Ismaël Boulliau
| Ismaël Boulliau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ismaël Boulliaud, Ismael Bullialdus 28. sep. 1605[1][2][3]  Loudun (Kongeriket Frankrike)[2][4] | ||
| Død | 25. nov. 1694[1][2][4][3] (89 år) Paris (Kongeriket Frankrike)[2][4] | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, matematiker, bibliotekar, katolsk prest, fysiker | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike[4] | ||
| Medlem av | Royal Society (1667–) | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1667)[5] | ||
| Arbeidssted | Q61782246 (1632–1657)[2] Jacques-Auguste de Thou (1657–1666)[2] Q2983763 (1666–1689)[2] St. Victor-klosteret (1689–1694)[2] | ||
| Fagfelt | Astronomi | ||
Ismaël Boulliau, latinisert Bullialdus (født 25. september 1605 i Loudun i Frankrike, død 25. november 1694 i Paris) var en fransk matematiker og astronom og katolsk prest. Han befattet seg også med historie, teologi, klassiske studier og filologi.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Da han var 21 år gammel konverterte Boulliau fra kalvinismen til katolisismen. Han ble i en alder av 26 år ordinert til prest. I 1632 ble han bibliotekar ved Bibliothèque du Roi i Paris sammen med brødrene Pierre og Jacques Dupuy.
I 1657 ble han sekretær til den franske ambassadør i Holland.[trenger referanse]
I de siste fem årene av sitt liv var han prest ved abbediet St. Victor i Paris.
Fader Boulliau var venn med Pierre Gassendi, Christiaan Huygens, Marin Mersenne og Blaise Pascal.[trenger referanse] Han støttet Galileo Galileis og Nicolaus Copernicus' oppfatninger.[trenger referanse]
Boulliau var en av de første som observerte den variable stjernen Mira, hvis middelperiode han også bestemte til 333 dager. Disse undersøkelser publiserte han i 1667 i skriftet Ism. Bullialdi ad astronomos monita duo...
Han fremstod i sin lærebok Astronomia philolaica (1645) som en forkjemper for det kopernikanske system mot det keplerske.[trenger referanse]
I Astronomia philolaica presenterte han fjorten hovedformodninger om planetene:[trenger referanse]
- Planeter har en engel bevegelse langs en enkel linje.
- Planetariske revolusjoner (omdreininger) er like, perpetuelle, uniforme.
- De turde være regulære revolusjoner eller bestående av regulære revolusjoner.
- De kan bør være sirkulære,
- eller bestående av sirkler.
- Bevegelsen må følge et likhetsprinsipp.
- Ettersom det må innrømmes en viss ulikhet, må zodiacs sentrum være referansepunktet for ulikheten.
- Dette punkt må være Solen.
- Halvparten av ulikheten må attribueres eksentrisitet, den andre en annen årsak som gjør planeten senere ved aphelion, mindre langfsom ved perihelion, uten å forstyrre bevegelseslikheten eller transponere den ril et annet sted, det være seg sirkelen eller overflaten.
- Når planeten når den beveger seg fra aphelion kommer til kvadratur på den samme overflate, med damme bevegelse, turde den være annerledes fra den tilsynelatende bevegelse av den første ulikhet helt eller nesten komplett; men fordi den andre del [av likheten] er på grunn av distansen [mellom] sirklene, må den planetariske bevegelses sentrum være mellom punktene for den sanne og den tilsynelatende bevegelse.
- Ettersom den like bevegelse i første kvadrant er større enn den tilsynelatende bevegelse, må den delen av bevegelsen være større, slik at den beskrevne buen fra første kvadrant til perihelion mot perihelion må være større enn den første.
- All revolusjon består av sirkulære deler; det samme er sant for hver del.
- Lik befegelse er uniform; således korresponderer bevegelsen som kommer fra aphelion med de større parallellsirkler, som tiltart fra aphelion til perihelion. Denne like bevegelse korresponderer ikke med nioen enkeltsirkel men til en rekke ulike sirkler til hvilke den tilsynelatende bevegelse inkluderer alle sirkler på samme overflate. Bevegelsen må også være ekdentrisk og inklinert.
- Disse sirkler følger hverandre i en kontinuerlig erie og er alle parallelle; de verken overlapper eller innlemmer hverandre; den tilsynelatende bevegelse denner en solid overflate med større og mindre sirkler.
Verker
[rediger | rediger kilde]- 1638: De natura lucis
- 1639: Philolaus
- 1644: Expositio rerum mathematicarum ad legendum Platonem utilium, oversettelse av Theon av Smyrna
- 1645: Astronomia philolaica
- 1657: De lineis spiralibus
- 1667: Ad astronomos monita duo
- 1682: Opus novum ad arithmeticam infinitorum
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Complete Dictionary of Scientific Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Ismaël Bullialdus, SNAC Ark-ID w6fb57x6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 124621511, besøkt 14. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hatch, Robert (1982). The Collection Boulliau. Philadelphia: American Philosophical Society. s. xxiii-lxxiii. ISBN 0-87169-984-2.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nellen, H. J. M.: Ismaël Boulliau (1605-1694), astronome, épistolier, nouvelliste et intermédiaire scientifique, Studies of the Pierre Bayle Institute Nijmegen (SIB), 24, APA-Holland University Press, 1994. ISBN 90-302-1034-6.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (sv) Boulliau, Ismael i Nordisk familjebok (2. utgave, 1905)