Ilemi-triangelet

Ilemi-triangelet omfatter det nordvestlige hjørnet av Turkanasjøen

Ilemi-triangelet er et omstridt område Øst-Afrika. Det er anslått til å utgjøre et areal på mellom 10 320 og 14 000 km². Det har navn etter anuak-høvdingen Ilemi Akwon, og både Sør-Sudan og Kenya påberoper seg området. Det grenser også til Etiopia. Til tross for at området også benyttes av folkegrupper fra Etiopia, har ikke landet gjort krav på dette, og støttet det sudanske kravet om området i traktater fra 1902, 1907 og 1972.

Kenya har nå de facto kontroll over området. Striden om området stammer fra en upresis formulering i en traktat fra 1914 som ville sikre fri bevegelse for nomadiske gjetere fra turkana-folket som tradisjonelt har benyttet området som beitemark. Det er antatt at det er marginale muligheter å økonomisk kunne utnytte området, samt de sudanske konfliktene de siste tiårene er begge faktorer som har bidratt til at det ikke er funnet noen løsning for området.

Historie

Kart over Ilemi-triangelet som viser «Maudlinjen» (rosa) fra 1902, «den røde linjen» fra 1938, «den blå linjen» fra 1947 og den sudanske linjen for grensepatrulje (grønn) fra 1950

Ilemi-triangelet på ulike kart

Et topografisk kart fra 1978

Sørøst for området, hadde den etiopiske keiser Menelik II opprinnelig gjort krav på Turkanasjøen og foreslo en grense mot britene som skulle gå fra den sørlige enden av innsjøen og østover til Indiahavet. Men denne grensen ble trukket nordover da de britiske og etiopiske myndighetene undertegnet en traktat i 1907, og denne ble bekreftet gjennom en traktat mellom Etiopia og Kenya i 1970.

Den etiopisk-sudanske grensen ble kalt «Maudlinjen» etter at denne ble overvåket av kaptein Philip Maud fra Royal Engineers i perioden 1902-1903. Denne ble tatt inn i den britisk-etiopiske traktaten av 6. desember 1907, mellom Etiopia og Britisk Øst-Afrika. Selv om denne traktaten ikke er presis med hensyn til hvor grensen er trukket, gjorde den det imidlertid klart at hele Ilemi ble plassert på den sudanske siden av den etiopisk-sudanske grensen.

I 1914 sørget grensekommisjonen Uganda-Sudan Boundary Commission for at Sudan fikk adgang til Turkanasjøen gjennom den nå uttørkede Sandersonbukta i det sørøstlige hjørnet av Ilemi. Etter første verdenskrig bevæpnet etiopierne nyangatom-folkene og dassanech-folkene, noe som førte til at tidligere raid mot turkana-folkene utviklet seg til større slag med flere hundre døde.

1920-årene

I april 1924 ble representanter for Sudan, Uganda og Kenya enige i byen Kitgum i Uganda om at Sudan skulle overlevere noe område nord for grensen fra 1914 til enten Kenya eller Uganda, for at disse skulle gi beskyttelse til turkana-folket. Imidlertid hadde britene et fellesstyre av Sudan og Egypt, og ville ved gjennomføringen av denne avtalen ikke presse Egypt til å overgi sudansk territorium siden relasjonene var ganske dårlige etter at den britiske generalguvernøren i Anglo-egyptisk Sudan, Lee Stack hadde blitt drept i Kairo 19. november 1924.

I 1928 godtok Sudan mot en økonomisk godtgjørelse at kenyanske militære enheter krysset grenselinjen fra 1914 for å beskytte turkana-folknene mot nyangatom-folkene og dassanech-folkene. I 1929 begynte Kenya å subsidiere Sudan for å okkupere området, men ønsket ikke å videreføre dette da det ikke var noen økonomisk mulighet til å utnytte dette. I 1931 ble enighet om at Sudan skulle støtte Kenya i å okkupere området.

1930-årene

I 1931 ble «den røde linjen», også kalt Glenday-linjen trukket opp som nordligste grensen for turkana-folkenes beiteområde, noe som kom som en følge av en rekke avtaler mellom generalguvernøren i Sudan og guvernøren i Kenya.

Etter det italienske angrepet på Etiopia i 1936, gjorde Italia krav på Ilemi-triangelet. En felles sudansk-kenyansk oppmålingsgruppe i 1938 tegnet opp en demarkasjonslinje, nær den tidligere «røde linjen», kalt Glenday-linjen fra få år tidligere. Den nye «røde linje», også kalt Wakefield-linjen markerte den nordlige grensen for turkana-folkets beitemark.

