Internasjonal handel
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Internasjonal handel er utvekslingen av varer og tjenester på tvers av landegrenser. I de fleste land er internasjonal handel en vesentlig del av bruttonasjonalprodukt (BNP). Mens internasjonal handel har eksistert i mesteparten av vår historie (se silkeveien), har omfanget blitt stadig større i de seneste hundreår. Parallelt med dette har den internasjonale handelen fått større betydning, økonomisk, sosialt og politisk. Hovedsakelig på bakgrunn av industrialisering, avansert transport, globalisering, multinasjonale selskaper og outsourcing. Man kan faktisk anta at termen globalisering kommer av den økte forekomsten med internasjonal handel.
Internasjonal handel er også en gren av økonomi, som sammen med internasjonal finans er den vitenskapelige gren som kalles internasjonal økonomi.
Reguleringer av internasjonal handel
[rediger | rediger kilde]Tradisjonelt ble handel regulert gjennom tosidige avtaler mellom to nasjoner. Troen på merkantilismen medførte at man i mange hundreår hadde høye tollmurer og andre hindre for internasjonal handel. I det nittende århundre og da spesielt i Storbritannia oppstod det en kunnskap om frihandel. Dette tankesettet har stort sett dominert tenkningen i vestlige land siden. I årene siden andre verdenskrig har multilaterale avtaler som GATT og World Trade Organization forsøkt å skape en globalt regulert handelsstruktur.
Ingen land kan møte alle behov til sitt folk, så alle land deltar i internasjonal handel.
Under nedgangskonjunkturer er det ofte et sterkt hjemlig press for å øke tollsatsene for å "beskytte" hjemlige industrier. I nesten hele verden økte tollsatsene markert under den store depresjonen på 1930-tallet, og mange mener dette forsterket depresjonens varighet og styrke.
Risikoer ved internasjonal handel
[rediger | rediger kilde]Risikoene med internasjonal handel kan deles i to hovedgrupper:
Kommersiell risiko
[rediger | rediger kilde]- risiko med insolvens for kjøper
- risiko med langvarig å ikke oppfylle sin gjeldsplikt
- risiko med ikke-akseptanse
Politisk risiko
[rediger | rediger kilde]- risiko for kansellering eller ikkefornying av eksport- eller importlisenser
- krigsrisiko
- risiko med ekspropriasjon eller konfiskasjon
- risiko for importforbud etter utskiping av gods
- overføringsrisiko – innføring av vekslingskontroll i importørens land
Reduksjon av risiko: EBR
[rediger | rediger kilde]For å gjøre handel over landegrensene tryggere er det de senere årene etablert et internasjonalt registersamarbeid, EBR (European Business Register). Dette er et europeisk nettverk for utveksling av foretaksopplysninger. EBR gjør offisiell informasjon om europeiske selskaper tilgjengelig online over hele Europa, på tvers av barrierer som kan oppstå som følge av forskjeller i språk, teknologi og lovgivning o.l. På denne måten kan både kjøper og selger enkelt skaffe opplysninger om sin potensielle handelspartner.