) Halmvepser i Global Biodiversity Information Facility
(no) Halmvepser hos Artsdatabanken
(sv) Halmvepser hos Dyntaxa
(en) Halmvepser hos Fauna Europaea
(en) Halmvepser hos Fossilworks
(en) Halmvepser hos ITIS
(en) Halmvepser hos NCBI
(en) Kategori:Cephidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cephidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norges veps, maur, humler og bier – foreløpig bare om maur.
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

[1] Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

[1]