IEEE 802.11

IEEE 802.11 er en radioteknisk betegnelse på en serie med standarder for trådløse, lokale radionett i frekvensbåndene 2.4, 3.6 og 5 GHz. De mest populære er IEEE 802.11b og 802.11g-standardene, som bygger på den originale IEEE 802.11-1997-standarden. Den originale standeren var den første trådløse nettverksstandarden, mens IEEE 802.11b var den første allment aksepterte. Den ble etterfulgt av IEEE 802.11g og 802.11n. Andre standarder i familien (c-f, h, j) er tjeneste-endringer og utvidelser, eller rettelser til de tidligere spesifikasjonene.

IEEE 802.11b og 802.11g benytter 2,4 GHz ISM-båndet. På grunn av dette valget av frekvensbånd, kan 802.11b- og g-utstyr tidvis lide av forstyrringer fra mikrobølgeovner, trådløse telefoner og Blåtann-enheter. IEEE 802.11b og 802.11g benytter direktesekvensielt spredt spektrum (DSSS), respektivt ortogonal frekvens-divisionsmultiplexing (OFDM), som begge er robuste mot støy og interferens. OFDM er spesielt robust mot multibaneinterferens. IEEE 802.11a benytter 5 GHz U-NII-bånd, som har minst 23 ikke-overlappende kanaler, istedenfor 2,4 GHz ISM-frekvensbåndet, hvor tilstøtende kanaler overlapper. Bitfeilraten (BER) varierer noe med frekvensområdet

Det varierer fra land til land hvilken del av radiospektret som blir benyttet av 802.11. Frekvensene som benyttes av kanalene én til seks av 802.11b og 802.11g faller innenfor 2,4 GHz amatørradiobåndet. Lisensierte amatørradiooperatører kan operere 802.11b / g enheter i samsvar med del 97 av FCC-reglene og forskrifter med økte effekt, men ikke med kommersielt innhold eller kryptering.

Standarder i IEEE 802.11-familien

Standard	År	Omtal
802.11	1997	Grunnstandarden, opp til 2 Mbit/s både via radio i 2,4 GHz ISNE-båndet og IR.
802.11a	1999	Videreføring av 802.11 med opp til 54 Mbit/s via radio i UNII-båndet (5GHz).
802.11b	1999	Videreføring av 802.11 med opp til 11 Mbit/s via radio i 2,4 GHz ISM-båndet. Enkel og billig teknologi, første standard som oppnådde kommersiell suksess.
802.11c	2001	Videreutviklet del av IEEE 802.11d.
802.11d	2001	Standard der aksesspunktet annonserer landkode slik at klienter kan tilpasse seg til landets lovlige radiokanaler.
802.11e	2005	QoS, ressurstildeling av bredbånd avhengig av innhold. WMM (Wireless Multi Media) er en del av dette.
802.11f	2003	IAPP, standard for kommunikasjon mellom aksesspunkter. Trukket tilbake i 2006.
802.11g	2003	54 Mbit/s, i 2,4 GHz ISM-båndet], bakoverkompatibel med 802.11b. Tilbyr det beste fra 802.11a og 802.11b.
802.11h	2004	Standard for dynamisk valg av frekvens og avgrensning av utgangseffekten for å oppfylle reglene for 5 GHz-båndet i Europa.
802.11i	2004	Trygghet for kontroll av tilgang og kryptering av 802.11, WPA2 er en del av denne standarden.
802.11j	2004	Jamre tilpassing for frekvens-oppdelingen i Japan.
802.11k	2007?	Radioforbedringer med energisparing, under utvikling.
802.11l		Reservert, kommer ikke til å bli tatt i bruk. Trolig pga. IEEE 802.111 .
802.11m		Underlagt dokumentasjon for 802.11-familien, under utvikling.
802.11n	2009?	Opp til standardisering. Skal gi "Ethernet-kapasitet", dvs 100 Mbit/s, og lengre rekkevidde med uendret utsendt effekt. Benytter blant annet flerantenneteknikk, MIMO. Mulig å kjøpe produkt allerede i dag, såkalt draft-n, som kan oppgraderes til endelig standard når denne er ferdig.
802.11o		Reservert, kommer ikke til å bli brukt. Trolig pga. IEEE 802.110 .
802.11p	2008?	Wireless Access for Vehicular Enviroment (WAVE).
802.11q		Reservert, kommer ikke til å bli brukt. Trolig pga. IEEE 802.1q.
802.11r	2007?	Rask tilkobling («reassociation»).
802.11s	2008?	#ESS mesh-nettverk.
802.11t	2008?	Wireless Performance Prediction (WPP), anbefalt for test og måling.
802.11u	20??	Internetworking med andre nett som GSM og WiMAX, under utvikling.
802.11v	20??	Standard for å tillate konfigurasjon av klienter.
802.11w	20??	Vernestandard for å tillate konfigurasjon av klienter.
802.11x		Reservert, kommer ikke til å bli brukt. Trolig pga. IEEE 802.11x benyttes som navn på alle 802.11 .
802.11y	20??	3650-3700 spesialstandard for USA.