Han Aidi
| Han Aidi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24 f.Kr.[1] Heze | ||
| Død | 15. aug. 1 f.Kr.[2] Xi'an | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Keiserinne Fu | ||
| Partner(e) | Dong Xian | ||
| Far | Liu Kang | ||
| Nasjonalitet | Han-dynastiet Det vestlige Han-dynasti[3] | ||
Keiser Āi av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢哀帝; forenklet kinesisk: 汉哀帝; hanyu pinyin: Hàn Āidì; 27-1 f.Kr.), født Liú Xīn (劉欣), tempelnavn Xiàoāi (孝哀), var den trettende keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 7 til 1 f.Kr. Han ble gjort til keiser da han var tjue år gammel, siden han hadde blitt gjort til sin onkel, Han Chengis arving, da Chengdi selv var barnløs.[trenger referanse]
Folket og embetsmennene hadde først forventninger til den nye keiseren, siden han (så vel som Chengdi) ble regnet for å være intelligent, artikulert og dyktig.[trenger referanse] Det viste seg derimot at under keiser Āi ble korrupsjonen enda mer utbredt, og folket ble påført høye skatter.[trenger referanse] I tillegg ble keiser Āi i stor grad kontrollert av sin bestemor, konkubine Fu, som hadde vært hans bestefar Han Yuandis konkubine, som nå, upassende, krevde tittelen storenkekeiserinne, selv om hun aldri før hadde vært keiserinne og derfor ikke egentlig kunne få denne tittelen, og dette førte til den enestående situasjonen i Kinas historie hvor fire kvinner samtidig hadde tittelen enkekeiserinne: keiserinne Wang (Yuandis keiserinne, Chengdis mor), keiserinne Zhao Feiyan (Chengdis keiserinne), Fu og konkubine Ding (Āidìs mor).[trenger referanse]
Fus kontroll over politikken varte helt fram til hennes død i 2, og på grunn av sjalusien fra konkubine Feng Yuan, en av Chengis andre konkubiner (og dermed en rival) og bestemora til Āidis etterfølger Han Pingdi, ble Feng Yuan beskyldt for hekseri og tvunget til å begå selvmord.[trenger referanse] I keiser Āis regjeringstid mistet også Wáng-klanen (keiserinne Wangs klan) mye av sin politiske makt, og medlemmer av Fu- og Ding-klanene ble innsatt i deres stillinger, noe som ironisk nok førte til at folket, som opprinnelig ikke likte wángene særlig godt, ønsket at disse fikk tilbake sin makt siden de forbant fratakelsen av makten fra wángene med administrasjonsudugeligheten under keiser Āi.[trenger referanse] En av Āidìs dårlig mottatte beslutninger var at han fikk myrdet sin statsminister Wang Jia (ikke beslektet med Wáng-klanen nevnt ovenfor) for at Wang Jia hadde kritisert ham, noe som fikk ham til å fremstå tyrannisk.[trenger referanse] Keiser Āis manglende evner brøt ned folkets bilde av administrasjonen, og kom til å føre til Wang Mangs maktovertagelse kort tid etter Āi døde i 1.[trenger referanse]
Keiser Āi var også berømt for sin homoseksuelle legning. Tradisjonelle historikere har beskrevet forholdet mellom keiser Āi og Dong Xian som et homoseksuelt kjærlighetsforhold.[trenger referanse] Under keiser Āi ble Dong Xian øverstkommanderende for hæren, men etter Āidìs død ble han tvunget til å begå selvmord.
Æranavn
[rediger | rediger kilde]- Jìanpíng (建平) 6 – 3
- Yúanshòu (元壽) 2 – 1
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Josef Guter: Lexikon zur Geschichte Chinas. Sieben Jahrtausende im Überblick. Marix-Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-40-1.