Mens både Egypt og Storbritannia aksepterte denne nye «røde linjen», aksepterte ikke Italia denne. Den italienske okkupasjonen gikk ut over nyangatom-folkene og dassanech-folkene og disse ønsket å styrke sin stilling gjennom angrep mot turkana-folkene. Flere hundre turkana ble drept i et angrep i juli 1939, men italienerne ga opp sitt krav på området, og tillot britene å svare på angrepet med et flyangrep mot nyangatom-folkene og dassanech-folkene med Royal Air Force.

1940-årene

Britiske styrker fra King's African Rifles okkuperte Ilemi i 1941 etter den britiske invasjonen av Etiopia under andre verdenskrig. De britiske styrkene passerte gjennom Ilemi på vei til det sørvestlige Etiopia. I 1944 trakk det britiske Foreign Office en «blå linje» som gikk noe lenger nord enn «den røde linjen».

1950-årene

I 1950 etablerte Sudan deres egen patruljelinje ytterligere lenger nordvest inn i Sudan, hvor de nektet kenyanske og etiopiske gjetere og nomader å komme inn vest for denne, men ga opp området øst for denne linjen. Imidlertid slo den kenyanske-sudanske avtalen fast at denne patruljelinjen og var noen internasjonal grense og påvirket ikke suverenitetsspørsmål, og Kenya ble fortsatt betalt for å patruljere sudansk territorium.

Det kom til kamper i årene mellom 1949 og 1953 da Sudan forsøkte å holde nyangatom-folk bak denne linjen. Etter at Sudan ble uavhengig i 1956, administrerte ikke Sudan Ilemi eller andre deler av den sørlige delen av landet på grunn av borgerkrigen i området.

1960 og 1970-årene

I 1967 innledet president Jomo Kenyattas administrasjon forsøk på å få britene med på å støtte en innlemmelse av triangelet til Kenya. Britene svarte ikke på dette og forsøket endte uten resultater. Spørsmålet ble mindre sentralt for de følgende kenyanske myndighetene, som aksepterte status quo og deres de facto kontroll, selv om deres innflytelse i området ble mindre etter at Det sudanske folks frigjøringsbevegelse fikk sterkere posisjon i området.

I 1964 bekreftet Kenya og Etiopia deres felles grense, og slo fast kenyansk kontroll over Namuruputh, beliggende rett sør for det sørøstlige hjørnet av triangelet. En grenseendring i 1972 mellom Sudan og Etiopia avklarte ikke spørsmålet om Ilemi, da Kenya ikke var en del av avtalen, men bekreftet at Etiopia ikke hadde noen krav på Ilemi-triangelet.

I 1978 begynte Kenya ensidig å anse turkana-folkets beitegrense, «den røde linjen» fra 1938, Wakefield-linjen, som internasjonal grense mellom Kenya og Sudan.

Fra 1900-årene og i dag

I 1990-årene utstyrte Etiopia dassanech-folkene med Kalasjnikov automatvåpen, noe som kan ha vært et svar på at kenyanske myndigheter bevæpnet turkana-folkene i 1978. Fra 1960-årene hadde kenyanske kart markert «den røde linjen» som landets offisielle grense, i stedet for en tidligere prikket grense. Senere kart har markert den sudanske patruljelinjen fra 1950 som landets grense. Det var et spørsmål om en hemmelig avtale var inngått mellom Kenya og Sør-Sudan om å tillate Kenya å administrere dette området, som gjengjeld for den støtten frigjøringsbevegelsen fikk under borgerkrigen i Sudan. I de senere tiårene har de involverte landene vært opptatt av andre og mer presserende saker, slik at det ikke har funnet noen løsning på dette spørsmålet.

Etter at Sør-Sudan ble uavhengig i 2011, da det gamle sudanske kravet på Ilemi-triangelet blitt overført til den nye regjeringen i Juba.

Eksterne lenker

• (en) Ilemi Triangle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Faglig artikkel om triangelet
• (en) Artikkel i Sudan Tribune som hevder at det kenyanske kravet er svakt Arkivert 6. juli 2019 hos Wayback Machine.
• (en) Ilemi Triangle, Robert O. Collins, Uni of California

Autoritetsdata