Isolerende språk
- Må ikke forveksles med isolerte språk.
Isolerende språk, også omtalt som analytiske språk, kjennetegnes ved at orda i liten grad tar bøyningsendelser eller avledningssuffikser.
I sin reneste form betyr det at alle ord bare består av ett morfem. Flertall må da f.eks. markeres ved et eget ord for «mange», mens verbalhandling i fortid angis ved å tilføye et ord for «da».
Klassisk kinesisk og vietnamesisk er eksempler på forholdsvis rent isolerende språk.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Finegan, Edward (24. april 2007). Language: Its Structure and Use (på engelsk). Cengage Learning. ISBN 978-1-4130-3055-6.